her er min historie

scorp79

Blir kjent med forumet
jeg har 2 flotte gutter på 10 og 2 år,æ å min sam bestemte oss og ble gravide igjen å full klaff etter 2 måndes prøving ble gravid i april i år vi glædet oss enormt til dette barnet....ukene gikk å symtomene va kraftige som var en deili følelse...til en dag da dem forsvant..æ tengte ikke så mye over det,kansje bare at d stabiliserte sæ...ukene fortsatte å gå...men en angst om at d gikk galt...vi var kommet et uke 12 og jublet for nu var vi sikker.....trudde vi..uke 13 begynte æ å blø litt,dro til legen fikk ul og der viste d at d ikke var <3 lyd....sorgen tok oss med det samme...ventetiden til abort dag va ubeskrivelig tøff.....2 dager etter beskjeden begynte æ å blø masse å dro på sykehuset med en gang,da aborterte æ,men måtte alikavell dagen etter til utskrapning.....det var 3 grusomme dager.. dem fant ut at fostert var 8 uker men æ va i uke 13 i svangerskapet å det hadde bare død å ble liggene der i ukene etter på..............etter vi hadde kommet oss over dette begynte vi igjen ble gravid månen etter og var lykkelige igjen men det skulle ikke vare lenge..mistet igjen  i uke 4 var ikke å vondt denne gang med at d var så tidlig ...men sorgen tok oss igjen....nu sitter æ her og har testet positiv igjen etter sa for litt over 1 måne siden er lykkeli ,men så utruli redd for at også denne lille spiren ikke vil komme til jorden:(
 
Uff, dere har opplevd mye på kort tid :/ håper at spiren sitter nå og at du kan gå et fullt svangerskap uten bekymringer. Har selv mistet for mange år siden, men frykten er der enda. Håper du gror deg fast her nå i april ;) lykke til og gratulerer så masse :D
 
takk:)håper så inderli at d går bra denne gang:)
 
Masse lykke til! Håper spiren deres holder seg fast!
 
off, det va mye på kort tid.... sender dere mange varme tankeremoticon håper spiren sitter denne gang...gratulerer så mye!!emoticon
 
Heia. Dette var mye på en gang for dere :(  Men du skal vite att du er ikke alene her inne å føle att du er redd for å miste, men vi måå bare prøve å tenke positivt. For ja det kan gå den feil veien, men det kan også gå den RETTE veien. Det var en lege som sa att det var best å være positiv og glad i begynnelsen av ett svangerskap å tenke positivt! Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, men av og til så bare begynne jeg å tenke på det igjen, men da går jeg å gjør noe i huset eller sykler elr noe slikt- slik att jeg glemmer det igjen. Viktig å ikke tenke så mye på att det kan gå galt igjen. For det kan rett og slett gå den rette veien vettø, og det vet du siden du har to barn fra før av , så du vet nå att du kan få barn   Men jeg forstår deg veeldig godt, men det er ikke sunt for deg eller spiren å tenke att det vil gå galt. Men jeg vet att det er veldig vansklig å ikke tenke på det når man har mistet. Men vi løt bare prøve! For mister man så løt man bare ta sorgen då, og ikke ta den på forhånd!   Sender deg en kjæmpeklem, og håper du ikke tar dette innlegg på feil måte! 
 
Det var trist å høre at dere mistet spiren. Vi krysser fingrene for at denne sitter hele veien til mål ! Må tenke positivt!
 
Skjønner godt at du er redd ja. Så håper så inderlig at alt skal gå deres vei denne gangen.
Vi krysser fingrene for deg!!
 
håper virkelig at det går bra denne gangen. Masse lykke til..
 
Back
Topp