matmor
Betatt av forumet
Det hele startet med at jeg skulle på svangerskapskontroll, det var onsdag og jeg følte meg i helt grei form. Var litt sliten siden vi dreiv på å flytta i ny leilighet.
Da jeg kom inn døra hos Jordmor var det første hun gjorde å sjekke urin og blodtrykk, deretter kjørte hun meg rett på sykehuset. Da jeg kom dit sjekka de blodtrykket etter at jeg hadde slappa av en time, da det ikke var gått ned ble det bestemt at jeg skulle sendes til Sandnessjøen siden det ikke var flyvær her. Stakkar sambo, kom 10 min før ambulansepersonellet kom å henta meg, han forsto ikke hva som foregikk.
Siden jeg ikke hadde med meg noen ting eller bagen pakka så sendte jeg sambo hjem for å hente klær. Han og pappa kom utover til Sandnessjøen med bagen. Ble sendt videre til Bodø, var ikke fremme før i 22 tiden.
Dagen etter fikk jeg lungemodnings sprøyte, de tok blodprøver, sjekka urin osv, fikk ikke gjøre noe annet enn å slappe av. Fikk sprøyte nr.2 på fredag. Så gikk helga, sambo kom opp til Bodø, også kom mandag, sambo reiste hjem. siden blodtrykket ikke var blitt bedre, men steg og sank hele tiden ble det bestemt at det muligens ble keisersnitt tirsdag eller onsdag, selv om jeg var forberedt, fikk jeg panikk når de snakka om keisersnitt.
Så tirsdag morgen fikk jeg tidenes beste beskjed, (hadde jo gleda meg så til fødselen). Siden jeg var så skeptisk til keisersnitt skulle de prøve å sette i gang med tabletter, men jeg måtte godta å få epidural etter en stund, og om det ikke skjedde noe til onsdag skulle vi ta keisersnitt. Jeg ringte sambo og gav beskjed om at om han skulle være med på fødselen måtte han sette seg på første toget til Bodø.
Så klokken 12.30 tirsdag 19 september fikk jeg første "behandling" allerede da hadde jeg 2 cm åpning. da sambo var kommet ca 18.00 var det begynt å bli litt vondt, men ingen fremgang, så jeg fikk ny "behandling" kl,19,30. En gang utpå kvelden gikk vi i dusjen, hadde med sambo siden jeg var litt ustø. Natta gikk, riene ble sterkere og da klokka nærma seg 4-5 sovna jeg mellom hver rie, var helt utslitt, så jordmor bestilte epidural.
Anestesilegen kom rundt kl.6. da jeg hadde fått epiduralen gikk jeg på do, spiste litt og ble sjekka, hadde fortsatt bare 2 cm,.. så sovna jeg,,. sambo sov på fødesenga nedafor vinduet.
Det neste jeg husker er at jeg må på do, og at det var begynt å bli vondt igjen. Fikk ikke kontakt med sambo, tror han var helt utslitt. heldigvis kom det en jordmor og skulle sjekke om vi sov, hun hjalp meg, jeg fikk tissa og hun sjekka meg for deretter å fyke avgårde med beskjed om at jeg må ligge i ro der jeg ligger. Hadde visst full åpning, stakkar sambo ble jaga ut av fødesenga i halvsovne og kom tuslende forvirra ut på badet for å hjelpe meg inn på fødestua igjen. Var begynt å bli ordentlig vondt nå.
Da jeg kom meg på rommet og opp i fødesenga begynte det å bli grusomt, var blitt ordentlig tak i riene igjen. Jordmor sa at om jeg følte for det måtte jeg bare presse, ved neste rie gikk vannet. I mellomtiden var det kommet en lege inn på rommet for å se hvordan det gikk før han dro hjem, (hadde hatt mye med han å gjøre de dagene), jordmor fikk sendt han til å tilkalle barnelege og alle de andre som skulle være der når bebien kom.
En av de andre jordmødrene jeg hadde hatt mens jeg lå på observasjonsposten kom inn, ville ha henne med på fødselen så hun ble værende. Legen kom tilbake og da begynte pressinga for alvor. Var 4-5 press så var han ute 12.31. 20. september 2006 kom Harald til verden, han skrek med en gang og først da kom barnelege og de andre som skulle ta hånd om han inn døra. Jeg fikk se gutten min i noen sekunder før de dro av gårde med han. Sambo ble med.
Fikk ut morkaka, og sjekka om jeg måtte syes, heldig vis slapp jeg unna. Var alene litt før jeg fikk mat og sambo kom opp med et nydelig lite "hefte" med bilder av gutten og foravtrykk. Etter en liten stund med avslapping kom det en dame fra prematuravdelingen og lurte på om jeg kunne prøve å få ut noen dråper melk til gullet, fikk hele 10 ml. Etterpå gikk jeg i dusjen, var godt å få dusja.
Så dro vi ned på prematuravdelinga, fikk holde gutten min første gang.... var en ubeskrivelig opplevelse! Så liten men allikevel så perfekt...
Harald kom til verden noen uker for tidlig, uke 32+4,han hadde fått for lite næring og var mindre enn de hadde turt å håpe på. 1522gram, 42 cm og 29cm HO.
Dette er vår historie slik jeg husker den.
Da jeg kom inn døra hos Jordmor var det første hun gjorde å sjekke urin og blodtrykk, deretter kjørte hun meg rett på sykehuset. Da jeg kom dit sjekka de blodtrykket etter at jeg hadde slappa av en time, da det ikke var gått ned ble det bestemt at jeg skulle sendes til Sandnessjøen siden det ikke var flyvær her. Stakkar sambo, kom 10 min før ambulansepersonellet kom å henta meg, han forsto ikke hva som foregikk.
Siden jeg ikke hadde med meg noen ting eller bagen pakka så sendte jeg sambo hjem for å hente klær. Han og pappa kom utover til Sandnessjøen med bagen. Ble sendt videre til Bodø, var ikke fremme før i 22 tiden.
Dagen etter fikk jeg lungemodnings sprøyte, de tok blodprøver, sjekka urin osv, fikk ikke gjøre noe annet enn å slappe av. Fikk sprøyte nr.2 på fredag. Så gikk helga, sambo kom opp til Bodø, også kom mandag, sambo reiste hjem. siden blodtrykket ikke var blitt bedre, men steg og sank hele tiden ble det bestemt at det muligens ble keisersnitt tirsdag eller onsdag, selv om jeg var forberedt, fikk jeg panikk når de snakka om keisersnitt.
Så tirsdag morgen fikk jeg tidenes beste beskjed, (hadde jo gleda meg så til fødselen). Siden jeg var så skeptisk til keisersnitt skulle de prøve å sette i gang med tabletter, men jeg måtte godta å få epidural etter en stund, og om det ikke skjedde noe til onsdag skulle vi ta keisersnitt. Jeg ringte sambo og gav beskjed om at om han skulle være med på fødselen måtte han sette seg på første toget til Bodø.
Så klokken 12.30 tirsdag 19 september fikk jeg første "behandling" allerede da hadde jeg 2 cm åpning. da sambo var kommet ca 18.00 var det begynt å bli litt vondt, men ingen fremgang, så jeg fikk ny "behandling" kl,19,30. En gang utpå kvelden gikk vi i dusjen, hadde med sambo siden jeg var litt ustø. Natta gikk, riene ble sterkere og da klokka nærma seg 4-5 sovna jeg mellom hver rie, var helt utslitt, så jordmor bestilte epidural.
Anestesilegen kom rundt kl.6. da jeg hadde fått epiduralen gikk jeg på do, spiste litt og ble sjekka, hadde fortsatt bare 2 cm,.. så sovna jeg,,. sambo sov på fødesenga nedafor vinduet.
Det neste jeg husker er at jeg må på do, og at det var begynt å bli vondt igjen. Fikk ikke kontakt med sambo, tror han var helt utslitt. heldigvis kom det en jordmor og skulle sjekke om vi sov, hun hjalp meg, jeg fikk tissa og hun sjekka meg for deretter å fyke avgårde med beskjed om at jeg må ligge i ro der jeg ligger. Hadde visst full åpning, stakkar sambo ble jaga ut av fødesenga i halvsovne og kom tuslende forvirra ut på badet for å hjelpe meg inn på fødestua igjen. Var begynt å bli ordentlig vondt nå.
Da jeg kom meg på rommet og opp i fødesenga begynte det å bli grusomt, var blitt ordentlig tak i riene igjen. Jordmor sa at om jeg følte for det måtte jeg bare presse, ved neste rie gikk vannet. I mellomtiden var det kommet en lege inn på rommet for å se hvordan det gikk før han dro hjem, (hadde hatt mye med han å gjøre de dagene), jordmor fikk sendt han til å tilkalle barnelege og alle de andre som skulle være der når bebien kom.
En av de andre jordmødrene jeg hadde hatt mens jeg lå på observasjonsposten kom inn, ville ha henne med på fødselen så hun ble værende. Legen kom tilbake og da begynte pressinga for alvor. Var 4-5 press så var han ute 12.31. 20. september 2006 kom Harald til verden, han skrek med en gang og først da kom barnelege og de andre som skulle ta hånd om han inn døra. Jeg fikk se gutten min i noen sekunder før de dro av gårde med han. Sambo ble med.
Fikk ut morkaka, og sjekka om jeg måtte syes, heldig vis slapp jeg unna. Var alene litt før jeg fikk mat og sambo kom opp med et nydelig lite "hefte" med bilder av gutten og foravtrykk. Etter en liten stund med avslapping kom det en dame fra prematuravdelingen og lurte på om jeg kunne prøve å få ut noen dråper melk til gullet, fikk hele 10 ml. Etterpå gikk jeg i dusjen, var godt å få dusja.
Så dro vi ned på prematuravdelinga, fikk holde gutten min første gang.... var en ubeskrivelig opplevelse! Så liten men allikevel så perfekt...
Harald kom til verden noen uker for tidlig, uke 32+4,han hadde fått for lite næring og var mindre enn de hadde turt å håpe på. 1522gram, 42 cm og 29cm HO.
Dette er vår historie slik jeg husker den.
