Takk for omtanken, søte deg!
Tja, hva skal jeg si...det var en blandet opplevelse. Først fant hun det hun mente var en tom fostersekk, med noe blødning rundt. Da tenkte jeg jo det allerede var over. Etter mye leting fant hun enda en, og der mente hun at hun så hjerteaktivitet, så det var jo positivt. Det første var altså en tvilling som hadde gått til grunne. Men fosterets utvikling og størrelse tilsvarte 5 uker, ikke 7 uker slik jeg vet med sikkerhet at jeg er. Det kunne forklare de lave hcg verdiene. Det var ihvertfall positivt at fosteret lå inne i livmoren, og ikke utenfor, slik de var redde for siden jeg har hatt så mye smerter.
Hun sa det kunne skje at embryoet lå i dvale i inntil to uker før det begynte å utvikle seg, og da kan det jo stemme at det nå bare er 5 uker gammelt. Så det er det håpet jeg klamrer meg fast til nå!!
Det er bare det at denne historien har jeg opplevd så mange ganger før, akkurat på samme måten, og da har det bare vært snakk om tid før blødningen har kommet. Men hvem vet, kanskje jeg er heldigere denne gangen! :-)
Skal tilbake til tre nye blodprøver den kommende uken, og ny UL på torsdag, da får vi forhåpentligvis se at det har vært vekst!
Smertene kommer fra to store endometriose cyster som jeg har på eggstokkene, forhåpentligvis vil de ikke forårsake noen harme til svangerskapet. Jeg kan holde ut smerte, så lenge jeg vet det ikke er farlig.
Så den uklare konklusjonen til legen var:" Det er ikke det vi har håpet på, men det ser ikke helt svart ut!" Det er nok for meg til å kunne håpe ihvertfall! :-)
