helt tom

Friluftslivmamma_3

Friluftslivmamma_3

Elsker forumet
Føler meg helt tom akkurat nå. prøvde å finne et ord på min følelse å da var det ordet sjokket å tom som kom inn i mitt hode.
 
sitter nå å ser på et program på fem som heter ruby-kampen mot kiloene. å jeg så på slankekrigen før der. å her sitter jeg etter å ha inntatt en hel boks med ferrero rocher å nå er pepperkakeboksen også på god vei ned. uff jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarer ikke stoppe. har aldri hatt noe problem med vekten, men jeg er helt avhengig av sukker slik som andre er avhengig av røyk, å for alkoholikere som har alkohol å narkomane som bruker stoff. jeg får så vondt inni meg når jeg ser slike program å allikevell går hånden konstant som en robot mot det søte å når det er spist opp så kan jeg ikke engang huske at jeg puttet alt i munnen.
skulle ønsket at det fantes noen tips som funker for sånne som meg. det er jo en slags spiseforstyrrelse vil jeg tro. :/ hva mener dere?
 
Jeg er som deg!
Alt for glad i det søte og TOTAL sjokoman! Her går det inn sjokolade hver dag omtrent, men jeg har ikke hatt noen problem med å kontrollere vekten pga det heldigvis...men nå som jeg er gravid er søtsuget ENDA større, så er redd jeg har noen ekstra sjokolade kg nå ja...
 
uff ja kjenner desverre til det.[&o]
her går det MYE sjokolade.
sist jeg gikk gravid så var jeg så dårlig og spiste ikke søtt eller godt på 6 mnd.
å når kvalmen ble borte var suget borte og.
men etter et dykk i godte skålen en helg var det gjort..

så ja huff er ikke noe morro...[&:]
 
ja, at det kan være en slags form for spiseforstyrrelse/spisetvang er vel ikke umulig. Men det er mye lettere å ty til sukker hvis man har det i hus. Hva med å slutte å kjøpe inn, be mannen din hjelpe deg og si at det har blitt et problem. Selv om du er slank og lekker så er jo ikke sukker bra for verken bebis eller deg. Hvis man klarer å være beinhard mot seg selv i et par uker bare, så blir det lettere. La mannen dra alene på butikken, og si at søtsaker ikke skal inn i hus. I tillegg kan du kjøpe deg krom-tabletter som skal hjelpe til med søtsuget. Jeg kjenner også selv at det hjelper å trene, lage sunne middager etc, for da blir helheten så sunn og da er det lettere å motstå fristelsene.
 
Jeg blir også heeeelt avhengig av sukker.. er forferdelig å bli fanget inne i det sukkernettet. Til vanlig (ikke-gravid) spiser jeg ikke sukker i det hele tatt. Nå har jeg skeiet ut nok til å havne på kjøret. Kroppen skriiiiker etter søte ting.

Her trapper jeg ned på følgende måte: unngå å ha fristelser i nærheten, spise nok mat (sukkersuget tar av når jeg er sulten og med høy forbrenning er det nesten umulig å ikke være sulten..) og når jeg har lyst på noe søtt prøver jeg frukt eller honning.. På den måten blir jeg mindre og mindre avhengig. Helt til den dagen jeg er på'n igjen fordi jeg bare MÅ HA risengrynsgrøt med sukker og kanel (skikkelig megaopphengt i grøt denne gangen, er min pica tror jeg...). Tar dager å vennne meg av sukker igjen.

Kanskje ikke så rart jeg har gått opp mine 10 kg[8D]
 
ORIGINAL: Pidamor

Det er kanskje lettere sagt enn gjort, men det skal ikke så mye til å vende seg av med selve sukkeret (dersom det er der problemet ligger). For meg skal det bare en uke eller to med intens viljestyrke til, så mister jeg lysten på søtt.

 
ja legger jo ikke på meg eller noe sånn. hadde jeg jo gjort det så hadde det kanskje vært lettere og slutte også men :/ er veldig stolt over meg selv da nå når jeg har klart å slutte helt med brus. Slutta å drikke brus når jeg ble gravid med Marcus å har holdt opp siden sånn som med andre som sluttet å røyke så sluttet jeg med brus :p hehe
 
ORIGINAL: ~Mirabell~

ja, at det kan være en slags form for spiseforstyrrelse/spisetvang er vel ikke umulig. Men det er mye lettere å ty til sukker hvis man har det i hus. Hva med å slutte å kjøpe inn, be mannen din hjelpe deg og si at det har blitt et problem. Selv om du er slank og lekker så er jo ikke sukker bra for verken bebis eller deg. Hvis man klarer å være beinhard mot seg selv i et par uker bare, så blir det lettere. La mannen dra alene på butikken, og si at søtsaker ikke skal inn i hus. I tillegg kan du kjøpe deg krom-tabletter som skal hjelpe til med søtsuget. Jeg kjenner også selv at det hjelper å trene, lage sunne middager etc, for da blir helheten så sunn og da er det lettere å motstå fristelsene.

 
problemet ligger vell også kanskje i det at typen er ti ganger verre enn meg igjen å han har overhodet ikke noen planer om å slutte, men han vil gå ned i vekt, men har nok ikke nok ja hva skal man kalle det tiltak til å få det gjort kanskje:) så jeg er den eneste som ser at dette er et problem for ja som du selv sier som jeg faktisk tenker mye på er jo at det viktigst av alt at det ikke er bra for babyen og meg selv. Pluss at jeg vil jo heller ikke gi slik livsstil til mine barn, jeg er nok mye strengere med Marcus å andre jeg er glad i enn meg selv vil jeg tro.
 
ORIGINAL: Julekulesiven79

Jeg har hatt samme problemet.

Mitt tips er å slutte cold turkey og hamstre inn nøtter om du liker det.
Nøtter er mettende og sunt og helt ok å gnafle om suget kommer.

Jeg har levd ett år uten sukkervarer, kun sukkerinntak via frukt etc.
Da må man kutte ut posemat, boksemat, halvfabrikata osv fordi konserveringen i disse er sukker.
Men det var ett ekstremt tiltak fra min side for å venne kroppen helt av med sukker.

Men når det gjelder vekten så hadde det ingen som helst virkning annet enn at jeg sov mindre og var mindre trøtt.

 
oi ja det var drastisk, men jeg skulle trengt å hatt en slik en som deg rundt meg som kan være streng med hva jeg spiser å drikker :) jeg vet jeg skulle klart det om vi bare hadde vært to om å ville det. jeg vil spise variert å sunt, min samboer spiser helst junk å mat som går raskt å er ferdig på 1-2-3 han drikker brus hver helg og sier aldri nei takk til potetgull og dip. så da blir jeg frista da til å spise sjokolade, is, lakris osv..... å jeg er veldig veldig dårlig på å drikke vann. drikker helst saft og appelsinjuice. drikker kun vann en gang om dagen når jeg skal ta mine daglige vitaminer.
Viste faktisk ikke at det var mye sukker i ferdig mat jeg, det forklarer hvorfor jeg bare må ha lys lapskaus på boks å liker faktisk det bedre enn den vi lager selv.
 
ORIGINAL: Knertine og gutta

Det kan være en forstyrrelse.
Jeg har alltid hatt et unormalt forhold til mat.
Alt fra å overspise til å ikke spise.

For å si det sånn så har jeg vært alt fra undervektig til sykelig overvektig til normal igjen.
Men det var litt mer ekstremt til meg vil jeg tro..

Jeg fikk psykologhjelp.
Men jeg vet hypnose funker ganske bra på avhengiheter..
Som søtt, røyk, fobier og div =)

 
har vell hatt denne typen spiseforstyrrelse siden jeg var 14år gammel, kanskje yngre også. jeg spiser når jeg er trist, når jeg kjeder meg, når jeg er stressa (ender nesten bestandig med at jeg biter meg i leppen, kinnet eller tungen), men jeg kan nesten ikke komme på når jeg ikke butter mat inn i munnen. å det går da som regel i lette ting som er tilgjengelig feks har jeg en yougurt i kjøleskapet så tar jeg den likeså med mandariner, sjokolade, nøtter, boks mat etc.
har aldri prøvd hypnose, men hvis du kan anbefale noen så vil jeg gjerne prøve for jeg har også det problemet mitt hvor jeg har fryktelig fobi mot slanger som jeg så gjerne vil bli kvitt. det er direkte plagsomt å plages med slik slange fobi som jeg har, det er såpass kraftig at jeg kaller det angst istede for fobi egentli for jeg mener det begrepet er sterkere å beskriver mere hvordan jeg har det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp