Helt tom og utrolig lei meg.

[Bandages]

off, jeg har virkelig ikke dagen i dag.

Jeg våknet rundt tolv og var fullstending tappet. 
Jeg har samme følelsen i kroppen som når jeg er lei meg, har klart å få på meg klær og spist litt frokost, men thats it. 
Jeg orker ikke se på babyklærne en gang, holder på å vaske dem, men nå vil jeg ikke tenke på noe som har med baby å gjøre.  Sitter med en konstant klump i halsen. Er under en mnd til termin nå og jeg har gledet meg noe vanvittig den siste tiden, selvsagt, men i dag synes jeg bare alt er tøft. Synes det kom så utrolig plutselig.

Hadde det slik helt i begynnelsen av svangerskapet, da vi nettopp hadde fått vite at jeg var gravid. Barnet er så utrolig ønsket, og jeg gleder meg sånn generellt. men i dag er jeg bare helt tom. tok ca 30 minutter før det gikk opp for meg at jeg satt og så på tv2 nyhetskanalen... 

er det bare meg, eller er dette noe som kan forekomme? 

 

[Kryssemynte]

*klemme*
Av og til så har man vel bare sånne dager, gravid eller ikke. Det er intenst slitsomt, føler at alt er feil liksom...
 Men vedvarer dette (mer enn 10-14dager) ville jeg tatt en samtale med noen..


Klem..

 

[1+1]

Det høres jo ut som hormonene er på fære, siden du bare våknet slik. Jeg våkner enten kjempe tung og sliten, eller lett og energisk. På de tøffe dagene har jeg en tendens til å være lei meg, tenke på alle utfordringer og på hvor skummelt denne store forandringen blir. Men da prøver jeg å fokusere på at det ikke er det jeg egentlig føler og at "det kommer en dag i morgen!" :-) Hadde en sånn tung dag i går, men i dag har jeg både ryddet og vasket huset. Du skal se det er bedre i morgen :)

 

[nokkers]

Det er ikke bare deg! Har skjedd meg et par ganger og.. Det er utrolig leit når det står på, men det går over igjen. Den tanken som har fått meg gjennom det.
Sender deg en *good klem*, jeg.

 

[Bandages]

Takk for gode ord kjære dere :)
Er ikke lenge til samboer stormer inn døren og han er så happy for tiden, så jeg prøver å ta meg litt sammen. Håper dette er noe som kan gå over, at ikke den siste spennende ventetiden blir preget av tomhet og triste tanker. 

 

[Jippi]

jeg føler med deg.. jeg hadde det sånn en gang i løpet av svangerskapet. husker jeg laget en tråd om det, men hadde helt glemt det frem til jeg leste hva du skrev nå.

det gikk over etter hvert... å nå er det bare kos å å glede seg..

håper det går over raskt for deg..

 

[Heå]

Har sånner dager innimellom jeg og! Og det kan ikke være rart at det skjer, TENK på det store som vil omvelte hele verden slik vi kjenner den! Ett lite barn skal komme og selv om vi gleder oss masse og barnet er ønsket og lengtet etter så er det nok for god grunn at man går i hele 40 uker! Er mye som skal skje psykisk før vi er klar til å ta vare på og gi ubetinget kjærlighet til en liten en :) Prøv å ta det rolig du, og ikke stress med slike dager! Er det flere dager på rad så hadde jeg villet tatt det opp med samboer og jordmor, greit at de vet hvordan du har det, selv om de kanskje ikke kan gjøre så mye :) Mye kan bli bedre bare av å deles ;)

Håper morgendagen din blir bedre :)