Helt skjelven

Solbolle

Glad i forumet
❤️ Septemberlykke 2020 ❤️
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og trenger litt gode råd.
Så har det seg at mensen er forsinket med to dager. Det pleier aldri å skje, så jeg kjøpte en graviditetstest for å utelukke. Jeg var så sikker på at jeg ikke var gravid at jeg kjøpte en cider i tillegg som jeg drakk. Jeg har hatt alle symptomer på at jeg skal få mensen, alt har vært som vanlig bortsett fra at jeg har vært usedvanlig trøtt. Tok testen nå, og det er ingen tvil om at den er positiv.
Fra før av har jeg to barn. Ei på ti år og en som nettopp fylte ett. Kjæresten og jeg har nettopp gjort det slutt. Han har en hund jeg plutselig ble allergisk for, allergien blir verre, astmasymptomene sniker seg på og ingen medisiner hjelper, jeg har prøvd alt. Han vil ikke se for seg et liv uten hund, så da gjorde han et valg. Hunden hans har i tillegg aldri vært spesielt glad i barn, og har flere ganger glefsa i vei til han som er ett år. Uansett.
Nå sitter jeg her i et flyttekaos og har forsøkt å se for meg hvordan hverdagen skal gå opp med turnusjobben jeg skal tilbake i om en måned, og alt annet.

Herregud, hva skal jeg gjøre. Er det mulig å klare tre barn på egenhånd? Økonomien skriker allerede, og stedet jeg flytter til er allerede trangt. Jeg føler meg så dum som har latt dette skje. Tanken på at det er et bittelite frø inni magen min fyller meg med glede, men så sniker tankene om realiteten seg på.
 
Last edited:
Lett for meg og si at man klarer alt man vil klare, men jeg tror også at det nesten alltid er tilfelle har du og eksen fortsatt en grei tone? Snakk med han eller noen andre du stoler på, feks mor søster god venninne. Er ikke enkelt å stå i denne situasjonen alene og jeg personlig hadde snakket med noen som kjenner meg og vet litt mer om hvordan jeg som person reagerer og takler ting. Er også helt garantert mange som strekker ut en hånd for deg hvis/når du skulle trenge det under graviditet og når barnet kommer om du velger det ❤️ Lykke til!
 
For 9 år siden hadde jeg 3 barn og samboerne min den gang gjorde det slutt, etter 3 uker fant jeg ut at jeg var gravid med nr 4. Det var ikke lett men jeg valgte og beholde. Det var tøft men glad jeg tok valget om og beholde barnet.
Jeg hadde jobb så en periode fikk jeg supplerende overgsngstønad i tilegg til permisjonenspenger pg lønn, og en ekstra barnetrygd så gikk greit nok økonomisk.
 
Oj, for en tøff situasjon! Jeg vil anbefale seg å snakke med (eks)samboer, familievernkontoret, fastlege og flere andre for å få best mulig grunnlag for å ta et godt valg. Alt går jo, men ved å få kontroll på hva du har krav på av støtte fra det offentlige, hva eksen ser for seg å gjøre, hvordan jobben km tilrettelegges, hva familie kan stille opp med osv. er det lettere å se om du kan få en situasjon du vil kunne være tilfreds i. Lykke til uansett og ikke minst, gratulerer! ❤️ vi gleder oss til å høre hvordan det går videre.
 
Tusen takk for de gode svarene jeg har fått! Setter så utrolig stor pris på det. Jeg tror jeg må bruke litt tid på å la realitieten synke inn. Han som skal bli pappa igjen er informert og tok det veldig fint. Nå skal jeg få igang et apparat rundt meg, og ta imot all hjelpen jeg kan få. September 2020❤
 
Tusen takk for de gode svarene jeg har fått! Setter så utrolig stor pris på det. Jeg tror jeg må bruke litt tid på å la realitieten synke inn. Han som skal bli pappa igjen er informert og tok det veldig fint. Nå skal jeg få igang et apparat rundt meg, og ta imot all hjelpen jeg kan få. September 2020❤

Så bra at han tok det fint, håper dere har et godt samarbeid - da kan det meste funke! Lykke til og gratulerer ❤️
 
Har han tilfeldigvis presa canario, amerikansk bulldogg eller noe liknende? Jeg bare fikk en vibe av det og ble litt nysgjerrig på om det kan stemme - men kanskje han har gordon setter eller jack russel og at jeg tar helt feil :p
 
Har han tilfeldigvis presa canario, amerikansk bulldogg eller noe liknende? Jeg bare fikk en vibe av det og ble litt nysgjerrig på om det kan stemme - men kanskje han har gordon setter eller jack russel og at jeg tar helt feil :p
Det er blandingshund, blant annet muskelhund:)
 
Last edited:
Altså du er en kvinne så at du klarer det er det egentlig ikke noe tvil om. Kvinner pleier få til alt de vil.
Du er ikke første i en slik situasjon og ikke siste heller. Det ser kanskje mørkt ut, men det vil lysne med tiden, du har et barn på ca 10 år som om noen år vil tjene penger å hjelpe å passe. Du har en Pappa som kan hjelpe, og muligens noe familie??
Jeg er jo evig optimist og ser aldri problemet i noe, så jeg menee jo helt klart at du kan få det til.
Jeg har vært alenemor alltid, tatt studiekompetanse på 1 år og sykepleien på 3 år og jobbet nesten 100% vedsidenav og hatt 100% omsorg for min sønn. Ikke spør hvordan det gikk for jeg har faen ikke peiling.. men det gikk det å. Og nå skal jeg gjøre alt en gang til - jeg har ikke en eneste plan for hvordan det skal gå, jeg bare vet det løser seg underveis <3 hakuna matata ;)
 
Pleier å være nettopp muskelhund inne i bildet med menn som går sykelig opp i hundene sine... Og kvinnen må bare føye seg alt...
Hvordan kan man egentlig nå frem til en slik type, hvordan unngå å måtte føye seg? Hunden blir prioritert alltid. Uansett hva.
 
Hvordan kan man egentlig nå frem til en slik type, hvordan unngå å måtte føye seg? Hunden blir prioritert alltid. Uansett hva.

Det har jeg dessverre ingen svar på - kjenner kun til to andre slike tilfeller... Menn med "håndverkeryrker" og "muskelhunder" - venninner av meg har omplassert egne hunder fordi de kunne bli spist av muskelhundene, og beskytter alt fyren gjør. Om hundene er kuperte i hue og ræv (altså ører og hale) er likegyldig for venninnene mine som før var dyrerettighetsforkjempere, for kjærleiken er lidelser hos dyr og egne dyr likegyldig. Kanskje han blir sitt ansvar klar med en ny baby, men det høres kanskje ikke helt sånn ut? Egoister forblir egoister, dessverre? :(
 
Det har jeg dessverre ingen svar på - kjenner kun til to andre slike tilfeller... Menn med "håndverkeryrker" og "muskelhunder" - venninner av meg har omplassert egne hunder fordi de kunne bli spist av muskelhundene, og beskytter alt fyren gjør. Om hundene er kuperte i hue og ræv (altså ører og hale) er likegyldig for venninnene mine som før var dyrerettighetsforkjempere, for kjærleiken er lidelser hos dyr og egne dyr likegyldig. Kanskje han blir sitt ansvar klar med en ny baby, men det høres kanskje ikke helt sånn ut? Egoister forblir egoister, dessverre? :(
Huff så trist. Jeg er dessverre ikke overbevist om at han føler mer ansvar med en ny baby, og er nok enig i at det ikke finnes noen kur for egoisme. Jeg skulle så gjerne vært to om foreldrerollen, men selv da vi var to følte jeg meg mutters alene. Nå snakker han om å fikse på ting, bo sammen og ha et eget rom til hunden. Men selv jeg forstår at det er et miserabelt hundeliv. Og jeg kan virkelig ikke ofte helsa heller. Litt av ei smørje.
 
Altså du er en kvinne så at du klarer det er det egentlig ikke noe tvil om. Kvinner pleier få til alt de vil.
Du er ikke første i en slik situasjon og ikke siste heller. Det ser kanskje mørkt ut, men det vil lysne med tiden, du har et barn på ca 10 år som om noen år vil tjene penger å hjelpe å passe. Du har en Pappa som kan hjelpe, og muligens noe familie??
Jeg er jo evig optimist og ser aldri problemet i noe, så jeg menee jo helt klart at du kan få det til.
Jeg har vært alenemor alltid, tatt studiekompetanse på 1 år og sykepleien på 3 år og jobbet nesten 100% vedsidenav og hatt 100% omsorg for min sønn. Ikke spør hvordan det gikk for jeg har faen ikke peiling.. men det gikk det å. Og nå skal jeg gjøre alt en gang til - jeg har ikke en eneste plan for hvordan det skal gå, jeg bare vet det løser seg underveis <3 hakuna matata ;)
Wow! Jeg tar av meg hatten for alt du har fått til, og du gir meg definitivt håp! Takk for dine gode ord. Jeg er også sykepleier og ser fremtiden som litt håpløs. Men jeg skal definitivt jobbe litt for å snu tankesettet.
 
Nå har jeg snakket med min beste venninne om dette i kveld, og det angrer jeg på. Hun rådet meg til å avbryte dette og sa jeg ikke hadde noe valg. Det føles så kjipt å ikke ha støtte fra den ene man velger å betro seg til.
 
Nå har jeg snakket med min beste venninne om dette i kveld, og det angrer jeg på. Hun rådet meg til å avbryte dette og sa jeg ikke hadde noe valg. Det føles så kjipt å ikke ha støtte fra den ene man velger å betro seg til.
Selvfølgelig har du et valg, og det valget skal man selv ta for alle vil ha en mening om dette. Jeg sto selv med familie som mente jeg skulle ta abort etc når jeg ble gravid og nettopp blitt alene, ble mye mas men sa i fra at det var alene mitt valg og dem skulle aksepterte mitt valg uansett. Greit bestevenninne din sikkert mener det beste, men selv besteveninner kan faktisk komme med råd som ikke er det beste eller komme med sin formaning. Men er hun din bestevenninne ville jeg sagt det at du faktisk blir ganske såret når man bare kommer med den negative siden og støtten.
 
Selvfølgelig har du et valg, og det valget skal man selv ta for alle vil ha en mening om dette. Jeg sto selv med familie som mente jeg skulle ta abort etc når jeg ble gravid og nettopp blitt alene, ble mye mas men sa i fra at det var alene mitt valg og dem skulle aksepterte mitt valg uansett. Greit bestevenninne din sikkert mener det beste, men selv besteveninner kan faktisk komme med råd som ikke er det beste eller komme med sin formaning. Men er hun din bestevenninne ville jeg sagt det at du faktisk blir ganske såret når man bare kommer med den negative siden og støtten.

Jeg hadde en følelse av at jeg burde latt være før jeg fortalte henne det, men valgte å gjøre det allikevel fordi jeg trenger å snakke med noen om det. Hun er kjent for å være krass, og faktisk også sjalu. Hun har heller aldri likt han som er far. Jeg tror at det beste for meg er å revurdere vennskapet. Jeg vurderer om jeg skal snakke med min mor om dette i dag, men møter jeg motstand der så tror jeg at jeg mister litt motet. Det var tøft av deg å stå opp mot familien din når de mente du burde ta abort, kan ikke tenke meg at det var enkelt med en hær av "velmenende" og nære folk bak seg.
 
Jeg hadde en følelse av at jeg burde latt være før jeg fortalte henne det, men valgte å gjøre det allikevel fordi jeg trenger å snakke med noen om det. Hun er kjent for å være krass, og faktisk også sjalu. Hun har heller aldri likt han som er far. Jeg tror at det beste for meg er å revurdere vennskapet. Jeg vurderer om jeg skal snakke med min mor om dette i dag, men møter jeg motstand der så tror jeg at jeg mister litt motet. Det var tøft av deg å stå opp mot familien din når de mente du burde ta abort, kan ikke tenke meg at det var enkelt med en hær av "velmenende" og nære folk bak seg.


Jeg har alltid sagt at ethvert barn som kommer inn i familien er en velsignelse. Jeg tar imot alle barn søstre eller brødre får, uansett hvordan man får barnet. Er det et barn av mor og far som har prøvd lenge og som elsker hverandre, eller er det "Ups" med Mr.X som ingen hver hvem er, eller er det et adoptert barn fra verdens ende eller er det "made in Denmark"? Spiller det ingen rolle. Jeg kommer til å elske barnet fra jeg får vite om det, til dagen jeg dør. Men jeg blir heller ikke sint eller skuffet dersom mor velger abort.
 
Nå ser det ut som det løser seg, noe jeg er veldig glad for. Nå går det endelig an å senke skuldrene og glede seg over voksende mage, kontroller og kommende ul. Takk for alle gode svar jeg fikk fra dere når jeg var så fortvila. Ser frem til å følge dere frem til termin alle sammen:Heartred
 
Back
Topp