Pernille88
Betatt av forumet
Hei dere
Jeg må bare dele litt hvordan jeg og kjæresten har det nå. Vil ikke blande inn familie og venner. Men vi har nå en liten baby i hus på snart bare 3 uker og vi har allerede begynt og snappe litt til hverandre :/ han vil og jeg føler at han plutselig forlanger frihet, som at han tror han kan få være med på alt nå. Jeg sier til han at det ikke går (han skal allerede en helg til budapest, ut med jobben og guttas julebord de neste 3 mnd) jenta vår trenger pappaen sin også og jeg syns det er viktig at han er tilstede og. Hva slags erfaringer og tanker har dere om dette? Bør nybakte fedre bare få friheten sin, bør vi bare la de få lov til og bli med på alt?
Og ser også på kroppsspråket hans at han syns jeg styrer litt for mye, at jeg liksom bestemmer hva som er best for jenta vår, men det er jo fordi jeg er mest med henne og dermed har lært meg og kjenne henne bedre enn han har. F eks med bleier så har hun nå gått opp en str, men vi har igjen noen fra tidligere som han mener vi må bruke opp først og jeg sier vi kan gi de bort til et vennepar som venter barn, da bare rynker han på nesa, og samme med temperatur på melken (vi gir flaske). Jeg kan fint ta imot negativ kritikk, så er det noe jeg kan gjøre annerledes kanskje, for at han kanskje ikke skal føle seg tråkket på/ubrukelig?
Takk for svar
Jeg må bare dele litt hvordan jeg og kjæresten har det nå. Vil ikke blande inn familie og venner. Men vi har nå en liten baby i hus på snart bare 3 uker og vi har allerede begynt og snappe litt til hverandre :/ han vil og jeg føler at han plutselig forlanger frihet, som at han tror han kan få være med på alt nå. Jeg sier til han at det ikke går (han skal allerede en helg til budapest, ut med jobben og guttas julebord de neste 3 mnd) jenta vår trenger pappaen sin også og jeg syns det er viktig at han er tilstede og. Hva slags erfaringer og tanker har dere om dette? Bør nybakte fedre bare få friheten sin, bør vi bare la de få lov til og bli med på alt?
Og ser også på kroppsspråket hans at han syns jeg styrer litt for mye, at jeg liksom bestemmer hva som er best for jenta vår, men det er jo fordi jeg er mest med henne og dermed har lært meg og kjenne henne bedre enn han har. F eks med bleier så har hun nå gått opp en str, men vi har igjen noen fra tidligere som han mener vi må bruke opp først og jeg sier vi kan gi de bort til et vennepar som venter barn, da bare rynker han på nesa, og samme med temperatur på melken (vi gir flaske). Jeg kan fint ta imot negativ kritikk, så er det noe jeg kan gjøre annerledes kanskje, for at han kanskje ikke skal føle seg tråkket på/ubrukelig?
Takk for svar