Suzie <3
Forelsket i forumet
Helga skal liksom være da en slapper av og koser seg. men nå vet jeg ikke om jeg er enig lengre.. helgene kunne jeg tenkt meg å rømt fra etter hvert. Det blir for mye tas og vas for min del. Jeg har lyst å stikke av fra verden. Men hvor skulle jeg da vært??
Alle rundt meg er liksom så optimistiske, jeg orker ikke være optimistisk nå. Føler det blir for falsk, har egentlig lyst å bare være sur.
Ettersom jeg er så heldig å ha verdens herligste gutter som jeg deler hus med er da dette også umulig. Men hvor mye motgang skal en tåle med alle disse hormonene!?
Spesielt når det er ting jeg ikke kan gjøre noe med, slik som blødningen jeg hadde forrige torsdag,, som mest sannsynlig var et hematom.. det sluttet vertfall å blø og motet kom tilbake helt til i går da det ble en ny tur til legevakta med blødning.. denne gangen en av det mer brune slaget. Men heldigvis var hjertelyden fin, legen kalla det trivsels puls. Legen mente det var restene av hematomet som nå kom ut, han virket positiv og det smittet, men ettersom det ikke vil gi seg så tappes jeg med det positive litt etter litt! Heldigvis skal jeg på kontroll førstkommende onsdag.. men mangler barnevakt, så det blir litt av eit sirkus på sykehuset, men det va de som ikke kunne gi meg en annen dag.. Neste tirsdag 24.9 skal mannen opereres, gruer meg ihel. er ikke sikkert jeg kan være med han heller.. han skal reise til Bergen for å opereres ( ihjernen) og fredag 27.9 skal vi egentli på oul.. men spørs om mannen kan være med på det. Kjenner jag helst skulle lagt meg ned for å grine, men det går ikke heller..
Off dette ble langt og fult med klaging, men det måtte ut.. Takk til deg som gidder lese dette <3
Alle rundt meg er liksom så optimistiske, jeg orker ikke være optimistisk nå. Føler det blir for falsk, har egentlig lyst å bare være sur.
Ettersom jeg er så heldig å ha verdens herligste gutter som jeg deler hus med er da dette også umulig. Men hvor mye motgang skal en tåle med alle disse hormonene!?
Spesielt når det er ting jeg ikke kan gjøre noe med, slik som blødningen jeg hadde forrige torsdag,, som mest sannsynlig var et hematom.. det sluttet vertfall å blø og motet kom tilbake helt til i går da det ble en ny tur til legevakta med blødning.. denne gangen en av det mer brune slaget. Men heldigvis var hjertelyden fin, legen kalla det trivsels puls. Legen mente det var restene av hematomet som nå kom ut, han virket positiv og det smittet, men ettersom det ikke vil gi seg så tappes jeg med det positive litt etter litt! Heldigvis skal jeg på kontroll førstkommende onsdag.. men mangler barnevakt, så det blir litt av eit sirkus på sykehuset, men det va de som ikke kunne gi meg en annen dag.. Neste tirsdag 24.9 skal mannen opereres, gruer meg ihel. er ikke sikkert jeg kan være med han heller.. han skal reise til Bergen for å opereres ( ihjernen) og fredag 27.9 skal vi egentli på oul.. men spørs om mannen kan være med på det. Kjenner jag helst skulle lagt meg ned for å grine, men det går ikke heller..
Off dette ble langt og fult med klaging, men det måtte ut.. Takk til deg som gidder lese dette <3
