hei:)

[mariolau]

hei alle sammen, sitter jo å tenker å klarer ikke glede meg over noe jeg ikke vet om blir noe
av, er redd for at det skal bli en ny sa, tenker så mye føler jeg. skal på en ul om 14 dager å da er jeg nesten 10 uker:) noen fler som er bekymret? eller er det bare jeg som går med halen under beina hver dag:)

 

[LittleMy]

Tankene svirrer hos meg også, men forsøker å tenke minst mulig på det. Krysser fingene for det beste. Men nettopp på grunn av faren for sa, kommer vi ikke til å fortelle om graviditeten på mange uker enda. Det gjorde vi ikke sist og det er jeg veldig glad for siden det endte i sa. Så jeg skal være veldig glad når vi passerer de gylne 12 og for hver uke som går etter det.

 

[mariolau]

ja man må vell bare ta dag for dag, å håpe på det beste:)

 

[sommerfugler85]

jeg er mye mer bekymret denne gangen enn det jeg var sist...sist var jeg jo gravid for første gang, og tok alt som det kom, tenkte litt mer sånn at dersom det er ment at det skal gå bra, så går det bra, og er det noe galt med barnet, så går det jo ikke bra, og da er det jo sånn det skal være.. Men denne gangen vet jeg jo hva som kommer ut til slutt, og hvor uendelig glad man blir i det barnet! Så jeg er helt klart mye mer engstelig denne gangen her!

Hos oss vet alle vi har rundt oss det, og det er jeg veldig glad for, på jobben er di kjempe forståelsesfulle, og skjønner hvis jeg ikke er helt i form osv... Grunnen til at jeg også er veldig glad for at jeg har fortalt det til alle, er netopp hvis vi skulle være så uheldige at det ikke går bra, og vi mister, så vet jeg at folk rundt meg forstår hvorfor jeg ikke har det noe bra, og dermed at man kan få den trøsten og støtten jeg da regner med at man ønsker seg! Mye lettere å fortelle at man har mistet hvis di i utgangspunktet allerede vet at man er gravid..

 

[*spent*]

jeg merker også at jeg er veldig bekymret denne gangen.. har ikke vært det hos de to andre.. men denne gangen har jeg lest litt mer om hva som kan gå galt, og det var vel kanskje dumt av meg.. jeg skal ikke på noen ultralyd før den ordinære som er i uke 18 eller noe og jeg går å tenker hele tiden  " tenk hvis"..  det er veldig slitsomt..

 

[mariolau]

ja jeg er også mer redd denne gangen som jeg vet hva jeg ruger på i magen, noe helt fantastisk. jeg var redd for at jeg aldri skulle bli gravid etter jeg mistet, tok nesten 1 år, så prøver å tenke på det beste. 
de på jobb vet det, det er jeg veldig glad for, jeg er jo sykemeldt pågrunn at jeg er kvalm, å de er veldig forståelsesfulle på det.
min stemor(lille heksa som vi kaller henne) hun synes det bare er morsomt, hun har varme hender og er klarsynt. hun var her i helga hun så med en gang at: du er gravid ikke vær redd, det er ei go lubben jente du får, begynte bare gråte, fordi det var godt at noen i familien vet det også ble jeg bare så sjokka, hehe:)

ble litt langt,sorry:)

 

[**AM**]

Føler på samme måten som flere ovenfor her....mye mer bekymret denne gangen når en vet hva en kan miste...