Hei, sniker meg forsiktig inn her om det er greit?

Løvetannmor

Forelsket i forumet
Novemberlykke 2018
Hei, jeg er en dame på 30 år som meget overraskende fant ut at vi venter barn nr. 5!! :O

Det tok helt ærlig litt tid før det sank inn.
Selv om jeg aldri har tenkt at jeg klarer en abort, var helt ærlig tankene der rundt dette nå... :/
Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, da jeg aldri har hatt regelmessig mens eller syklus.
Så fikk ordnet time til gyn for å se og ta det derifra rett å slett.

Men når gyn sa at her såg hun med en gang at det var over 12 uker, knøt det seg i magen min.
Jeg fikk valget om jeg ville se eller ikke.
Såklart måtte jeg se! Jeg har uansett (uansett uke) aldri tatt abort uten å sett hva det var først!
Hun mente hun kunne se kjønnet allerede også. Jeg så det vel selv også tror jeg.

Der lå et lite nurk på 15+2 uker!
Suttet på fingrene sine. Hjerte som slo, perfekte nyrer og andre organer. Helt perfekt å fin!

Jeg kunne søke til større sykehus til abortnemd for å søke om abort etter uke 12. De pleide si nei sa gyn. For så å sende videre til Oslo som brukte å si ja frem til uke 20

Jeg kan ikke ta bort en ferdig nydelig liten baby! Det klarer jeg bare ikke. Uansett! Tror ikke jeg har klart det før uke 12 heller. Men nå, nei!
Så jeg har allerede fått time til OUL om 3 ukers tid.

4. Mann var heller ikke planlagt. Men jeg/vi kunne aldri ha sett for oss en dag uten han nå! Han gir oss så mye glede og kjærlighet han også. Sammen med våre andre 3.
Siden vi har barn fra før vet jeg også hva vi får på en måte.
Men mannen ønsker ikke flere!
Det hadde ikke jeg noe ønske om heller i utgangspunktet. Men nå når situasjonen er kommet dit den er, så må man bare ta det inn og prøve å se fremmover og lyst på det isteden?

Så har kommet til uke 15+4 i dag. Men som sagt har jeg nå kommet sent inn på forum osv. Da dette enda tar litt tid å la synke inn helt.
Tankene kværner rundt.
Når vi fikk nr. 4 var vi bekymret for at vi hadde et soverom for lite. De to minste, brødrene ligger nå på samme rom. Men det har ikke vært og er egentlig ikke noe problem. De stortrives der sammen!
Men hva nå når det kommer en til?
Er liksom slik nå at man liksom må ha egne rom til alle barna.
Er det flere her som har flere barn og må ha noen av eller har flere av barna på samme rom? Der det går greit?
Flere her som har 4 barn eller mer?

Hilsen litt sliten tankefull mamma
 
Hei og velkommen! Så deilig at du har hoppet bukk over de første trøtte, kvalme og usikre ukene. Det må være litt deilig! Jeg har bare ett barn fra før, men våre skal dele rom. Det går helt fint! :happy:
 
Velkommen inn hit! Jeg venter nummer 4! :happy: Hos oss var 1,2&3 ikke planlagt, men denne var. Hos meg har abort aldri vært et tema, og ikke for mannen heller. Godt å høre at du velger liv! Dette går bra det også skal du se.. vi venter som sagt nummer 4, og har kun 2 soverom for ungane. I starten deler jo minsten rom med oss et års tid, og så får de sove 2 og 2 sammen! Jeg kjenner ingen som har eget soverom til alle barna sine.. vi har mulighet til å omgjøre et lite lagerrom til et lite soverom når de blir eldre, men det er mange år frem i tid, og de kan fint dele rom i mange år! :happy: Koselig at du slengte deg med her inne :Heartred vi er visst en gjeng skravlebøtter.. så hiv deg med! :joyful:
 
Hei og velkommen! Så deilig at du har hoppet bukk over de første trøtte, kvalme og usikre ukene. Det må være litt deilig! Jeg har bare ett barn fra før, men våre skal dele rom. Det går helt fint! :happy:


Hehe, ja... Jeg måtte spørre gyn om det. Om det var noe galt eller et dårlig tegn, siden eneste grund til at jeg tok en test var at jeg syntes det var lenge mellom mens nå.
Nei, det var godt tegn det liksom. Snill baby bare sa hun:happy:
Men med 4. Mann merket jeg heller ikke noe før uke 17/18!!

Med nr. 1 fant jeg det også først ut når jeg var rundt 12 uker på vei. Ble plutselig bilsyk, noe jeg aldri blir.
Med nr. derimot fant jeg det ut fra dag 1 tror jeg. Hehe. Positiv test i rundt uke 4. Da var puppene sprengte som silikonbryst og bekkenet verket som bare det.
Med nr. 3 visste jeg det også med en gang. Men fikk ikke positiv test før rundt uke 7! Men testet og testet for jeg var så sikker. Hypermesis ekstrem kvalme frem til uke 18. "Silikonbryst" og verkende bekken. Taklet ikke forskjellige lukter m.m.
Med alle de 3 første gikk jeg også med krykker pga. ekstrem bekkenløsning.

Men alle svangerskapene og fødslene har vært helt forskjellige til meg. :wacky:
 
Velkommen inn hit! Jeg venter nummer 4! :happy: Hos oss var 1,2&3 ikke planlagt, men denne var. Hos meg har abort aldri vært et tema, og ikke for mannen heller. Godt å høre at du velger liv! Dette går bra det også skal du se.. vi venter som sagt nummer 4, og har kun 2 soverom for ungane. I starten deler jo minsten rom med oss et års tid, og så får de sove 2 og 2 sammen! Jeg kjenner ingen som har eget soverom til alle barna sine.. vi har mulighet til å omgjøre et lite lagerrom til et lite soverom når de blir eldre, men det er mange år frem i tid, og de kan fint dele rom i mange år! :happy: Koselig at du slengte deg med her inne :Heartred vi er visst en gjeng skravlebøtter.. så hiv deg med! :joyful:

Takk for så gode svar❤godt å se man ikke er alene. Og det bare ikke er her...
Ja lille skal såklart ligge på samme rom som oss det første året. Så sånn sett har man jo litt tid på dette.
Men er gjerne tid, plass og økonomi som kommer opp som slike dilemmaer da.
Spesielt når vi synes huset begynner å bli trangt nå. Vi kan også få til et soverom til med å ta av stuen. Var en tanke tidligere når vi fikk nr. 4...
Men da blir det en pitteliten trang stue. Samt at spisebordet/spisestuen er det som forsvinner. Rundt kjøkkenbordet har vi så vidt plass til alle nå... Så der går det ikke med en til i rundt. Å da er vi avhengige av spisestuen når alle skal spise sammen. Hm...
 
Sniker, og gratulerer :) Ville bare si at jeg kommer selv fra en stor søskenlokk og har alltid delt rom med 1-2 andre søsken. Alle kan ikke ha et stort hus med 5-6-7 soverom i :)
 
Hei å velkommen. Gratulerer så mye. Mine jenter deler også rom og er nå gravid med nummer 3. Så her blir det uansett noen som må dele rom. Jentene mine stortrives sammen er 2,5 år mellom dem. Vokste selv opp med å dele rom med min lillebror til jeg var 8 år, da fikk vi eget rom. Skal nå sies at vi forsatt drog inn madrassene til hverandre i mange år etterpå. Så har mange gode minner fra det. Vi er kjempe nære den dag i dag :)
 
Takk for så gode svar❤godt å se man ikke er alene. Og det bare ikke er her...
Ja lille skal såklart ligge på samme rom som oss det første året. Så sånn sett har man jo litt tid på dette.
Men er gjerne tid, plass og økonomi som kommer opp som slike dilemmaer da.
Spesielt når vi synes huset begynner å bli trangt nå. Vi kan også få til et soverom til med å ta av stuen. Var en tanke tidligere når vi fikk nr. 4...
Men da blir det en pitteliten trang stue. Samt at spisebordet/spisestuen er det som forsvinner. Rundt kjøkkenbordet har vi så vidt plass til alle nå... Så der går det ikke med en til i rundt. Å da er vi avhengige av spisestuen når alle skal spise sammen. Hm...

Jeg skjønner så godt tankene og bekymringene! Men jeg må helt ærlig innrømme at økonomi ikke er en stor tanke med flere barn her - selv om vi aldri har ett øre til overs (selvstendig næringsdrivende begge to). Når man har flere barn, så har man jo mye man trenger allerede. I tillegg så kjøper man ikke unødvendige ting som man ble klar over med første liksom. Vi finner masse på Finn, kjøper egentlig aldri noe nytt omtrent (bortsett fra bilseter), og vi arver av familie og venner. Det ordner seg! Jeg var minst i en søskenflokk på 5, og selv om jeg i ettertid vet at foreldrene mine slet litt økonomisk, så merket jeg det aldri. Det er positive og negative sider med å ha mange søsken - men for meg og vennene mine som har det så er vi utrolig enige om at det desidert er flest positive! Og nå som vi er voksne så er det jo fantastisk! Det er alltid noen å snakke med, alltid noen å besøke, alltid noen som kan hente på flyplasser (!!! :joyful: ), osv... :happy: jeg ELSKER å ha mange søsken, og er så glad for at barna mine får det samme. Jeg fikk eget rom når jeg fylte 13, (da hadde de to eldste flyttet ut), og jeg savnet det ikke før da. Ble også litt ensom liksom der :joyful: så alt ordner seg! Vi sov til og med tre på ett rom i et par år! Køyeseng og en vanlig seng. Vi hadde det kjempekoselig og masse moro :joyful::happy: man lærer mye av det også. Det å ta og gi, stå opp for seg selv men også se andres synspunkter, og det å vise hensyn.. for eksempel hvis en var syk, så måtte man være stille, kanskje hente vann til den osv.. flott læring og oppvekst! :happy: Håper noe av dette kan sette tankene litt mer i ro :)
 
Jeg skjønner så godt tankene og bekymringene! Men jeg må helt ærlig innrømme at økonomi ikke er en stor tanke med flere barn her - selv om vi aldri har ett øre til overs (selvstendig næringsdrivende begge to). Når man har flere barn, så har man jo mye man trenger allerede. I tillegg så kjøper man ikke unødvendige ting som man ble klar over med første liksom. Vi finner masse på Finn, kjøper egentlig aldri noe nytt omtrent (bortsett fra bilseter), og vi arver av familie og venner. Det ordner seg! Jeg var minst i en søskenflokk på 5, og selv om jeg i ettertid vet at foreldrene mine slet litt økonomisk, så merket jeg det aldri. Det er positive og negative sider med å ha mange søsken - men for meg og vennene mine som har det så er vi utrolig enige om at det desidert er flest positive! Og nå som vi er voksne så er det jo fantastisk! Det er alltid noen å snakke med, alltid noen å besøke, alltid noen som kan hente på flyplasser (!!! :joyful: ), osv... :happy: jeg ELSKER å ha mange søsken, og er så glad for at barna mine får det samme. Jeg fikk eget rom når jeg fylte 13, (da hadde de to eldste flyttet ut), og jeg savnet det ikke før da. Ble også litt ensom liksom der :joyful: så alt ordner seg! Vi sov til og med tre på ett rom i et par år! Køyeseng og en vanlig seng. Vi hadde det kjempekoselig og masse moro :joyful::happy: man lærer mye av det også. Det å ta og gi, stå opp for seg selv men også se andres synspunkter, og det å vise hensyn.. for eksempel hvis en var syk, så måtte man være stille, kanskje hente vann til den osv.. flott læring og oppvekst! :happy: Håper noe av dette kan sette tankene litt mer i ro :)


Ååååh, ja så godt å høre!!!
Ja jente nr. 2 arver etter jente nr.1 her. Det gjorde hun når de var bare 2 barn også. Helt unødvendig å selge og kaste helt fine klær som kan brukes videre. Hun synes heldigvis det bare er stor stas og spennende når jeg tar ned kasser med klær storesøster har brukt ettersom hun vokser. Nå derimot har hun vokst nå enormt og storesøster som er på dagen 3 år eldre:joyful:stangnert litt. Så nå er det bara 1 kilo og en str. som skiller de to:wideyed:til storesøsters store ergelse...
Klærne etter jentene arves faktisk så videre til deres søskenbarn som er noen år mindre.

Lillebror arver av storebror også, så sån sett syntes jeg det var veldig praktisk når 4. Mann var gutt, for jeg hadde ikke rukket å selge unna alt da. Storerbror arver også klær av sitt søskenbarn:)vi arver gutteklær av de, og de arver jenteklær av oss:)

Vi brukte faktisk samme barnevogn på de 3 første også! Men når 4. Kom var understellet så utslitt at det ble kjøpt ny (brukt) som vi har enda. Da det blir 2,5 år mellom 4. Mann og nå da 5.mann(?)
Fikk derimot i nytt understell brukt senere. Så nå bruker minstemann vognen de 3 første hadde til barnehagevogn.

Sprinkelsengen har vi tatt vare på, da vi bestemte oss for at den skulle vi uansett hjemme på. Da alle 4 barna har sovet i den. Har fått seg noen bitemerker, men med kantbeskyttelse går det fint. Eller å pusse den ned og male den opp igjen. Den er uansett fint brukbar enda.

Gyn trodde det var enda en gutt i magen nå. Samme hvilket kjønn det blir... Men rent praktisk så hadde det vært fint med en gutt til. Samtidig er de to minste gutter, så han på bare 2 år hadde muligens blitt nærmere en lillebror :) samt at da kunne evnt. de tre guttene dele rom med tiden, eller de to minste... hm...
Har allerede køyeseng til gutta på deres rom. Storebror ligger i den. Lillebror ligger nå i juniorseng på samme rom, men når han blir større er tanken at storebror skal i øverkøyen og lillebror i nedkøyen uansett. Så sån sett er det plass til å ha både køyeseng og juniorseng der til en til. Skapplass og plass til leker blir det da litt trangere til. Men største gutten på 6 år leker uansett nesten ikke med leker.... Så blir ikke kjøpt mere leker til han. Der går det i utelek, videospill, nettbrett osv. Noe lego da, men det kan gjemmes annen plass.
Siden det er et sprik på 4 år mellom de to, tenker jeg at det muligens kan bli litt godt for minste med lillebror på bare 2,5 år (3 år i skoleår) i mellom.?

Mellom jente nr. 2 og største gutten er det også 2,5 år. De er faktisk veldig tette enda den dag i dag og leker enda godt sammen. De delte også rom en periode uten store problemer. De er nesten tettere de, en jentene som det er 3 år i mellom. Prøvde å få de til å dele rom også, da de maste og ønsket det selv en stund.
Det gikk derimot ikke. Bare krangling, samt prating på natten:excited001
Men det er mere største som trenger å være alene. Hun blir 12 år nå snart, men har vel trodd og oppført seg som en tennåring et par år allerede:laughing025
Tenker det sikkert ikke er mange årene til hun nesten ikke vil være hjemme, eller til hun flytter for seg selv heller...
Tenker det viktigste er at de to største jentene på snart 12 og 9 år får være for seg selv og beholde sine egne rom.
Til tider maser jo de også om de kan få sove hos hverandre. Er et barn borte på overnatring f.eks. er det straks spm. om de andre to kan få sove sammen!

Han på 6 år liker å ha han på 2 år sammen med seg. Enda.... Tenker det kan gå fint noen år til. Merker også at han på 2 år blir mer urolig på natt, og vanskeligere å legge når storebror er borte. Så han er jo ikke vant med annet heller en å dele rom.
Så får vi se med tiden om vi får til et rom til. Eller at største gutten får eget rom når største jenta flytter ut...


Har bare liksom fått for/med meg at man liksom skal ha egne rom til barna nå for at de liksom skal ha det bra.... At det er så viktig de får egen tid og egne ting osv. Å kunne gå for seg selv. Privatliv til venner osv.
 
For en overraskelse å oppdage at man er såpass langt på vei! Skjønner det er mye å ta inn. :Heartred Angående barn og soverom har vi per nå to soverom og venter barn nr 3 :) Vi kommer nok til å flytte etterhvert, men det har mer med hvor vi vil bo å gjøre. At man liksom MÅ ha et soverom til hvert barn synes jeg er litt tull. Jeg delte selv rom med broren min til jeg var over 10 år, og syntes det var kjempetrist da jeg skulle flytte inn på eget rom.
 
:smiley-angelic006:smiley-angelic006 Venter også nummer 5. dette blir stas :Heartred hvor stort aldersspenn er det på ungene dine? :Heartred Velkommen inn her forresten. Jeg hører egentlig til i august, med termin i begynnelsen der. Men har født tre av fire unger før termin, så tenker juli er fint. Den mnd har jeg ikke testet før :wav
 
:smiley-angelic006:smiley-angelic006 Venter også nummer 5. dette blir stas :Heartred hvor stort aldersspenn er det på ungene dine? :Heartred Velkommen inn her forresten. Jeg hører egentlig til i august, med termin i begynnelsen der. Men har født tre av fire unger før termin, så tenker juli er fint. Den mnd har jeg ikke testet før :wav

Oi, lik historie vi da!
jeg vurderte å melde meg inn i juni, da jeg har termin begynnelsen på juli. 3 av 4 her er også født premature.

Har ei som straks blir 12 år, ei som straks blir 9 år, en som blir 7 år i sommer og en som vil være 2,5 år når minste kommer :)
 
:smiley-angelic006:smiley-angelic006 Venter også nummer 5. dette blir stas :Heartred hvor stort aldersspenn er det på ungene dine? :Heartred Velkommen inn her forresten. Jeg hører egentlig til i august, med termin i begynnelsen der. Men har født tre av fire unger før termin, så tenker juli er fint. Den mnd har jeg ikke testet før :wav

Hvilket aldersspenn har du på dine da? :)
 
Back
Topp