Hei, jeg er en dame på 30 år som meget overraskende fant ut at vi venter barn nr. 5!! :O
Det tok helt ærlig litt tid før det sank inn.
Selv om jeg aldri har tenkt at jeg klarer en abort, var helt ærlig tankene der rundt dette nå... :/
Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, da jeg aldri har hatt regelmessig mens eller syklus.
Så fikk ordnet time til gyn for å se og ta det derifra rett å slett.
Men når gyn sa at her såg hun med en gang at det var over 12 uker, knøt det seg i magen min.
Jeg fikk valget om jeg ville se eller ikke.
Såklart måtte jeg se! Jeg har uansett (uansett uke) aldri tatt abort uten å sett hva det var først!
Hun mente hun kunne se kjønnet allerede også. Jeg så det vel selv også tror jeg.
Der lå et lite nurk på 15+2 uker!
Suttet på fingrene sine. Hjerte som slo, perfekte nyrer og andre organer. Helt perfekt å fin!
Jeg kunne søke til større sykehus til abortnemd for å søke om abort etter uke 12. De pleide si nei sa gyn. For så å sende videre til Oslo som brukte å si ja frem til uke 20
Jeg kan ikke ta bort en ferdig nydelig liten baby! Det klarer jeg bare ikke. Uansett! Tror ikke jeg har klart det før uke 12 heller. Men nå, nei!
Så jeg har allerede fått time til OUL om 3 ukers tid.
4. Mann var heller ikke planlagt. Men jeg/vi kunne aldri ha sett for oss en dag uten han nå! Han gir oss så mye glede og kjærlighet han også. Sammen med våre andre 3.
Siden vi har barn fra før vet jeg også hva vi får på en måte.
Men mannen ønsker ikke flere!
Det hadde ikke jeg noe ønske om heller i utgangspunktet. Men nå når situasjonen er kommet dit den er, så må man bare ta det inn og prøve å se fremmover og lyst på det isteden?
Så har kommet til uke 15+4 i dag. Men som sagt har jeg nå kommet sent inn på forum osv. Da dette enda tar litt tid å la synke inn helt.
Tankene kværner rundt.
Når vi fikk nr. 4 var vi bekymret for at vi hadde et soverom for lite. De to minste, brødrene ligger nå på samme rom. Men det har ikke vært og er egentlig ikke noe problem. De stortrives der sammen!
Men hva nå når det kommer en til?
Er liksom slik nå at man liksom må ha egne rom til alle barna.
Er det flere her som har flere barn og må ha noen av eller har flere av barna på samme rom? Der det går greit?
Flere her som har 4 barn eller mer?
Hilsen litt sliten tankefull mamma
Det tok helt ærlig litt tid før det sank inn.
Selv om jeg aldri har tenkt at jeg klarer en abort, var helt ærlig tankene der rundt dette nå... :/
Jeg ante ikke hvor langt jeg var på vei, da jeg aldri har hatt regelmessig mens eller syklus.
Så fikk ordnet time til gyn for å se og ta det derifra rett å slett.
Men når gyn sa at her såg hun med en gang at det var over 12 uker, knøt det seg i magen min.
Jeg fikk valget om jeg ville se eller ikke.
Såklart måtte jeg se! Jeg har uansett (uansett uke) aldri tatt abort uten å sett hva det var først!
Hun mente hun kunne se kjønnet allerede også. Jeg så det vel selv også tror jeg.
Der lå et lite nurk på 15+2 uker!
Suttet på fingrene sine. Hjerte som slo, perfekte nyrer og andre organer. Helt perfekt å fin!
Jeg kunne søke til større sykehus til abortnemd for å søke om abort etter uke 12. De pleide si nei sa gyn. For så å sende videre til Oslo som brukte å si ja frem til uke 20
Jeg kan ikke ta bort en ferdig nydelig liten baby! Det klarer jeg bare ikke. Uansett! Tror ikke jeg har klart det før uke 12 heller. Men nå, nei!
Så jeg har allerede fått time til OUL om 3 ukers tid.
4. Mann var heller ikke planlagt. Men jeg/vi kunne aldri ha sett for oss en dag uten han nå! Han gir oss så mye glede og kjærlighet han også. Sammen med våre andre 3.
Siden vi har barn fra før vet jeg også hva vi får på en måte.
Men mannen ønsker ikke flere!
Det hadde ikke jeg noe ønske om heller i utgangspunktet. Men nå når situasjonen er kommet dit den er, så må man bare ta det inn og prøve å se fremmover og lyst på det isteden?
Så har kommet til uke 15+4 i dag. Men som sagt har jeg nå kommet sent inn på forum osv. Da dette enda tar litt tid å la synke inn helt.
Tankene kværner rundt.
Når vi fikk nr. 4 var vi bekymret for at vi hadde et soverom for lite. De to minste, brødrene ligger nå på samme rom. Men det har ikke vært og er egentlig ikke noe problem. De stortrives der sammen!
Men hva nå når det kommer en til?
Er liksom slik nå at man liksom må ha egne rom til alle barna.
Er det flere her som har flere barn og må ha noen av eller har flere av barna på samme rom? Der det går greit?
Flere her som har 4 barn eller mer?
Hilsen litt sliten tankefull mamma