Kjære helen79!
Jeg har hatt det på akkurat samme måte som deg for en tid tilbake. Jeg slet med en hodepine og svimmelhet som fulgte meg overalt. Tanken på hva det kunne være gjorde meg om mulig, enda mer svimmel og ble redd. Jeg turte til slutt ikke sove på samme måte som deg, rett og slett fordi jeg var redd jeg ikke skulle våkne igjen.
Jeg saumfarte alle bøker jeg kom over for å finne symptomer på både det ene og det andre, og endte vel opp med å ha alt fra hjernerystelse til svulst og det som verre er..Jo mer jeg kjente etter, jo sterkere ble det, og sikrere ble jeg på at det var noe galt.
saken er at jeg turte ikke gå til legen i frykt for hva det kunne være og dette ble jeg plaga med i hvertfall 4-6 mnd før det slapp taket litt etter litt. I ettertid har jeg tolket dette som et symptom på stress som gikk ut over min psykiske balanse, og det viste seg som kroppslige symptomer. Dette er ikke uvanlige symptomer hvis du har mye å tenke på, og at du bekymrer deg enda mer for hva det kan være gjør det ikke bedre.
Ville bare fortelle deg dette, for jeg vet hvordan det føles å føle at "noe er galt" med kroppen, men ikke skjønne hva eller hvorfor og redselen og tankene dette fører med seg.
dette ble et langt innlegg, men med dette i bakhodet håper jeg du ikke mister motet frem til undersøkelsen[:)] det hender vi har noen "vondter" som kommer og går uten at det egentlig er noe galt og egentlig får noe svar på hvorfor...
Tenker på deg! Masse lykke til! det går nok bra skal du se[:D]
klem fra meg
