Hei, noen råd??

[FRK John Deere]

Storebror er så vrien å hente i bhg.
Han vil ikke dit om morningen, og slår seg vrang og vil ikke hjem på ettermiddagen.
(dette gjelder når jeg henter, ikke når faren henter, noe som skjer max 4 ganger i halvåret)

Han blir glad når han ser meg, noen ganger kommer han løpende til meg å gir meg en klem for så å plutselig løpe fra meg inn i bhg eller et annet sted, vekk fra meg.
Springer, hyler "vil ikke hjem", noe som gjør at når jeg endelig får tak i han hiver han seg på gulvet og jeg står da med mini i armene og må drege han med meg bortover gulvet. han hylende og skriker "Au Au og vil ikke hjem"
Nytter ikke å si, "i dag skal vi dra på svømming så vi må skynde oss hjem å pakke badebuksa" -han blir råglad, men piler unna straks han kan..

Føler at bhg personalet tror vi misshandler han, at han aldri vil hjem er jo veldig rart. Nå ser andre foreldre stygt på meg og er rimelig lei og flau over oppførselen hans.
Har prøvd å forklart han hva som er lov og hva ikke, men til ingen nytte.

Hva kan jeg gjøre for å bedre dette?

føler meg som verdens værste mor[:(]

 

[kaosfest]

Etter 10 år som førskolelærer i bhg så er dette slettes ikke uvanlig[;)]
Vi har hatt mange barn som har oppført seg slik, og trøsten er at det er en periode som går over!
Det er tussig når det står på, det kan jeg godt forstå.
Storebror her i huset har hatt noen sånne runder han også, og man blir rimelig svett ja!
Han har nok kommet inn i en sirkel på dette, som det ikke alltid er like lett å komme ut av.
Mitt tips er å snakke med personalet, slik at de kan hjelpe deg litt.
Hvis du kommer noenlunde samme tid hver dag kan det være en idè at de forbereder gutten litt på at du snart kommer.
Da får han sjansen til å avslutte leken, og det kommer ikke så brått på.
Og noen ganger har vi sagt f.eks: Nå kommer mamma snart, kom skal vi gå inn på rommet her og skrike litt, så er du ferdig til hun kommer. Så kan du være blid og grei da. De blir selvfølgelig helt paff, og man snur situasjonen til noe de ikke hadde ventet seg. Man er rett og slett litt i forkant.
Det funker ofte, og de finner ut at det er ikke så artig å stå slik å skrike likevel[;)]
Eventuelt kan du kanskje spørre om de kan se etter minsten til du har kledd på størstemann og er ferdig til å gå?
Da har du kun han å konsentrere deg om, og ikke minst hender nok til å klare situasjonen...
Vi er alltid behjelpelig når barn har slike perioder, og det skal litt mer til før vi får tanker om at noe annet ligger bak[;)]

Vet ikke om dette var noe til hjelp, men dette er iallefall mine erfaringer[:)]
Lykke til!

 

[FRK John Deere]

Så "godt" å høre at det ikke er unormalt vertfall!

Skal ha foreldresamtale til uka, skal ta det opp da.

 

[hissigproppen]

Veldig mange ganger ringer jeg barnehagen når jeg er på vei, så forbereder de henne på at nå kommer mamma snart, og da skal man ikke tulle.

Selv om jeg stort sette kommer samme tid, og ikke avbryter noe lek, så har det mang en gang vært krig og krangling og slåing og spytting.
Hun klikker virkelig, og begynner å gråte bare hun ser meg innimellom.

Men blir bedre når de forbereder henne.

Ofte har de latt henne kle på seg noe selv, eller liknende, så hun føler hun hjelper til. [:)]