Minni
Forelsket i forumet
Først og fremst: Gratulerer til alle gravide! 
Dette var vår første pp, og jammen satt ikke spira på første forsøk! Testet negativt 10 DPO, men 11 DPO så var det en strek der (Som jeg har lagt ut bilde av her inne), testet også 12 DPO og 14 DPO, og streken har blitt sterkere og sterkere!
Termin er 23. februar 2012!
Selv om dette er tredje svangerskapet, så er ikke bekymringene mindre av den grunn. Murringer hele tiden - noe som gjør at jeg er sikker på at nå går det galt. Men det er vel en del av symptomene det..
Ellers har søvnen tatt meg, kan sove døgnet rundt! Våkner i 4-5 tiden hver natt og må på do og tisse.
Og sist men ikke minst, mitt nye navn er HORMONELLA! Jeg blir rett og slett sliten av meg selv sånn som jeg er. Er en temmelig hormonell person til vanlig også, så ikke tenk på hvordan jeg er nå. Lunta er kort til både mann og barn. Jeg greier stort sett å beherske meg overfor barna, istede så er det sambo som får temmelig mange kjeftskurer i løpet av en dag. Stakkar..
Selv om bekymringene er store, og jeg tenker at "det kan umulig klaffe etter 1PP og at spiren holder seg fast", så får jeg bare prøve å slappe av og ta det som det kommer
Blir ihvertfall utrolig koselig å henge med dere her på februar i månedene og årene fremover! (Så lenge alt går som det skal)
Dette var vår første pp, og jammen satt ikke spira på første forsøk! Testet negativt 10 DPO, men 11 DPO så var det en strek der (Som jeg har lagt ut bilde av her inne), testet også 12 DPO og 14 DPO, og streken har blitt sterkere og sterkere!
Termin er 23. februar 2012!
Selv om dette er tredje svangerskapet, så er ikke bekymringene mindre av den grunn. Murringer hele tiden - noe som gjør at jeg er sikker på at nå går det galt. Men det er vel en del av symptomene det..
Ellers har søvnen tatt meg, kan sove døgnet rundt! Våkner i 4-5 tiden hver natt og må på do og tisse.
Og sist men ikke minst, mitt nye navn er HORMONELLA! Jeg blir rett og slett sliten av meg selv sånn som jeg er. Er en temmelig hormonell person til vanlig også, så ikke tenk på hvordan jeg er nå. Lunta er kort til både mann og barn. Jeg greier stort sett å beherske meg overfor barna, istede så er det sambo som får temmelig mange kjeftskurer i løpet av en dag. Stakkar..
Selv om bekymringene er store, og jeg tenker at "det kan umulig klaffe etter 1PP og at spiren holder seg fast", så får jeg bare prøve å slappe av og ta det som det kommer
Blir ihvertfall utrolig koselig å henge med dere her på februar i månedene og årene fremover! (Så lenge alt går som det skal)
