Hei jenter! Leeenge siden sist...

Mookie

Mookie

Glad i forumet
VIP
Septemberlykke 2015
Som overskriften sier, så har jeg så og si ikke vært her inne siden Fredrikke ble født (01.11.10.)... Det vil si - jeg har vært inne og tittet noen sene nattetimer, men ikke skrevet noe...

Har prøvd å skrive dette innlegget sååå mange ganger, men har ikke orket å begynne å sette ord på ting. Vi slet MYE med ammingen i starten, og det var et kjempenederlag for meg. Jeg hadde gledet meg sånn til å amme - særlig siden jeg ikke klarer å føde... Etter mye slit, så fikk vi faktisk til ammingen! Men det kostet gitt... (Mange synes kanskje ikke jeg burde slitt sånn, men jeg kan ikke forklare det helt - det betød og betyr sykt mye å få det til...)

Jeg lurer på om jeg kan ha hatt en aldri så liten fødselsdepresjon... Følte en stund at ting var veldig vanskelige, og at "alle andre" hadde det så mye bedre... Klarte ikke helt å få den store lykkefølelsen i starten, og trodde jeg var den eneste som slet med amming, søvn osv... Etter å ha lest litt her inne, så ser jeg jo at jeg ikke var/er alene :)

Jeg orket heller aldri å komme med noen "fødselshistorie" - jeg hadde jo ikke født... Var veldig misunnelig på alle som la inn innlegg om at "nå er fødselen i gang" osv... Ble jo snytt for spenningen - jeg visste jo akkurat når hun skulle komme... Så etter at hun kom, orket jeg ikke forholde meg til alle de flotte fødselshistoriene...

Vi sliter fremdeles med å komme inn i en ok rytme - hun sover mye på dagen, men da helst inntil meg... Og har vært myyye våken på natta - dette begynner å hjelpe *bank i bordet*... Holdt på å bli GAL en stund av mangel på dagslys og frisk luft... (Hjalp ikke akkurat at det var så kaldt ute at vi ikke kunne trille turer...)

Dette ble langt og rotete - all ære til deg som gadd å lese det :) Men håper vi fortsatt kan være med i gjengen... Selv om jeg kanskje er mest nattaktiv en stund enda, og selv om jeg nok leser mer enn jeg skriver her inne...

Skulle forresten gjerne vært med i fellessignaturen (vet det er for sent) - og lagt ut skrytebilde av Fredrikke, men jeg er visst teknisk tilbakestående... :)
 
Velkommen tilbake[:)]

Dumt at du fikk en sånn start, men det vil nok ordne seg etterhvert...Jeg hadde mye barseltårer i begynnelsen grunnet baby som skrek(høyt) hele tiden, men det kom seg heldigvis etter at vi oppsøkte kiropraktor! Nå går det mye bedre[:)]

Håper jenta di kommer inn i en døgnrytme etterhvert, sånn at du får vært mer her inne sammen med oss!

Gratulerer så mye med jenta
 
Velkommen tilbake [:D]
For å si det sånn, så høres du ut som en av oss. Vi har vel alle slitt litt med både oss selv, ammingen og babyen's søvnmønster - og ennå er det mange som ikke er på rett kjør enda. Men det er jo helt normalt, og hører til det her med å få baby[;)]
 
Det er tungt, men til syvende og sist er alt strevet og nattevåk verdt det[:D]
*klem*
 
Hvor stor var Fredrikke da hun ble født, og hvor stor er hun nå? Bilde kanskje?[:D]
 
Herlighet, så skjønne dere er [:)] Måtte snufse litt her nå da, for det var utrolig hyggelig med sånne tilbakemeldinger - også midt på svarte natta da gitt [8D]

Nå sover faktisk frøkna, men siden hun har skakkjørt MIN døgnrytme også, så sliter jeg litt... Har en del å jobbe med her, ja!

Kaysa86: Fredrikke var 3760 gr og 49 cm når hun ble født [:)] Skal en tur på helsestasjonen i morra - vet ikke hvor stor hun er nå, men hun har i hvert fall blitt ei skikkelig bolle [8D] Må nok oppdatere etter HS-timen... Skjønner ikke hvordan jeg skal få lagt inn bilde da - får bare beskjed om at det er for stort... (Har prøvd å legg onn profilbilde også, men samme problemet der...) Har sett det har blitt forklart, men jeg må ha det inn med teskje [8D]
 
Tuuusen takk!! Gjorde et forsøk på avatar først, og det funket jo supert [:)] [:)] [:)] Skal prøve meg frem og se om jeg kan få opp et bilde av snuppa også [:D]
 
Så koselig å ha deg tilbake!!

Du har all min sympati og forståelse for det du har gått gjennom. Vi har hatt det utrolig tøft, og har fortsatt flere store ting vi sliter med. Gullet har sovet på oss i 10 uker uten at vi kunne legge henne fra oss, jeg har slitt med ammingen og måttet pumpe meg i en evighet, og hun har hatt store problemer med luftsmerter og dertil mye skriking.

Vit at du ikke er alene i tøffe tider, og det er godt at du har funnet litt støtte her inne. Selv om det bare blir med lesing [:D]

Håper ting ser litt lysere ut nå!
 
Jeg har fått med meg en del av det du/dere har slitt med Kleo - fy søren så tøft du har hatt det! Håper det går bedre hos dere også nå...? Når det står på som verst, er det jo godt å se at en ikke er alene; det er jo ellers bare solskinnshistoriene en hører om...
 
Velkommen "tilbake" [:D]
Nei, du er nok ikke alene om å føle som du gjør, men det kjennes nok slik [8|]
Vi slet masse med ammingen, melken min bare tørket inn og forsvant i løse luften... [&o] Heldiggris dere som endelig har fått det til!! [:)] Her ga jeg opp til slutt, men da hadde jeg gjort alt som kunne gjøres. Kan ikke gi henne melk som ikke er der [8D]

Søte dere er i avataren!! [:D]

Du må ikke føle at du bare kan komme med de gode tingene til oss her inne altså! Jentene her inne er faktisk EKSTRA gode å ha når ting butter imot! Få ut gørra her - så får du masse støtte og klemmer, jeg lover [:D]
 
Jeg hadde også en relativt tøff start.. følte meg ganske så "hjelpesløs" etter KS, bor i 2 etg med bare trapper, så hadde det ikke vært for at mine foreldre bor i nærheten, så hadde jeg blitt fullstendig gal..
 Ammingen gikk også rett vest etter knappe 5 uker, etter masse trøbbel!
Melka forsvant og jeg pumpet meg forderva!! Ungen skreik (hun fikk jo ikke nok mat) jeg skreik, samboer var fortvila og sånn hadde vi det gående en god stund... Jeg husker jeg følte meg totalt udugelig som mor, som kjæreste og som person... det var ikke særlig ok...

Men livet ble MYYE lettere da jeg kunne begynne å løfte og ta i et tak igjen! Fikk kommet meg ut med lillejenta på egenhånd- UTEN hjelp!!  OG da jeg begynte med MME.. Det var merkbar forskjell med en gang.. Søvn (en god del i allefal) kom tilbake, lillejenta spiste og sov og husfreden senket seg[:)]

Så vit at du ikke har vært alene i allefal.. Den som påstår at spedbarnsperioden er en dans på roser har fortrengt realiteten!

Hyggelig å se deg tilbake og godt å høre at det går bedre hjemme hos deg nå[:)][:)][:)][:)][:)]
 
Skulle forresten gjerne vært med i fellessignaturen (vet det er for sent) - og lagt ut skrytebilde av Fredrikke, men jeg er visst teknisk tilbakestående... :)

Det kan vi alltids fikse...Gidder ikke lage den store helt ny,men kan få henne med i din egen...


Velkommen tilbake forresten,etter tunge stunder,kan det bare gå en vei,bellive me,i know [;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp