Hei jenter! + fødselsangst. Fler?

Villblomsten

Elsker forumet
MayDay2021
Fikk positiv test idag tidig og er fortsatt helt sjokkert og skjelven..
Har en jente på 3 år fra før som vi ble uplanlagt gravide med.
Dette var vår første prøveperiode, ante ikke når jeg hadde eggløsning eller hvor lang syklusen var og hadde ikke trodd det skulle gå så fort! Er selvfølgelig veldig glad, men også fryktelig redd da jeg jeg har veldig fødselsangst etter forrige fødsel og har derfor ikke turt å prøve på nr to før.. Har planer om å begynne tidlig med samtaler med jordmor og diverse for å forberede meg til denne fødselen (hvis jeg kommer så langt), så det forhåpentligvis blir en bedre opplevelse!
Må innrømme at jeg har sneket litt på gruppa her en stund, da jeg følte så veldig at jeg hadde blitt gravid lenge før jeg kunne teste og er veldig glad for å komme inn til dere!
Lykke til videre alle sammen
 
Gratulerer så mye! :) Jeg vil ikke si jeg har fødselsangst, men jeg gruer meg veldig. Hadde en tøff fødsel sist, og ville egentlig aldri i den situasjonen igjen. Men man ønsker jo å gi dem søsken :) Her blir de tette fordi jeg vil bli raskt ferdig med neste fødsel, så slipper jeg å grue meg så lenge. Håper også på henvisning til samtaler med jordmor. Og hvis jeg ikke er fornøyd, finner jeg en privat. Det blir viktig for meg å bli betrygget. At jeg får den hjelpen jeg trenger tidligere neste gang. Hva er det du er redd for neste gang?
 
Velkommen hit å gratulerer så masse:)
Jeg kjente litt på angsten noen timer etter jeg fikk positiv test, det har heldigvis gått over.
Har ganske stor smerteterskel å vet at dette skal jeg da klare å takle, tenker bare på det som venter meg når lille er her istede:happy:
 
Gratulere så mye og velkommen hit!

Husk å ha en god dialog med både lege og jordmor fra tidlig av ang angsten.
Du er ikke alene. det er nok flere av oss.
 
:)

Jeg er egentlig bare redd for å få panikk sånn som sist.

Hadde en helt problemfri fødsel uten komplikasjoner, men ble bare veldig veldig redd uten å helt vite for konkret hva, men smertene tenker jeg. Også hadde jeg i tillegg en jordmor som hadde veldig dårlig tid og måtte frem og tilbake til andre fødende, så jeg følte at hun forlot meg hele tiden og tryglet og ba om at hun skulle bli, men så gikk hun igjen, så jeg brukte nok mye av energien min for å engste meg for det enn å jobbe med kroppen. Fødte også helt uten smertelindring så smertene var jo naturlig nok veldig intense.
Mye av redselen lå nok også i at jeg ikke forberedte meg noe særlig til fødselen hverken i tankegang eller noe, tenkte egentlig ikke på den før jeg lå der, og tenkte hele veien at jeg skulle ta det som det kommer :p
Fikk også en litt trøblete fødselsstart hvor jeg begynte å blø store, store mengder og ble innlagt et par dager før fødselen startet.
Så denne gangen skal jeg gå til samtaler, snakke med legen min raskt og passe på å få riktig hjelp til å forhåpentligvis bli tryggere :) og kanskje bruke epidural denne gangen, for å døyve det verste, har hørt at den ofte kan gjøre at man glemmer litt angstbiten ;)
Vi får se! Er hvertfall mye roligere nå som jeg har snakket med samboeren min og har vendt meg litt til tanken på at jeg faktisk er gravid igjen.
Dette ble langt :p
 
:)

Jeg er egentlig bare redd for å få panikk sånn som sist.

Hadde en helt problemfri fødsel uten komplikasjoner, men ble bare veldig veldig redd uten å helt vite for konkret hva, men smertene tenker jeg. Også hadde jeg i tillegg en jordmor som hadde veldig dårlig tid og måtte frem og tilbake til andre fødende, så jeg følte at hun forlot meg hele tiden og tryglet og ba om at hun skulle bli, men så gikk hun igjen, så jeg brukte nok mye av energien min for å engste meg for det enn å jobbe med kroppen. Fødte også helt uten smertelindring så smertene var jo naturlig nok veldig intense.
Mye av redselen lå nok også i at jeg ikke forberedte meg noe særlig til fødselen hverken i tankegang eller noe, tenkte egentlig ikke på den før jeg lå der, og tenkte hele veien at jeg skulle ta det som det kommer :p
Fikk også en litt trøblete fødselsstart hvor jeg begynte å blø store, store mengder og ble innlagt et par dager før fødselen startet.
Så denne gangen skal jeg gå til samtaler, snakke med legen min raskt og passe på å få riktig hjelp til å forhåpentligvis bli tryggere :) og kanskje bruke epidural denne gangen, for å døyve det verste, har hørt at den ofte kan gjøre at man glemmer litt angstbiten ;)
Vi får se! Er hvertfall mye roligere nå som jeg har snakket med samboeren min og har vendt meg litt til tanken på at jeg faktisk er gravid igjen.
Dette ble langt :p
Det er nesten som å lese noe jeg selv har skrevet. Jeg fikk også panikk, og jobbet mot kroppen hele tiden. Det tok lang tid på grunn av dette, pluss at det gjør mer vondt sier de. Jeg ble også igangsatt, de sier det også er ekstra vondt.

Akkurat lik opplevelse som deg av jordmor. Fikk ei skikkelig sur ei, som ikke hjalp noe som helst på psyken da hun var innom for å sjekke fremgang.

Og jeg må si, epidural var en gudegave! Ikke vond å sette heller. Tror ikke jeg hadde overlevd uten (joda, neida) :)
 
Jeg sliter med fødselsangst etter forrige fødsel. Den varte i 53 timer, og var fryktelig tung fysisk og psykisk. Jeg ble satt i gang pga stort barn. Det endte med at de måtte ta vannet for å få fart på ting. Siden han var stjernekikker og stor så følte jeg trykketrangen tidlig, og det var vanskelig å holde igjen. I tillegg sluttet lille gullet mitt å puste da de la han opp på brystet mitt. De rev han vekk fra meg og inn på et annet rom på andre siden av gangen. Pulsen hans falt som en stein, og de holdt på med gjenoppliving i 2 minutter før han kom tilbake til seg selv.
 
Back
Topp