Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: This feature currently requires accessing the site using the built-in Safari browser.
Gjør det som føles godt og riktig for deg. Jeg vet om noen som brant det, da hun ikke klarte skylle det ned i do.Jeg lurer egentlig veldig på hva dere andre som har mistet når det har blitt litt størrelse på ting der inne har gjort med ‘’svangeskapsproduktene’’ som de kaller det?
Alle alternativer virker umulige...
Du kan jo be om det, men tviler på at det er vanlig.Når jeg så game of thrones reagerte jeg veldig på hun kona til stannis baratheon, som har fostre på glass.
Etter en ikke-så-langt-fra 12ukers milepælen spontanabort virker det helt naturlig.
Man hadde alt, og mistet det, livet er tomt, man vil så gjerne slippe å gi slipp og ha noe fysisk å klamre seg til som bevis på den i magen man elsket.
Var virkelig ikke forberedt på hvor opprørt og fortvilt man blir.
Det blir nok en idyllisk flekk et spesielt sted, for det som kom ut hjemme. Håper de har en verdig prosedyre for det som blir liggende igjen på sykehuset?
Akkurat det følte jeg også på! Det virket så rart å bare spyle det ned i do Det skulle jo faktisk ha blitt til en stor babyklump selv om det enda var så lite.Man kan be om å få små fostre på Minnelund uansett når i svangerskapet man mistet, mener jeg at stemmer. Men man må be om det selv, ellers er det slik at se behandler det som medisinsk avfall eller noe slik...huff ikke noe gøy å tenke på.
Jeg blødde ut min spire i do da jeg mistet for 4,5 år siden, orket ikke engang å se ned i do og det kom så mye blod samtidig. Det var i uke 13, min lille hadde ikke vokst siden ca uke 9, så jeg antar den nok hadde vært preg av å ha ligget død i magen en måned om jeg hadde sett på den.
Det vil likevel alltid føles rart å tenke på at jeg spylte det som skulle ha blitt barnet mitt ned i do Det skjedde også hjemme.
klem til deg som akkurat har mistet Man blir liksom fratatt hele den fremtiden man skulle ha, sånn fra det ene sekundet til det andre.. ikke rart man trenger litt tid på å omstille seg og hele hjertet igjen.
Jeg lurer egentlig veldig på hva dere andre som har mistet når det har blitt litt størrelse på ting der inne har gjort med ‘’svangeskapsproduktene’’ som de kaller det?
Alle alternativer virker umulige...