Hei alle sammen

V

Venter_nr2

Glad i forumet
Septemberlykke 2024
Jeg og min samboer ble prøvere i februar 2008.
Etter ca. 6 mnd begynte syklusene mine å bli ekstremt lange. Har derfor gått på pergotime i noen mnd. Noen mnd etter pergostart bestemte gynekologen min for å sende samboeren min til en sjekk. Da fant de ingen sædceller. Han har etter det tatt flere tester hvor de ikke har funnet noe. Nå i juni var han inne for å utredes litt nærmere. De sa da at de tror han har tette sædledere, men at det fortsatt er mulighet for prøverør. De skulle sende oss et brev i posten, og sette han opp på time. De må operere for å se om de kan finne noen sædceller.
UNN har hatt sommerstengt så vi har ventet på brevet i over 1 mnd. Kjenner at det begynner å ta på. Ihvertfall når så mange rundt oss venter barn. Klarer ikke lenger å være glad på deres vegne [&o]
Ønsker oss bare et lite knøtt.
Skjønner ikke hvordan jeg skal holde dette ut lenger. Samboeren min takler det mye bedre enn meg selv om det er stor sjangse for at han ikke kan gjøre meg gravid.

I tillegg har syklusen begynt å tulle igjen etter jeg sluttet med pergotime. Er nå på dag 54...

*sukk*



Håper noen kan sende meg litt babystøv og gode tanker.
 
huff, vet akkurat hvordan du har det, hadde akkurat de samme følelsene ang det å ikke få barn.
 
håper du lykkes snart! dere har jo ikke vært prøvere så lenge enda, det er jo flere som har prøvd lengre. så ikke mist trua enda [:)]
 
og du, etter at jeg fortalte til de irundt meg at vi hadde problemer med å få barn, fant jeg ut at vi var ikke alene.
 
så ha trua!! [:)]
masse lykke til!![:)]
 
kan ikke sende deg babystøv, men kan sende deg en stor klem
 
ORIGINAL: *dreamer*

Sender deg en stor klem og mange varme tanker! Krysser alt jeg har for at de finner noen sædceller og at det blir full klaff med prøverør


Sign *dreamer*
Når legene sier det er håp, er det bare å klamre seg til det og satse på at dere snart får oppleve å bli foreldre! [:)]
 
Hei!

Det er jo kjedelig å få beskjed om at ting ikke er helt som de burde, men tenk så flott at dere har fått vite det så snart! Mange her inne har kanskje brukt flere år før de havner i karusellen og ting begynner å ta form.

Hos oss er det ganske mye av det samme, mange har fått barn og vi venter selvfølgelig på vår tur nå.

Noen som sliter veldig med å bli gravid syns ofte det er sårt når venner får barn og kan fort oppleve det som en stor skuffelse. Ikke fordi man ikke unner dem barn, men fordi ønsket om sitt eget er så sterkt.

Selv har jeg klart å se litt forbi skuffelsene og tenkt at det er deilig at vi kan få starthjelp siden vi ikke klarer det helt på egenhånd. De få gangene skuffelsen har grepet meg for alvor har jeg tatt meg selv i å ikke glemme det jeg allerede har. En trygg og stabil kjæreste, en god jobb, gode venner og en familie å støtte seg på.

Når vi første gang var hos legen tok det 6 mnd før vi fikk innkalling til gynekolog. Når hun "endelig" hadde sendt avgårde søknaden til IVF (ICSI) tok det flere mnd før vi fikk brev om innkalling til forsamtale på sykehuset. Så alt i alt tok det nesten 10 mnd fra første legebesøk til vi skal på samtale.

Bruk tiden dere har sammen godt :)
 
ORIGINAL: *dreamer*

Sender deg en stor klem og mange varme tanker! Krysser alt jeg har for at de finner noen sædceller og at det blir full klaff med prøverør
 
Takk for svar alle sammen [:)]
er selvfølgelig glad for at vi har funnet det ut i så tidlig alder. da har vi noen år på oss til å få det første barnet.
prøver å være positiv men er jammen ikke alltid like lett. tror ting kommer til å føles litt bedre når vi får svar på om vi må ha prøverør eller donor. nå vet vi jo ikke så mye.

flere her inne som er under utredning gjennom UNN tromsø?
 
Back
Topp