hei å hå

[Maria883]

Jeg har lest noen innlegg på : vi som har mistet.. hoff blir så bekymret altså, og her er jeg i snart uke 10, og enda er det mennesker som mister i uke 17 og vel så det... er det andre her som synes dette er slitsomt å tennke på , at man vet aldri liksom. Jeg håper jeg får en sprudlende unge som er frisk og opplagt, men man vet aldri, og synes det er en grusom tanke egentlig... hilsen meg

 

[Mesaana]

har lest innleggen selv, og jeg hold litt ekstra hardt rundt magen ja.
Har prøvd og ikke tenke så mye på det. Men nå føler jeg meg litt tryggere, for vist junior må ut nå så er det stor sjangse for at han overlever og sjangsen blir bare større for kvar dag som går. Så nå slapper jeg litt mer av, men jeg tenket fremdeles at noe kan gå galt, enda alt så bra ut på alle 3 ul jeg har vært på.

Mødre skal bekymre seg tror jeg, det ligger i vår natur, men det kan jo ikke være helt sunt heller da.

Alle mødres største mareritt er og miste de små uanz om der i begynnelsen av et svangeskap eller om det er når barna er nesten voksne eller voksne. Vi skal liksom ikke overleve barna våres, det blir feil uanz.[&o]

 

[squat]

Jeg tenker kjempemasse på det, mistet i uke 12 forrige gang, og er helt på tuppa til tider. Men jeg krysser fingrene og satser på at denne gangen skal det gå bra... alle blir vel litt bekymret til tider uansett. Og tross alt så har jeg jo blitt gravid da..[:D]