hatt MA, hva nå?

[mom2b3]

Hei!

Hadde en MA for en uke siden, hadde aldri trodd det skulle skje med meg og jeg fikk regelrett sjokk. Var redd at det skulle skje men trodde liksom ikke at det kom til å skje fordet.
Var min første graviditet, ikke planlagt, men veldig ønsket og vi var begge knust og har hatt mange tunge dager etter det.
Det kjedeligste var at jeg var i uke 14, å baby sitt hjerte sluttet å slå ca uke 12. Tenker at vist det ikke var levedyktig så kunne det skjedd tidligere. Var på tidlig ultralyd i uke 7 og 9, der slo hjertet som bare det.

Nå klarer jeg ikke å tenke på annet enn å være gravid. Vil se magen vokse, vil ikke drikke alkohol å gjøre ting som man ikke kan gjøre når man er gravid. Tenker iallefall at jeg ikke vil prøve å bli gravid, men vil ikke heller prøve å ikke bli gravid. Vil la naturen gå sin gang å vist det er meningen at jeg skal bli gravid, så blir jeg det liksom.

Noen andre her som har hatt MA, å hvordan har dere gjort det etter MA? Kjenner at jeg bare vil kjenne gleden av at vi skal få en liten baby, at vi skal bli mamma og pappa.

Har dere blitt gravid rett etter? Ventet til etter en mens? Trenger å høre historier om hvordan det har gått med andre, så del gjerne med meg.

 

[Skogkløver]

Huff. Så ufattelig trist! Har dessverre ikke noen erfaringer å dele med deg, men ønsker deg masse lykke til videre.

 

[Timian]

Jeg har hatt en MA, men det var tidligere. Ble oppdaget i uke 12, fostrene sluttet å utvikle seg i uke 8, samme uka som vi hadde sett de knøttsmå bankende hjertene. Det er et så stort sjokk! Jeg følte meg regelrett lurt av min egen kropp.

Jeg ble utslitt av en sånn opplevelse etter å ha prøvd i mange år, så jeg valgte å vente med å prøve igjen (må ha hormonhjelp for å bli gravid). I mellomtiden var jeg en kjempeegoist, brukte masse penger på klær, sminke og reise, og jobbet mye med psyken min. Brukte ikke prevensjon, så ble overraskende nok gravid igjen, men det holdt ikke. Men da var jeg helt klar for baby igjen, og i andre prøveperiode klamret spiren seg fast, og vi har kost oss sammen i 9 måneder i samme kropp, og 10 måneder i hver vår

Det høres jo ut som om du allerede tenker litt framover, babyønsket er der, og det er sterkt! Så det er vel ingen grunn til å begynne på prevensjon, i alle fall, det som skjer, det skjer? Jeg tror jeg hadde ventet til etter en mens, ikke nødvendigvis av medisinske årsaker, men fordi jeg personlig hadde behøvd tryggheten om at alt var "reparert" der inne, og at det ikke skulle bli noen usikkerhet med uketellingen på første ultralyd. Du kan be om tidlige ultralyder neste gang også, hvis det gjør deg tryggere.

Veldig trist at du måtte oppleve dette... en stor klem og masse lykke til videre!

 

[mom2b3]

Huff. Så ufattelig trist! Har dessverre ikke noen erfaringer å dele med deg, men ønsker deg masse lykke til videre.

Tusen takk <3

 

[mom2b3]

Jeg har hatt en MA, men det var tidligere. Ble oppdaget i uke 12, fostrene sluttet å utvikle seg i uke 8, samme uka som vi hadde sett de knøttsmå bankende hjertene. Det er et så stort sjokk! Jeg følte meg regelrett lurt av min egen kropp.

Jeg ble utslitt av en sånn opplevelse etter å ha prøvd i mange år, så jeg valgte å vente med å prøve igjen (må ha hormonhjelp for å bli gravid). I mellomtiden var jeg en kjempeegoist, brukte masse penger på klær, sminke og reise, og jobbet mye med psyken min. Brukte ikke prevensjon, så ble overraskende nok gravid igjen, men det holdt ikke. Men da var jeg helt klar for baby igjen, og i andre prøveperiode klamret spiren seg fast, og vi har kost oss sammen i 9 måneder i samme kropp, og 10 måneder i hver vår

Det høres jo ut som om du allerede tenker litt framover, babyønsket er der, og det er sterkt! Så det er vel ingen grunn til å begynne på prevensjon, i alle fall, det som skjer, det skjer? Jeg tror jeg hadde ventet til etter en mens, ikke nødvendigvis av medisinske årsaker, men fordi jeg personlig hadde behøvd tryggheten om at alt var "reparert" der inne, og at det ikke skulle bli noen usikkerhet med uketellingen på første ultralyd. Du kan be om tidlige ultralyder neste gang også, hvis det gjør deg tryggere.

Veldig trist at du måtte oppleve dette... en stor klem og masse lykke til videre!

Huffda, skulle ønske ingen trengte å oppleve det. Så heldig du er som har fått liten baby nå da, det må jo være en stor trøst, for det om man aldri glemmer lille englespiren som aldri fikk oppleve livet.

Har bare vært sammen med samboer i litt under ett år, men gravid ble jeg, så da var det bare å fokusere framover. Så vi har nå kjøpt oss hus og alt så det skulle være klart til baby skulle komme. Så endte det slik da :-(

Tusen takk for klem, og en god klem tilbake. Og masse lykkeønskninger til mor å baby <3

 

[Moderator Kine]

Sender deg en klem<3

 

[2små]

Hei!

Hadde en MA for en uke siden, hadde aldri trodd det skulle skje med meg og jeg fikk regelrett sjokk. Var redd at det skulle skje men trodde liksom ikke at det kom til å skje fordet.
Var min første graviditet, ikke planlagt, men veldig ønsket og vi var begge knust og har hatt mange tunge dager etter det.
Det kjedeligste var at jeg var i uke 14, å baby sitt hjerte sluttet å slå ca uke 12. Tenker at vist det ikke var levedyktig så kunne det skjedd tidligere. Var på tidlig ultralyd i uke 7 og 9, der slo hjertet som bare det.

Nå klarer jeg ikke å tenke på annet enn å være gravid. Vil se magen vokse, vil ikke drikke alkohol å gjøre ting som man ikke kan gjøre når man er gravid. Tenker iallefall at jeg ikke vil prøve å bli gravid, men vil ikke heller prøve å ikke bli gravid. Vil la naturen gå sin gang å vist det er meningen at jeg skal bli gravid, så blir jeg det liksom.

Noen andre her som har hatt MA, å hvordan har dere gjort det etter MA? Kjenner at jeg bare vil kjenne gleden av at vi skal få en liten baby, at vi skal bli mamma og pappa.

Har dere blitt gravid rett etter? Ventet til etter en mens? Trenger å høre historier om hvordan det har gått med andre, så del gjerne med meg.

Heisann, så trist å høre! Jeg mener å kjenne igjen deg ifra juniforum?
Jeg hadde også en MA, i uke 9+4. Så her er jeg bare en "sniker". Jeg har mistet 2 på rappen nå, og da jeg var på sykehuset for å sjekke om jeg måtte ha utskraping, fikk vi beskjed om å vente med å prøve i 3 mnd..

Håper det går bra med dere, og at dere snart får bli mamma og pappa

 

[mom2b3]

Ja, vi skulle få en liten baby i juni Så var medlem der..
Huff så trist, kan ikke tenke meg hvordan det er når det skjer flere ganger....
Kjedelig å måtte vente 3mnd når man bare vil bli gravid NÅ, håpe du lykkes snart da

Takktakk

 

[Totoro^-^]

Hadde en MA for ett år siden nå - graviditeten var ikke planlagt, men fant fort ut at det var noe vi begge ønsket og ble som deg helt knust når ul viste at det ikke har gått veien.

Vi fikk anbefalt å vente en PP, så vi gjorde det - i mars satt jeg med ny positiv test og har nå verdens beste go'gutt

Sender over en stor klem og ønsker dere lykke til med videre prøving

 

[Troillmor]

Jeg har hatt sen MA... kroppen min var 15 uker på vei, mens bittelille hadde fløyet i slutten av uke 12+x el i starten av uke 13+×. Det værste etterpå syntes jeg var tomheten OG følelsen av å bli rundlurt av sin egen kropp. Bittelille er med meg og føler ham rundt meg. Tok oss 16 tunge pp/mnd... 17 om man teller med dem mnd vi venta på første mens før det bosatte seg ei ny spire i magen... Nå er regnbuesøster ei sterk litta tøtte på snart 7 mnd.

Mange trøsteklemmer til deg... håper dere får oppleve gleden v å bli foreldre uansett om ny spire kommer raskt eller om den lar vente på seg!

Er her om du vil prate!

 

[Malvinka]

Jeg hadde ikke MA, men måtte ta abort i uke 12 pga misdannelser og ikke levedyktig foster. Prosedyren er jo den samme som ved MA. Jeg ble anbefalt å vente en syklus da kroppen trenger å komme seg ellers kan man risikere SA. Det gikk 5 uker til mensen kom og tok ytterlige 3 PP etter det før spiren satt. Jeg følte hele veien at jeg var i en slags gravid limbo hvor jeg liksom var i gravid modus uten å være gravid. Det var tøft, og enda tøffere med alle beskymringer når spiren først satt. Først etter 14 uker og 5 runder med UL kunne jeg slappe av og endelig nyte det å være gravid. Lykke til og husk å ta vare på deg selv.

 

[frøkenpåøy]

Jeg måtte ta abort i uke 20 etter at de fant kromosomfeil på oul i uke 18. Den bittelille jenta vår levde og styrte på der inne på ul, så det var et utrolig hardt slag å få. Det tok mange uker å komme over det, men alt jeg ville var jo å være gravid. Ble anbefalt å få mensen tilbake, og gjerne ha 2 runder så slimhinner og alt var klar igjen. Så det gjorde vi, ville ikke utfordre skjebnen og risikere noe. Ble gravid igjen på første forsøk, noe jeg ikke forventet, og nå er jeg 4+5. Men er veldig nervøs og bekymret for alt som kan skje. Får oppfølging på sykehuset, men er jo redd for å miste på nytt.
Jeg tror kroppen blir gravid når den er klar for det. Hvordan går det med deg nå?

 

[Malvinka]

Jeg måtte ta abort i uke 20 etter at de fant kromosomfeil på oul i uke 18. Den bittelille jenta vår levde og styrte på der inne på ul, så det var et utrolig hardt slag å få. Det tok mange uker å komme over det, men alt jeg ville var jo å være gravid. Ble anbefalt å få mensen tilbake, og gjerne ha 2 runder så slimhinner og alt var klar igjen. Så det gjorde vi, ville ikke utfordre skjebnen og risikere noe. Ble gravid igjen på første forsøk, noe jeg ikke forventet, og nå er jeg 4+5. Men er veldig nervøs og bekymret for alt som kan skje. Får oppfølging på sykehuset, men er jo redd for å miste på nytt.
Jeg tror kroppen blir gravid når den er klar for det. Hvordan går det med deg nå?

Er nok enig med deg. Kroppen blir gravid når den er klar for det selv. Jeg tenkte når jeg ble gravid at kroppen mistet jo ikke av seg selv og selv om jeg hadde et misdannet foster så holdt kroppen fast på spiren. Største frykten hos meg var jo 12 ukers kontrollen for å sjekke om alt er bra. Jeg tok privat UL i uke 10 for allerede da kan man se tegn på om det er noe galt. Trist å høre at du måtte ta abort, men er jo flott at du ble gravid så fort. Husk å ta det med ro og ikke stresse for mye

 

[Druesaft]

Jeg har ei venninne som mista tre ganger, ma og sa i uke 11, 12 og 13... Etter tredje gang fikk hun hormoner fra hun hadde positiv gtest, og terminen hennes er nå rundt disse dager Endelig skal hun få bli mamma. Hennes problem var jo ikke å bli gravid, bare at kroppen ikke klarte å holde på barnet