*Meya*
Elsker forumet
Mailen jeg sendte til NSB:
Mange bekker små blir en stor å, det vet man jo. Da datteren min
klemte fingeren sin på toget fra Fauske fredag 22.07 var det egentlig
bare toppen på isfjellet, selv om det var første personskaden jeg
opplevde på toget.
En fredag (tilfeldigvis den 13. mai) ettermiddag skulle jeg reise fra Bergen for å komme meg til Narvik, med tog, ankomst skulle være lørdag kveld. Det var jo nesten umulig å finne flybilletter til under 2000 kroner, så togbillett til 299,- var jo en grei avtale, det. (skulle hjem ganske hastig fordi min mor lå på sykehuset med svulst i hodet og lungen)
Jeg er jo ikke ukjent med togreiser, så jeg hopper på toget. Men neida, da er det 1,5 time forsinket. Og blir enda senere, fordi toget mangler strøm. Javel, på Dale utenfor Bergen blir det avklart at toget ikke kan gå, og vi må ta buss til Oslo.
Det er en grunn til at jeg velger tog, ellers kunne jeg sikkert tatt buss. Jeg hater buss. Og vi kom til Oslo klokken 0330 om natta... Mot normal ankomst 2230 eller noe.
Så da ble det overnatting, og vi skulle få fly dagen etterpå. Ut på flyplasshotellet, og der kom vi inn døren sånn 0445, opp og dusje og begynte heldigvis frokosten klokka 5 hehe... Så sov jeg bittelitt, og de ringte meg fra NSB. En hyggelig stemme fortalte meg at joda, flyet klokken 1500 går, men ikke lørdag, det går søndag.
Ikke bare har de problemer med strøm på NSB, de kan ikke datoer heller...
Jeg kom dessverre ikke tidsnok til Narvik. På søndag morgen, noen timer før jeg skulle kommet med flyet, og ett halvt døgn etter, fikk min far hjerneslag, og han kunne vært mye bedre om jeg hadde vært der, fordi han da hadde fått hjelp mye tidligere enn han fikk siden jeg ikke var der. Klart anklager jeg ikke NSB for dette, men jeg turte i alle fall ikke ta toget tilbake til Bergen, men valgte fly.
En knapp måned senere skulle vi så måtte vende nesen nordover fra Bergen igjen, fordi min mor var så nært døden at det bare sto om dager. Denne gangen var jeg ikke alene, men hadde med meg mine tre barn på 13, 11 og 6. Sommeren ville bli traumatisk nok med en bestemor for døden, og en bestefar som ikke var noe særlig kommunikativ (han kom seg i ettertid skal det sies, og er i ganske god form nå da). Men NSB klarte det igjen. Denne gangen på vei til Trondheim, med litt hjelp fra været da, det er jo ikke NSB sin feil at det er flom, det vet jeg jo. Men igjen, uheldige hendelser som til sammen blir ganske ille for de som opplever det. Ok, tog fra Oslo til Lillehammer, nattog må jeg tillegge. Uten liggekupé. Med tre barn. Ingen fikk sove noe særlig fordi vi skulle jo snart av toget. Så ble det buss midt på natten, ut med all bagasje for X uker siden vi skulle være borte lenge fra Lillehammer til Dombås. Ingen kunne svare oss om vi kom til å rekke tog videre i Trondheim eller hva som eventuelt kom til å skje. Men vi rakk det i alle fall i Trondheim da, men ingen fikk noe søvn den natten.
På tilbakereisen satt jeg og tenkte for meg selv, at den eneste strekningen jeg aldri har hatt problemer på med NSB, faktisk er på Nordlandsbanen.
Så satt vi på toget og koste oss. Like før klokken 1450 ble det annonsert at toget måtte stoppe noen minutter for å vente på ett motgående tog på Dunderland. Minste jenta mi på seks måtte på do. Den eldste gikk med henne på do, bortover korridoren, jeg røyste meg og skulle si at de ikke kan gå på do på stasjoner, men jeg rakk ikke før jeg hørte ett hyl. Så kom lillejenta løpende, og hylte. Jeg så blodet sprute.
Så kom hun bort til meg, hun hadde hånda på ett papir, og jeg åpnet papiret, og trodde jeg skulle svime av. Fingeren var revet av ved neglen, og det var bare så vidt den hang fast. Hun klemte seg på døren på toget, på "beslagsiden", og døren gikk HELT igjen over fingeren hennes. Stakkars 13-åringen oppi alt dette, som var den som måtte fjerne hånda og få ut fingeren...
Konduktøren ble varslet, og hun spurte om det var noe helsepersonale ombord, fant en sykepleier som var verdens søteste, gikk inn på en liten kupe, og sykepleieren ble redd for at de kanskje måtte fjerne ytterste ledd, og mente vi måtte ringe ambulanse med en gang. Ambulansen kom til Dunderland 1530 og 1600 var vi på sykehuset på Mo i Rana...
Heldigvis var behandlende lege på legevakten kirurg, og hun overveide amputasjon av ytterste ledd, men det ble det ikke noe av, de klarte å reparere fingeren. Neglen kommer til å falle av når de fjerner stingene om to uker, og hun vil nok ikke få følelse i fingeren noen sinne.
Barna mine, de to eldste, måtte ta toget ned til Mo i Rana, de er faktisk bare barn, og fikk jo god hjelp, men dessverre fikk de hverken låst inn bagasjen eller noe slik de lovet på toget, på stasjonen på Mo, ei heller ble de fortalt at de måtte spare på kvitteringen fra drosjen. Personalet ombord var snille med de, det er ikke det, men hadde det skadet å gi dem en liten is eller noe?
Midt i alt stresset fikk jeg heller ikke noe kvittering på alle utleggene mine hos legen, men fire sting i en liten barnehånd kostet faktisk 155 kroner, og tablettene hun måtte ha, kom på 60 kroner. Drosje kostet 128 en vei til sykehuset for ungene, og 146 for oss alle tilbake igjen, siden vi brukte en god del tid på å laste inn bagasjen på sykehuset, igjen siden ungene ikke fikk dem låst inn på stasjonen på Mo allikevel.
Dette ble dråpen som nesten får begeret til å flyte over, men siden NSB er ett greit alternativ når man skal ut og reise billig, så kommer jeg nok til å vende tilbake, men vil nok neppe være like entusiastisk i framtiden.
Dette var min lille historie om en rekke uheldige hendelser den siste tiden. Det er selvsagt ikke NSB sin egen feil at alt kom på en gang, men samtidig var den siste opplevelsen veldig skremmende. Det skulle ikke vært mulig å klemme seg så forferdelig at legen vurderte amputasjon av ytterste ledd på pekefingeren på ett tog. Alt av personale ombord var veldig snille og hjalp til det de kunne. Men som sagt, hadde det kostet noe å gitt mine to barn en liten is eller en brus på turen fra Dunderland til Mo i Rana. Eller la dem kjøre drosje gratis.
Kanskje en liten tur-returbillett med NSB til ett eller annet sted, hadde vært en fin liten kompensasjon? Om jeg tørr ta toget igjen. Skal barna bli med på Nordlandsbanen med de gamle togene som er der, skal de gå med polvotter hele veien, i alle fall!
