Har så lyst å fortelle......

[Tulipan:)]

Åh, det er vanskelig å skulle holde dette hemmelig altså.. Alle våre nærmeste, både familie og venner vet at vi prøver. Vi er begge 38 år så hadde ikke trodd det skulle klaffe så fort! Og nå når vi er gravide skal vi liksom ikke si noe.

Jeg har allerede følt at jeg har løyet for to venninner (unngått å svare/svart ullent og rart). Hun ene spurte for to dager siden: Hvordan går det med prøvingen da? tror hun lukter noe... Jeg svarte: joda, vi prøver vi.. (dårlig samvittighet for at jeg løy etterpå) Nesten så jeg prøver å unngå å treffe på mine søstre, foreldre etc. nå fordi jeg har så vanskelig med å ikke si noe.
Vi har snakket om å vente til over uke 6 før vi deler med noen, og vil si det til sønnen først.

Hvordan tenker dere andre rundt dette?

 

[Villrosa]

Sist fortalte jeg det til mine nærmeste med en gang. Det var veldig koselig å ha noen å prate med! Man er jo gjerne helt gira og tenker på det hele tida, og det er nesten tortur å skulle holde det hemmelig. Denne gangen tror jeg at jeg skal prøve å vente til uke 6 før jeg forteller det til mamma. Bestevenninna fikk vite det i dag. Søsken (som jeg ikke treffer så ofte fordi de bor på en annen kant av landet) må vente litt lenger tror jeg... Må se om jeg klarer holde meg

 

[Blåfugl]

Skjønner følelsen! Har fortalt til ei venninne alt, og vil nok fortelle til et par venninner til og mamma i løpet av et par uker, hvis det ser ut som det går bra. Og til sjefen. Utover det, venter jeg nok til etter uke 12.

Hadde en ma som ble oppdaget på UL 11+4 i høst. Veldig glad da for at vi ikke hadde sagt noe til sønnen vår på 4. Han hadde nok blitt helt knust. Hadde sagt ifra til tre venninner og mamma, samt noen få på jobb. Kjipt å måtte si ifra til alle om at det ikke ble noe (selvom det i ettertid var greit at de visste).

 

[Smule]

Vi venter til mellom 3 og 4 mnd med å fortelle noe.. men det kommer jo litt an på hvor tydelig magen blir også. Ulempen med å gå gravid på denne tiden av året

Sist var det vanskelig å skjule den etter noen få uker, da gikk jeg med tredjemann. Husker jeg hadde en stor og tykk ullgenser på jobb, det var den eneste jeg hadde som klarte å skjule den. Og det var så varmt den dagen, og jeg var så varm. Herregud så varm jeg var!! Haha

Dagen etter orket jeg ikke mer, da fortalte jeg det til nærmeste leder og kollega. Hadde ikke rundet 12 uker enda, men hadde vært på tidlig ul og sett at alt stod bra til

Med tanke på at dette er nr 4 i rekken, så kan jo magen komme ganske raskt nå også...

 

[Monkeybaby]

Jeg har også på en måte lyst å fortelle det til alle, samtidig som jeg ikke vil pga risikoen for SA. Jeg tenker jo på det konstant og får ikke utløp for tankene hjemme da mannen dro offshore rett etter positiv test og er lite tilgjengelig på tlf. Vi er enige om at vi ikke trenger å vente i evigheter og han forstår at jeg vil dele det med noen i tilfelle det skulle gå galt når han er borte. Foreløpig har jeg bare fortalt det til min PT, kiropraktor og en bekjent jeg skal reise på tur med i helgen. Det blir en lang kjøretur og jeg er redd for at jeg skal bli dårlig og ikke selv orke å kjøre hele veien, så fant ut at det var like greit å si det som det var. Mye mulig jeg forteller det til ei venninne jeg skal møte i kveld og vurderer å fortelle familien på 17mai når vi er samlet, er da rett under 8uker, men kunne kanskje tenke meg en UL først for å se hjertebank. Vi får se [emoji4]

 

[Ceres]

Har så lyst til å fortelle det til alle, men venter så lenge som mulig
Er så redd for SA/MA så vil vente til minst etter uke 12, eeeeller til etter tidlig UL om en måned

 

[Tulipan:)]

Har så lyst til å fortelle det til alle, men venter så lenge som mulig
Er så redd for SA/MA så vil vente til minst etter uke 12, eeeeller til etter tidlig UL om en måned

Men, er det ikke litt godt å ha noen å dele det med hvis dere mister også? Jeg har tenkt mye på det, og har bestemt meg for å dele nyheten med nære venninner, søstre og foreldre. De er så involvert i livet vårt at det er rart å ikke dele både oppturer og nedturer med dem. Det blir jo en ekstra støtte også hvis det skulle gå galt..

 

[Ceres]

Men, er det ikke litt godt å ha noen å dele det med hvis dere mister også? Jeg har tenkt mye på det, og har bestemt meg for å dele nyheten med nære venninner, søstre og foreldre. De er så involvert i livet vårt at det er rart å ikke dele både oppturer og nedturer med dem. Det blir jo en ekstra støtte også hvis det skulle gå galt..

Jo, jeg tenker det hadde vært fint å ha noen å dele det med hvis det skjer
Så jeg jobber med å overbevise mannen om det samme, for så lenge han vil ha det hemmelig respekterer jeg så klart det

 

[marri86]

Vi har fortalt mine nærmeste og svigermor allerede. Gjorde det tidlig med de to andre og.
Klarer ikke å holde det hemmelig..

 

[stiina]

Skal holde det hemmelig så lenge som mulig, men spørs hvor fort magen kommer da det bare er 6 mnd siden jeg fikk nr 2[emoji5]

 

[-L-]

Jeg har fortalt det til mine nærmeste, er veldig åpen av meg og føles helt unaturlig å ikke si noe.

 

[Totlaaa]

Jeg har fortalt det til den jentegjengen jeg pleier å trene med, da vet de ihvertfall hvorfor jeg evt tar treningen litt roligere.. og ettersom de vet at jeg har vært igjennom 2 SA, så vet jeg at jeg får mer støtte om det skulle skje igjen også [emoji5] tenker å fortelle det til moren min også [emoji177]

 

[lillemy1993]

Har et veldig nært forhold til familien min, særlig mamma. Hun vet at vi prøver, fortalte det etter at vi hadde prøvd i 6 mnd og hun hoppet av glede. Men i går måtte jeg dra en hvit løgn og fortelle at tante rød hadde komt på besøk også denne mnd. Tenker å dele nyheten med de nærmeste i tidligst uke 8 hvis vi kommer så langt

Ellers vet noen få gode venner at vi prøver også, etter 1000 spørsmål i x antall år! Venter ekstra 4+ uker med å fortelle venner og bekjente.

Er første gang jeg har merka symptomer og testa positivt, så er veldig spent!