Har vært dårlig/rar stemning med svigers siden mini kom til, ettersom vi da ga beskjed til min manns søsken at de ikke fikk holde mini hvis de dro ut på fest den helga vi kom hjem. Det gjorde de. Svigermor lagde da stort oppstyr verre enn verst når vi sto på vårt, og det endte med at vi inviterte begge søsknene hans hjem slik at de skulle få se og holde allikevel... Vi ga beskjed på dagen før vi reiste hjem og var tydelig på vårt standpunkt. De kom hjem til oss og kjeftet oss opp, jeg satt med en tre dager gammel baby på fanget, brystbetennelse, urinveisinfeksjon og masse hormoner. Dette var veldig vanskelig for meg og har ødelagg mye da jeg syns hun ødela den første tiden og det første møtet med dem...
Både mine foreldre og svigers bor nærme og besøk hos oss og at vi drar til dem skjer dermed ganske ofte. Jeg har gitt beskjed til mine om at jeg ønsker en sms eller en telefon før de evt kommer på besøk, dette mtp både min og minis form. Føler jeg er en bedre «vert» de dagene jeg selv ønsker besøk. Mine foreldre godtar dette og sender en sms og spør om det passer.
Min samboer tok i dag dette opp med svigers, han sa helt enkelt bare at vi ønsker en sms eller en telefon før de kommer på besøk, slik at det passer for oss, typ dagsform og at mini feks er våken. Han fortalte også at vi har det slik med alle andre rundt oss. Dette skulle han nok aldri gjort, for det ser ut som det er starten på slutten.
De forstår ikke hvorfor de er nødt til å gjøre det, svigermor lager et stort poeng ut av hva hun skal si når folk spør hvordan det er å bli bestemor og om hun skal svare at hun må spørre for å få lov og se ungen. Ble flere ganger spurt om vi er deprimerte, om vi ikke takler mini siden vi ikke vil ha besøk, at vi bør kontakte helsestasjonen «hvis det er så ille». Har aldri sagt mini var ille, men at man noen dager er mer sliten enn andre og at det ikke alltid passer med besøk. Svigermor gjorde et stort poeng av at hun måtte «stå i det» da hennes foreldre kom uanmeldt når hun hadde barn, og at hun aldri kunne sagt noe sånt til sin mor.
Svigermor stilte spørsmål ved hvorfor han gråt, om jeg legger han for å sove altfor ofte, om jeg ikke vet at de skal sove mindre etter hvert. Hun mener det kanskje godt, men hun mener mini skal legges ned når han hylgråter og har kommet med forslag om dette hver gang han hylgråter, hun har ikke noe lurt svar når jeg spør hva hensikten med det er. Prøvde å sette meg opp mot mannen min gjennom å lage et poeng ut av at jeg sa at jeg er vandt til en sms og at vi hr det slik med mine foreldre. Spurte da sønnen sin om det var greit at det var jeg som bestemte dette. Vi sa da begge at dette er noe vi har blitt enige om.. Jeg fortalte at sønnen deres hadde tatt det tungt at de ikke bare kunne respektere ønsket vårt, men det var ikke nøye for dem for de hadde tatt det enda tyngre at vi nekter de å se mini....
Prøvde også å si at det handler om min form, svigermor sier da at hun er mer sliten enn meg da hun er eldre, det blir diskusjon da jeg sier det nok ikke handler om alder. Det ender med at jeg sier klart og tydelig at hun ikke aner hva jeg sliter med og jeg ikke vet hva hun sliter med. Svigermor sier da at jeg kanskje er trøtt og har vondt i hodet, men at hun sliter veldig mye mer. Sier også at det ikke er sikkert hun takler dette- enda det er de som ønsker krangling og styr. Jeg og min mann dro bortover til dem i dag for å sette en strek over hele greia, men de gir seg ikke. Stadig nye hakk...
Mye jeg ikke skriver her og det er bare kaos oppi hodet mitt nå etter en hel dag hvor vi har prøvd å forklart oss og legge det bak oss. Ville vel bare få ut frustrasjonen min og håper noen kanskje har noen tips.
Både mine foreldre og svigers bor nærme og besøk hos oss og at vi drar til dem skjer dermed ganske ofte. Jeg har gitt beskjed til mine om at jeg ønsker en sms eller en telefon før de evt kommer på besøk, dette mtp både min og minis form. Føler jeg er en bedre «vert» de dagene jeg selv ønsker besøk. Mine foreldre godtar dette og sender en sms og spør om det passer.
Min samboer tok i dag dette opp med svigers, han sa helt enkelt bare at vi ønsker en sms eller en telefon før de kommer på besøk, slik at det passer for oss, typ dagsform og at mini feks er våken. Han fortalte også at vi har det slik med alle andre rundt oss. Dette skulle han nok aldri gjort, for det ser ut som det er starten på slutten.
De forstår ikke hvorfor de er nødt til å gjøre det, svigermor lager et stort poeng ut av hva hun skal si når folk spør hvordan det er å bli bestemor og om hun skal svare at hun må spørre for å få lov og se ungen. Ble flere ganger spurt om vi er deprimerte, om vi ikke takler mini siden vi ikke vil ha besøk, at vi bør kontakte helsestasjonen «hvis det er så ille». Har aldri sagt mini var ille, men at man noen dager er mer sliten enn andre og at det ikke alltid passer med besøk. Svigermor gjorde et stort poeng av at hun måtte «stå i det» da hennes foreldre kom uanmeldt når hun hadde barn, og at hun aldri kunne sagt noe sånt til sin mor.
Svigermor stilte spørsmål ved hvorfor han gråt, om jeg legger han for å sove altfor ofte, om jeg ikke vet at de skal sove mindre etter hvert. Hun mener det kanskje godt, men hun mener mini skal legges ned når han hylgråter og har kommet med forslag om dette hver gang han hylgråter, hun har ikke noe lurt svar når jeg spør hva hensikten med det er. Prøvde å sette meg opp mot mannen min gjennom å lage et poeng ut av at jeg sa at jeg er vandt til en sms og at vi hr det slik med mine foreldre. Spurte da sønnen sin om det var greit at det var jeg som bestemte dette. Vi sa da begge at dette er noe vi har blitt enige om.. Jeg fortalte at sønnen deres hadde tatt det tungt at de ikke bare kunne respektere ønsket vårt, men det var ikke nøye for dem for de hadde tatt det enda tyngre at vi nekter de å se mini....
Prøvde også å si at det handler om min form, svigermor sier da at hun er mer sliten enn meg da hun er eldre, det blir diskusjon da jeg sier det nok ikke handler om alder. Det ender med at jeg sier klart og tydelig at hun ikke aner hva jeg sliter med og jeg ikke vet hva hun sliter med. Svigermor sier da at jeg kanskje er trøtt og har vondt i hodet, men at hun sliter veldig mye mer. Sier også at det ikke er sikkert hun takler dette- enda det er de som ønsker krangling og styr. Jeg og min mann dro bortover til dem i dag for å sette en strek over hele greia, men de gir seg ikke. Stadig nye hakk...
Mye jeg ikke skriver her og det er bare kaos oppi hodet mitt nå etter en hel dag hvor vi har prøvd å forklart oss og legge det bak oss. Ville vel bare få ut frustrasjonen min og håper noen kanskje har noen tips.
