Har møtt veggen

[Hello_Cupcake]

Jeg har fått veldig nok av å være uggen og kvalm. Føler at jeg har møtt veggen i dag. Har vært dårlig nå siden uke 5. Altså i snart 8 uker.

Syns det er vanskelig å holde humøret mitt oppe. Har omtrent ikke vært i bevegelse den siste tiden, ikke møtt venninner, ikke trent og ikke jobbet. Jeg har jo ett barn fra før, så jeg viste jo hva jeg gikk til. Det er rett og slett formen min som stopper meg i å gjøre aktive ting. Ligger omtrent rett ut på kveldstid.

Fra før av er jeg en veldig sosial jente, som elsker å trene og være aktiv. Møte venninner og finne på ting med dem er veldig viktig for meg. Jeg er også glad i litt fest og morro. Ja jeg er 31 år, men ikke ferdig med festing enda. Men jeg er såklart en ansvarsfull mamma også.

Kjenner bare nå at jeg er så lei, får litt tanker om at jeg kanskje ikke har vært klar for et barn til. Selv om jeg ønsket meg det sterkt før jeg ble gravid og var overlykkelig når jeg hadde positiv test i handa.

Er jeg helt alene om å føle det sånn som dette? føler meg litt ensom og lei [:(]

 

[Jordbærveien]

Huff, så trist at du er i så dårlig form!


HAr et barn fra før jeg også, og viste jeg nok kom til å bli ganske så dårlig også denne gangen.

Det ER vanskelig å tenke kun positive tanker og være gla for at man er gravid når man er så inn i GAMPEN dårlig!

Men så er det lov å klage, det er lov å si at dette syns jeg ikke er noe stas!

Jeg klaga nok min del når jeg gikk å ikke fikk i meg mat, og var kvalm til alle døgnets tider, og klaget nok litt ekstra siden jeg til daglig er aleine med storebror, siden mannen bor 100 mil unna.
Men som sagt, det ER lov å klage, det ER lov å tenke tanker man ikke "bør" tenke, for det er pyton å gå dårlig så lenge og ikke ane når det går over!

Håper virkelig kvalmen din gir seg snart, slik at du slipper å føle deg så nedenfor!

Klem

 

[Eldbjørg]

Er nok ikke bare deg nei...

Jeg har og barn fra før, og var ikke dårlig en eneste dag med han. Så denne gangen har vært helt anderledes.
Merker jo at jeg ikke kan tenke bare på meg når jeg kommer fra jobb, og sofaen nærmest roper på meg...
Så er mye mere sliten og daff og *lei* denne gangen enn sist. Men tenker som så, at jeg veit jo hva belønningen er. Og at det aller meste faktisk er verdt det:)

Så bare du kommer deg over denne verste kneika, og våren kommer for fullt og vi kan begynne å være litt mere ute igjen tror jeg du fort merker at overskuddet kommer sakte tilbake:)

Veit ikke om dette hjalp noe særlig for deg, men du er hvertfall ikke aleine om å føle det sånn:)

 

[elink]

Jeg begynte også i uke 5... Først denne uka har jeg sluttet å spy daglig, bare 1 gang siden tirsdag! Det var grusomt å ligge hjemme på sofaen/senga/baderomsgulvet å gråte og spy. Jeg var utslitt, sulten og hadde vondt i hele kroppen p.g.a. lite næring, og bruke så mye krefter på å kaste opp. Så alene er du hvertfall ikke!!!! Selv om det kanskje ikke er noen trøst... Jeg gruet meg omtrent til helgen ettersom alle andre endelig var ferdig med arbeidsuka og kunne finne på ting med venner, feste, spise god mat, mens jeg bare lå hjemme og merket ikke forskjell på dagene i det hele tatt.

Håper du kommer deg snart!! Ser jo at jeg er fire uker lenger enn deg, for meg hjalp det verken å runde de magiske 12, eller de magiske 14, men nå føler jeg meg mye bedre. Men føler jeg har gått glipp av januar, februar og begynnelsen av denne måneden, var virkelig zombie. Stakkars samboer...

 

[**hjertemamma**]

Du er ikke alene nei... vært dårlig hele veien jeg også [:'(] Skikkelig umotivert uansett hva det gjelder, konstant sliten, trett og kvalm. Veldig slitsomt. Håper det snur for oss alle nå snart!