Anne Lise
gravid med det første nurket <3
jeg har termin 6 november, å har valgt å kaste ut gubben...
i lang tid har familie og venner sett det på meg at noe ikke er som det skal
jeg føler at jeg ikke kan nyte svangerskapet sånn som jeg burde
jeg sliter med masse stress, hode pine, søvn, og er ekstremt sliten
jeg går med konstant stress i kroppen når han er i nærheten, får kjeft bare jeg går å besøker foreldra mine som bor snaue 50 meter fra oss
han bare klager på alt jeg gjør, gidder ikke hjelpe til med noe, å det eneste han gjør er å sitte foran tv'n å spille på ps3, spiller cod online, enser ikke meg idet hele tatt når han spiller
han hadde ikke engang tid til å bli med meg å hente sprinkelsenga til babyen idag, fordi det er dobbelt opp med xp i helga, så da ble lillesøstera mi med istedet, da vi kom hjem gadd han ikke hjelpe til med å bære inn senga heller, satt bare å spilte
han sier at at han ikke gidder mer med meg bare for at jeg ikke orker kjøre han på butikken sånn at han får tak i rizzla.... så jeg fikk nok, tok han på ordet å kjørte han hjem til mora si......
ps: ikke første gang han er sånn mot meg
han dumper meg i sinne, kommer tilbake etter noen minutter, kommer for å gi meg en klem og ett kyss så ber han om unnskyldning å forventer at alt er bra igjen.....
har bestemt meg for å bare tenke på den lille i magen og meg selv....... har vel lov til det?
i lang tid har familie og venner sett det på meg at noe ikke er som det skal
jeg føler at jeg ikke kan nyte svangerskapet sånn som jeg burde
jeg sliter med masse stress, hode pine, søvn, og er ekstremt sliten
jeg går med konstant stress i kroppen når han er i nærheten, får kjeft bare jeg går å besøker foreldra mine som bor snaue 50 meter fra oss
han bare klager på alt jeg gjør, gidder ikke hjelpe til med noe, å det eneste han gjør er å sitte foran tv'n å spille på ps3, spiller cod online, enser ikke meg idet hele tatt når han spiller
han hadde ikke engang tid til å bli med meg å hente sprinkelsenga til babyen idag, fordi det er dobbelt opp med xp i helga, så da ble lillesøstera mi med istedet, da vi kom hjem gadd han ikke hjelpe til med å bære inn senga heller, satt bare å spilte
han sier at at han ikke gidder mer med meg bare for at jeg ikke orker kjøre han på butikken sånn at han får tak i rizzla.... så jeg fikk nok, tok han på ordet å kjørte han hjem til mora si......
ps: ikke første gang han er sånn mot meg
han dumper meg i sinne, kommer tilbake etter noen minutter, kommer for å gi meg en klem og ett kyss så ber han om unnskyldning å forventer at alt er bra igjen.....
har bestemt meg for å bare tenke på den lille i magen og meg selv....... har vel lov til det?