Olive76
Forumet er livet
Da jeg ble 50% sykemeldt sa jeg til mannen at uansett hva måtte jeg nok ta begravelsen til naboens sønn som var dødssyk av kreft (naboen er en eldre dame og sønnen var 49 år). han døde for en uke siden og igår hadde jeg begravelsen. Veldig tøft når noen jeg kjenner har det tungt. Men det ble en fin begravelse og et trivelig minnesamvær med alle naboene etterpå. Men det ble jo ekstra jobbing på meg, så jeg mangler litt ro og hvile.
Oppi det hele fikk min tante (som er min reservemor her i trøndelag) plutselig konstatert brystkreft. Hun ble operert onsdagen som var og er en radig dame. Hun setter seg ikke ned og grubler men tar ting som de kommer og var idag veldig fornøyd med at hun hadde det bra og kunne bruke kroppen igjen. Men synes uansett der er skremmende. Synes kreft er fryktelig skummelt.
Så idag har jeg brutt mer eller mindre sammen. Var en stund der tårene bare rant og jeg ikke tålte å være sammen med andre mennesker. Men tror trykket er lettet nå så morgendagen blir bestemt bedre.
Plan for fremtiden: Ta det mer med ro!
Oppi det hele fikk min tante (som er min reservemor her i trøndelag) plutselig konstatert brystkreft. Hun ble operert onsdagen som var og er en radig dame. Hun setter seg ikke ned og grubler men tar ting som de kommer og var idag veldig fornøyd med at hun hadde det bra og kunne bruke kroppen igjen. Men synes uansett der er skremmende. Synes kreft er fryktelig skummelt.
Så idag har jeg brutt mer eller mindre sammen. Var en stund der tårene bare rant og jeg ikke tålte å være sammen med andre mennesker. Men tror trykket er lettet nå så morgendagen blir bestemt bedre.
Plan for fremtiden: Ta det mer med ro!
