Har grinet hele dagen

Mrs White

Forelsket i forumet
Huff, våknet opp i dag og følte meg helt utslitt. Er jo trøtt hver dag men i dag var verre enn alle dager hittil! Ved frokostbordet følte jeg hvordan tårene presset på, men svigerfar var jo her så jeg kunne jo ikke begynne å grine! Jeg unnskyldet meg og gikk å tok en dusj og tenkte at det pleier å hjelpe. Men neida jeg har grinet meg igjennom hele dagen. Skikkelig fossefall! Non stop!

Jeg var på vei ut av døren ved elve tiden for å handle men det gikk ikke, tårene bare fosset! Jeg skjønte ingenting - jeg har jo ikke noe å grine over! Jeg mener, jeg var jo bare trøtt og jeg pleier ikke å grine på denne måten pga det. Jeg har hatt et flott svangerskap hittil hvor jeg er mer balansert enn ellers synes vi (jeg og samboer).

I alle fall, jeg gikk jeg bare opp å la meg i sengen. Og grininga fortsatte. Samboer som først reagerte med at "herregud skjerp deg" kom omsider opp å la armene rundt meg og så sovnet jeg som et barn på brystet hans.. Våknet nettopp og jeg er fremdeles sliten, men føler at det hjalp å vile litt. Jeg griner ikke non stop lenger.

Min konklusjon er at grininga var en kroppslig reaksjon, kombinert med å være ekstra hormonell, på at jeg må hvile :-) Jeg har nemlig hostet fælt hele uken og har nesten ikke sovet om natten fordi jeg hoster HELE TIDEN (jeg har vært hos legen og tatt prøver). Jeg har dog jobbet fulltid hele uken til tross for at jeg har vært rimelig sliten altså. Men det er så mye å gjøre på jobb og jeg presser meg som regel altfor mye.. Så jeg tror at kroppen fant utav at den eneste måten å stoppe meg fra å være flink jenta var å sette igang et fossefall?! Hehe. Det fungerte ganske bra i alle fall. Har ikke gjort mye nytte i dag, annet enn å hvile og jeg tror at jeg kommer at fortsette kvelden i seng. Det føles ut som at kroppen min trenger mer hvile :-)
 
Jeg syns jeg kjenner meg igjen veldig i situasjonen du beskriver. Jeg har det også aånn, bortsett fra griningen. Noen dager kjenner jeg at jeg bare ikke kan få slappet nok av. blir helt slått ut. og dagen etterpå også kanskje. Og så er jeg i gjenge igjen. Jeg er heldig med at jeg jobber turnus og jobber da mye noen uker lite andre uker og har tilrettelagt jobb mesteparten av tia. 

Jeg har lært at som gravid må jeg bare høre på kroppen min. litt trøtt kan jeg jo være men jeg får jo de taka som er slitsomme. Da kan jeg sove hele dagen mens 5 åringen min er i barnehagen
 


Mrs White skrev:
Huff, våknet opp i dag og følte meg helt utslitt. Er jo trøtt hver dag men i dag var verre enn alle dager hittil! Ved frokostbordet følte jeg hvordan tårene presset på, men svigerfar var jo her så jeg kunne jo ikke begynne å grine! Jeg unnskyldet meg og gikk å tok en dusj og tenkte at det pleier å hjelpe. Men neida jeg har grinet meg igjennom hele dagen. Skikkelig fossefall! Non stop!

Jeg var på vei ut av døren ved elve tiden for å handle men det gikk ikke, tårene bare fosset! Jeg skjønte ingenting - jeg har jo ikke noe å grine over! Jeg mener, jeg var jo bare trøtt og jeg pleier ikke å grine på denne måten pga det. Jeg har hatt et flott svangerskap hittil hvor jeg er mer balansert enn ellers synes vi (jeg og samboer).

I alle fall, jeg gikk jeg bare opp å la meg i sengen. Og grininga fortsatte. Samboer som først reagerte med at "herregud skjerp deg" kom omsider opp å la armene rundt meg og så sovnet jeg som et barn på brystet hans.. Våknet nettopp og jeg er fremdeles sliten, men føler at det hjalp å vile litt. Jeg griner ikke non stop lenger.

Min konklusjon er at grininga var en kroppslig reaksjon, kombinert med å være ekstra hormonell, på at jeg må hvile :-) Jeg har nemlig hostet fælt hele uken og har nesten ikke sovet om natten fordi jeg hoster HELE TIDEN (jeg har vært hos legen og tatt prøver). Jeg har dog jobbet fulltid hele uken til tross for at jeg har vært rimelig sliten altså. Men det er så mye å gjøre på jobb og jeg presser meg som regel altfor mye.. Så jeg tror at kroppen fant utav at den eneste måten å stoppe meg fra å være flink jenta var å sette igang et fossefall?! Hehe. Det fungerte ganske bra i alle fall. Har ikke gjort mye nytte i dag, annet enn å hvile og jeg tror at jeg kommer at fortsette kvelden i seng. Det føles ut som at kroppen min trenger mer hvile :-)

Jepp! Det høres veldig logisk ut altså! Det er nok en måte for kroppen å si fra på.. Opplevde det samme etter en seinvakt for 2 uker siden.. Kom inn ytterdøren, og tårene bare fosset ut.. Prøvde å stoppe det, og "skjerpe" meg som du selv sier.. Men det måtte bare UT! Hadde da i tillegg blitt forkjølet, ryggen begynte å streike og det var en helt forferdelig travel aftenvakt..
 
Høres ut som du er temmelig sliten. Og da hjelper det ikke med lite søvn eller. I tillegg så er jo forklaringa rett og slett hormoner. Jeg kan ofte ha grine dager uten grunn eller forklaring, annet enn at man kanskje er litt sliten og uttafor også setter hormonene inn. 
Håper det blir bedre for deg. kanskje på tide å snakke med legen hvis du er sliten og jobber enda også
 
jeg også får noen dager behov for å grine, bare må, og sånn er det vell å være gravid:) mn helt normalt :)
 
Huff ja, dere har nok rett. Å være sliten og hormonell er ingen god kombinasjon og gir reaksjoner som dette. For meg i alle fall! Jeg har bare sovet og sovet og tatt det rolig i dag. Føler meg bedre men vil nok ha en rolig søndag også.
 


lnie skrev:
Gir deg en stooooor klem!:)



Tusen takk :-)
 
Back
Topp