Mrs White
Forelsket i forumet
Huff, våknet opp i dag og følte meg helt utslitt. Er jo trøtt hver dag men i dag var verre enn alle dager hittil! Ved frokostbordet følte jeg hvordan tårene presset på, men svigerfar var jo her så jeg kunne jo ikke begynne å grine! Jeg unnskyldet meg og gikk å tok en dusj og tenkte at det pleier å hjelpe. Men neida jeg har grinet meg igjennom hele dagen. Skikkelig fossefall! Non stop!
Jeg var på vei ut av døren ved elve tiden for å handle men det gikk ikke, tårene bare fosset! Jeg skjønte ingenting - jeg har jo ikke noe å grine over! Jeg mener, jeg var jo bare trøtt og jeg pleier ikke å grine på denne måten pga det. Jeg har hatt et flott svangerskap hittil hvor jeg er mer balansert enn ellers synes vi (jeg og samboer).
I alle fall, jeg gikk jeg bare opp å la meg i sengen. Og grininga fortsatte. Samboer som først reagerte med at "herregud skjerp deg" kom omsider opp å la armene rundt meg og så sovnet jeg som et barn på brystet hans.. Våknet nettopp og jeg er fremdeles sliten, men føler at det hjalp å vile litt. Jeg griner ikke non stop lenger.
Min konklusjon er at grininga var en kroppslig reaksjon, kombinert med å være ekstra hormonell, på at jeg må hvile :-) Jeg har nemlig hostet fælt hele uken og har nesten ikke sovet om natten fordi jeg hoster HELE TIDEN (jeg har vært hos legen og tatt prøver). Jeg har dog jobbet fulltid hele uken til tross for at jeg har vært rimelig sliten altså. Men det er så mye å gjøre på jobb og jeg presser meg som regel altfor mye.. Så jeg tror at kroppen fant utav at den eneste måten å stoppe meg fra å være flink jenta var å sette igang et fossefall?! Hehe. Det fungerte ganske bra i alle fall. Har ikke gjort mye nytte i dag, annet enn å hvile og jeg tror at jeg kommer at fortsette kvelden i seng. Det føles ut som at kroppen min trenger mer hvile :-)
Jeg var på vei ut av døren ved elve tiden for å handle men det gikk ikke, tårene bare fosset! Jeg skjønte ingenting - jeg har jo ikke noe å grine over! Jeg mener, jeg var jo bare trøtt og jeg pleier ikke å grine på denne måten pga det. Jeg har hatt et flott svangerskap hittil hvor jeg er mer balansert enn ellers synes vi (jeg og samboer).
I alle fall, jeg gikk jeg bare opp å la meg i sengen. Og grininga fortsatte. Samboer som først reagerte med at "herregud skjerp deg" kom omsider opp å la armene rundt meg og så sovnet jeg som et barn på brystet hans.. Våknet nettopp og jeg er fremdeles sliten, men føler at det hjalp å vile litt. Jeg griner ikke non stop lenger.
Min konklusjon er at grininga var en kroppslig reaksjon, kombinert med å være ekstra hormonell, på at jeg må hvile :-) Jeg har nemlig hostet fælt hele uken og har nesten ikke sovet om natten fordi jeg hoster HELE TIDEN (jeg har vært hos legen og tatt prøver). Jeg har dog jobbet fulltid hele uken til tross for at jeg har vært rimelig sliten altså. Men det er så mye å gjøre på jobb og jeg presser meg som regel altfor mye.. Så jeg tror at kroppen fant utav at den eneste måten å stoppe meg fra å være flink jenta var å sette igang et fossefall?! Hehe. Det fungerte ganske bra i alle fall. Har ikke gjort mye nytte i dag, annet enn å hvile og jeg tror at jeg kommer at fortsette kvelden i seng. Det føles ut som at kroppen min trenger mer hvile :-)