Så herlige dere er altså!
Alt er bra, han kom i går kl 9.58.
Skal skrive forløpet straks
Gratulerer så mye!! Gleder meg til å lese
Har fått ballong
- Trådstarter tolilla
- Opprettet
Gratulerer så mye!! Gleder meg til å lese
Gratulerer så mye med lille guttenSå herlige dere er altså!
Alt er bra, han kom i går kl 9.58.
Skal skrive forløpet straks
M
Moderator Steffen
Guest
Så herlige dere er altså!
Alt er bra, han kom i går kl 9.58.
Skal skrive forløpet straks
Åh, gratulerer så masse!!
tolilla
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
Høsthjerter 2017
Oktoberlykke 2019
Juliknøttene 2022
Skal vi se. Onsdag morgen fjernet de ballongen, og det jeg trodde jeg hadde hørt om 4 cm var jo bare tull.
En modningstablett ble satt inn på morgenen og den ga ikke så mye effekt, neste ble satt inn litt før kl 14, og da startet ting noe. Jordmor kom inn og lurte på om det var rier og varighet og slikt de varte ca et minutt og hadde 5-6 minutter mellom seg. Utpå kvelden ble vi da flyttet til en fødestue, jeg var jo i begynnende fødsel så ikke noe poeng å ligge på observasjon lenger.
På kvelden sjekket jordmor åpning og den var da to trange centimeter- vi er i alle fall i gang!
Siden jeg er førstegangs antar man jo at det tar lang tid, så mannen fikk trillet inn en seng og fikk sove på fødestuen med meg. Jeg fikk også en smertestillende og noe å sove på for å få en god natts søvn.
Litt før halv fire våknet jeg av smerter, smårier. Tenker at dette var "dårlig gjort" med både smertestillende og sovemedisin (allergimedisin). Ta en tur i dusjen da det hjalp veldig på riene dagen før, og legger meg litt etterpå. Ikke lenge etter våkner jeg igjen. Og småsover mellom riene en periode. Synes etterhvert de kommer ganske jevnlig og varer en stund. Brukte appen og da er de med ca 2,5-3 min mellom hver og varer fra 40 sek til et og et halvt minutt. Rundt halv syv går jeg igjen i dusjen og når jeg kommer ut derfra våkner mannen (herregud han har godt sovehjerte altså).
Jordmor kommer inn for å høre hvordan det går og ønske lykke til før hun går fra skift. Rett før 8 kommer my jordmor inn og etter litt prat så skal hun sjekke meg og da kl 8 er åpningen 3 cm. Vi snakker litt om alternativer og at man kanskje tar vannet etterhvert for å starte litt og ar man som førstegangs må forvente ca et par timer per centimeter.
Jaja jeg synes jo det høres forferdelig lenge ut, men sprudler og er så fornøyd over at jeg kan snakke mellom riene og at dette ikke er noe problem.
Men mens jordmor skal sette på måler på hodet til babyen mens jeg er 3 cm, så går vannet -uten at hun prøvde ta det..
Det neste jeg husker er at jeg jobber med pusten noen rier. Og deretter at jeg ligger på siden i fødesengen og er så sliten at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne makte enda eksempelvis ti timer av dette. Jeg er så sliten at jeg gråter, og lurer på om jeg kan be om keisersnitt, men det sier jeg tydeligvis ikke høyt. Får hjelp til å komme meg opp i sittende stilling, som var mye bedre, og får holde i prekestolen. Da er jeg så sliten at jeg sovner mellom hver ri. Og våknet av at mannen sier "pust" - hehe.
Jordmor har et par ganger spurt om jeg vil ha epidural og jeg klarer visst ikke svare helt på dette. Jeg hadde visst ikke forberedt meg helt på de ulike tingene man kan få. Til slutt hadde mannen min sagt at jeg kanskje skulle det og så nikket jeg og da ble anestesi bestilt. Det er jo ikke alltid de har anledning til å komme med en gang, så man tenkte at det i alle fall var greit å gjøre klar..
Og så er ting litt blurry. Jeg må sette meg på andre siden av sengen for at anestesimannen skal komme til. Et eller annet sted her ble også åpningen sjekket og den var plutselig 7 cm.
Og jeg har rier som tar hverandre så lillemann i magen begynner å stresse og hjertefrekvensen hans synker, da han ikke har noe pause å hente seg inn på.
Det haster da med epiduralen siden denne kan roe ned riene noe, og anestesimannen gjør det han kan i en forrykende fart for å rekke mellom to rier. Jeg sier "ferdig" når en er over, han er klar og jeg roper ut - det kommer en til! De sier at de må inn nuh, så han ender opp med å stikke midt i en ri. Jeg klarte faktisk sitte så stille.. Så blir epidural satt, åpning sjekket. Og jeg ser meg rundt i rommet og nå er det plutselig masse mennesker der. Overlegen som la meg inn mandag, en kirurg, og et par andre.
Åpning blir sjekket, den er full, overlegen sier han må sette vakuum for å hjelpe lillemann ut og jeg får lov til å presse. Ett press og hodet er ute. Ett press til og lillemann er ute.
Rett før jeg presset ble vi også informert om at nå må han fort ut, så går ikke dette er det rett til operasjon og keisersnitt.
De fortalte også at barnelegen sto klar til å ta ham inn på rommet ved siden av, så vi fikk ham ikke på brystet med en gang.
Og så er det over, han er født, frisk og fin kl 09.58.
Mannen blir med inn til barnelegen mens jeg må få ut morkaken og blir sydd. Ingen stor rift, men to små rifter i skjeden da de satte på vakumen.
Jeg hadde jo ikke noen aning om tid og var overrasket over at klokken bare var ti!
Epiduralen rakk jo heller ikke virke, så jeg fødte uten bedøvelse.
Selv da anestesimannen jobbet så fort han bare kunne på ryggen min, så følte jeg meg trygg
Jeg fikk med meg noen ordvekslinger og de trygget meg mer enn å bekymre meg, for jeg hørte jo hvordan de snakket og godt team og dyktige mennesker.
Lillemann er 46 cm, og veide 2455 gram.
Jeg var utslitt etter fødselen og sovnet mens jeg hadde ham ved brystet. Og våknet av hvert knyst
Etter litt hviletid ble jeg stelt og vi ble kjørt på barsel. Her har vi det fint - øver oss på amming
En modningstablett ble satt inn på morgenen og den ga ikke så mye effekt, neste ble satt inn litt før kl 14, og da startet ting noe. Jordmor kom inn og lurte på om det var rier og varighet og slikt de varte ca et minutt og hadde 5-6 minutter mellom seg. Utpå kvelden ble vi da flyttet til en fødestue, jeg var jo i begynnende fødsel så ikke noe poeng å ligge på observasjon lenger.
På kvelden sjekket jordmor åpning og den var da to trange centimeter- vi er i alle fall i gang!
Siden jeg er førstegangs antar man jo at det tar lang tid, så mannen fikk trillet inn en seng og fikk sove på fødestuen med meg. Jeg fikk også en smertestillende og noe å sove på for å få en god natts søvn.
Litt før halv fire våknet jeg av smerter, smårier. Tenker at dette var "dårlig gjort" med både smertestillende og sovemedisin (allergimedisin). Ta en tur i dusjen da det hjalp veldig på riene dagen før, og legger meg litt etterpå. Ikke lenge etter våkner jeg igjen. Og småsover mellom riene en periode. Synes etterhvert de kommer ganske jevnlig og varer en stund. Brukte appen og da er de med ca 2,5-3 min mellom hver og varer fra 40 sek til et og et halvt minutt. Rundt halv syv går jeg igjen i dusjen og når jeg kommer ut derfra våkner mannen (herregud han har godt sovehjerte altså).
Jordmor kommer inn for å høre hvordan det går og ønske lykke til før hun går fra skift. Rett før 8 kommer my jordmor inn og etter litt prat så skal hun sjekke meg og da kl 8 er åpningen 3 cm. Vi snakker litt om alternativer og at man kanskje tar vannet etterhvert for å starte litt og ar man som førstegangs må forvente ca et par timer per centimeter.
Jaja jeg synes jo det høres forferdelig lenge ut, men sprudler og er så fornøyd over at jeg kan snakke mellom riene og at dette ikke er noe problem.
Men mens jordmor skal sette på måler på hodet til babyen mens jeg er 3 cm, så går vannet -uten at hun prøvde ta det..
Det neste jeg husker er at jeg jobber med pusten noen rier. Og deretter at jeg ligger på siden i fødesengen og er så sliten at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne makte enda eksempelvis ti timer av dette. Jeg er så sliten at jeg gråter, og lurer på om jeg kan be om keisersnitt, men det sier jeg tydeligvis ikke høyt. Får hjelp til å komme meg opp i sittende stilling, som var mye bedre, og får holde i prekestolen. Da er jeg så sliten at jeg sovner mellom hver ri. Og våknet av at mannen sier "pust" - hehe.
Jordmor har et par ganger spurt om jeg vil ha epidural og jeg klarer visst ikke svare helt på dette. Jeg hadde visst ikke forberedt meg helt på de ulike tingene man kan få. Til slutt hadde mannen min sagt at jeg kanskje skulle det og så nikket jeg og da ble anestesi bestilt. Det er jo ikke alltid de har anledning til å komme med en gang, så man tenkte at det i alle fall var greit å gjøre klar..
Og så er ting litt blurry. Jeg må sette meg på andre siden av sengen for at anestesimannen skal komme til. Et eller annet sted her ble også åpningen sjekket og den var plutselig 7 cm.
Og jeg har rier som tar hverandre så lillemann i magen begynner å stresse og hjertefrekvensen hans synker, da han ikke har noe pause å hente seg inn på.
Det haster da med epiduralen siden denne kan roe ned riene noe, og anestesimannen gjør det han kan i en forrykende fart for å rekke mellom to rier. Jeg sier "ferdig" når en er over, han er klar og jeg roper ut - det kommer en til! De sier at de må inn nuh, så han ender opp med å stikke midt i en ri. Jeg klarte faktisk sitte så stille.. Så blir epidural satt, åpning sjekket. Og jeg ser meg rundt i rommet og nå er det plutselig masse mennesker der. Overlegen som la meg inn mandag, en kirurg, og et par andre.
Åpning blir sjekket, den er full, overlegen sier han må sette vakuum for å hjelpe lillemann ut og jeg får lov til å presse. Ett press og hodet er ute. Ett press til og lillemann er ute.
Rett før jeg presset ble vi også informert om at nå må han fort ut, så går ikke dette er det rett til operasjon og keisersnitt.
De fortalte også at barnelegen sto klar til å ta ham inn på rommet ved siden av, så vi fikk ham ikke på brystet med en gang.
Og så er det over, han er født, frisk og fin kl 09.58.
Mannen blir med inn til barnelegen mens jeg må få ut morkaken og blir sydd. Ingen stor rift, men to små rifter i skjeden da de satte på vakumen.
Jeg hadde jo ikke noen aning om tid og var overrasket over at klokken bare var ti!
Epiduralen rakk jo heller ikke virke, så jeg fødte uten bedøvelse.
Selv da anestesimannen jobbet så fort han bare kunne på ryggen min, så følte jeg meg trygg
Jeg fikk med meg noen ordvekslinger og de trygget meg mer enn å bekymre meg, for jeg hørte jo hvordan de snakket og godt team og dyktige mennesker.
Lillemann er 46 cm, og veide 2455 gram.
Jeg var utslitt etter fødselen og sovnet mens jeg hadde ham ved brystet. Og våknet av hvert knyst
Etter litt hviletid ble jeg stelt og vi ble kjørt på barsel. Her har vi det fint - øver oss på amming
Last edited:
ÅhSkal vi se. Onsdag morgen fjernet de ballongen, og det jeg trodde jeg hadde hørt om 4 cm var jo bare tull.
En modningstablett ble satt inn på morgenen og den ga ikke så mye effekt, neste ble satt inn litt før kl 14, og da startet ting noe. Jordmor kom inn og lurte på om det var rier og varighet og slikt de varte ca et minutt og hadde 5-6 minutter mellom seg. Utpå kvelden ble vi da flyttet til en fødestue, jeg var jo i begynnende fødsel så ikke noe poeng å ligge på observasjon lenger.
På kvelden sjekket jordmor åpning og den var da to trange centimeter- vi er i alle fall i gang!
Siden jeg er førstegangs antar man jo at det tar lang tid, så mannen fikk trillet inn en seng og fikk sove på fødestuen med meg. Jeg fikk også en smertestillende og noe å sove på for å få en god natts søvn.
Litt før halv fire våknet jeg av smerter, smårier. Tenker at dette var "dårlig gjort" med både smertestillende og sovemedisin (allergimedisin). Ta en tur i dusjen da det hjalp veldig på riene dagen før, og legger meg litt etterpå. Ikke lenge etter våkner jeg igjen. Og småsover mellom riene en periode. Synes etterhvert de kommer ganske jevnlig og varer en stund. Brukte appen og da er de med ca 2,5-3 min mellom hver og varer fra 40 sek til et og et halvt minutt. Rundt halv syv går jeg igjen i dusjen og når jeg kommer ut derfra våkner mannen (herregud han har godt sovehjerte altså).
Jordmor kommer inn for å høre hvordan det går og ønske lykke til før hun går fra skift. Rett før 8 kommer my jordmor inn og etter litt prat så skal hun sjekke meg og da kl 8 er åpningen 3 cm. Vi snakker litt om alternativer og at man kanskje tar vannet etterhvert for å starte litt og ar man som førstegangs må forvente ca et par timer per centimeter.
Jaja jeg synes jo det høres forferdelig lenge ut, men sprudler og er så fornøyd over at jeg kan snakke mellom riene og at dette ikke er noe problem.
Men mens jordmor skal sette på måler på hodet til babyen mens jeg er 3 cm, så går vannet -uten at hun prøvde ta det..
Det neste jeg husker er at jeg jobber med pusten noen rier. Og deretter at jeg ligger på siden i fødesengen og er så sliten at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne makte enda eksempelvis ti timer av dette. Jeg er så sliten at jeg gråter, og lurer på om jeg kan be om keisersnitt, men det sier jeg tydeligvis ikke høyt. Får hjelp til å komme meg opp i sittende stilling, som var mye bedre, og får holde i prekestolen. Da er jeg så sliten at jeg sovner mellom hver ri. Og våknet av at mannen sier "pust" - hehe.
Jordmor har et par ganger spurt om jeg vil ha epidermal og jeg klarer visst ikke svare helt på dette. Jeg hadde visst ikke forberedt meg helt på de ulike tingene man kan få. Til slutt hadde mannen min sagt at jeg kanskje skulle det og så nikket jeg og da ble anestesi bestilt. Det er jo ikke alltid de har anledning til å komme med en gang, så man tenkte at det i alle fall var greit å gjøre klar..
Og så er ting litt blurry. Jeg må sette meg på andre siden av sengen for at anestesimannen skal komme til. Et eller annet sted her ble også åpningen sjekket g den var plutselig 7 cm.
Og jeg har rier som tar hverandre så lillemann i magen begynner å stresse og hjertefrekvensen hans synker, da han ikke har noe pause å hente seg inn på.
Det haster da med epiduralen siden denne kan roe ned riene noe, og anestesimannen gjør det han kan i en forrykende fartøy for å rekke mellom to rier. Jeg sier "ferdig" når en er over, han er klar og jeg roper ut - det kommer en til! De sier at de må inn nuh, så han ender opp med å stikke midt i en ri. Jeg klarte faktisk sitte så stille.. Så blir epidural satt, åpning sjekket. Og jeg ser meg rundt i rommet og nå er det plutselig masse mennesker der. Overlegen som la meg inn mandag, en kirurg, og et par andre.
Åpning blir sjekket, den er full, overlegen sier han må sette vakuum for å hjelpe lillemann ut og jeg får lov til å presse. Ett press og hodet er ute. Ett press til og lillemann er ute.
Rett før jeg presset ble vi også informert om at nå må han fort ut, så går ikke dette er det rett til operasjon og keisersnitt.
De fortalte også at barnelegen sto klar til å ta ham inn på rommet ved siden av, så vi fikk ham ikke på brystet med en gang.
Og så er det over, han er født, frisk og fin kl 09.58.
Mannen blir med inn til barnelegen mens jeg må få ut morkaken og blir sydd. Ingen stor rift, men to små rifter i skjeden da de satte på vakumen.
Jeg hadde jo ikke noen aning om tid og var overrasket over at klokken bare var ti!
Epiduralen rakk jo heller ikke virke, så jeg fødte uten bedøvelse.
Selv da anestesimannen jobbet så fort han bare kunne på ryggen min, så følte jeg meg trygg
Jeg fikk med meg noen ordvekslinger og de trygget meg mer enn å bekymre meg, for jeg hørte jo hvordan de snakket og godt team og dyktige mennesker.
Lillemann er 46 cm, og veide 2455 gram.
Jeg var utslitt etter fødselen og sovnet mens jeg hadde ham ved brystet. Og våknet av hvert knyst
Etter litt hviletid ble jeg stelt og vi ble kjørt på barsel. Her har vi det fint - øver oss på amming
Tusen takk for at du delte!
Gratulerer så hjertelig mye igjen med den lille og hatten av til deg, for en fantastisk jobb!
Nå må dere bare kose dere masse sammen og nyte hvert minutt av den lille og starten som en familie. Kjenner hjertet mitt gleder seg nå til å treffe mitt lille hjerte
Takk for at du deler! Jeg lo godt av anestimannen "som gjør det han kan i et forrykende fartøy". Ser for meg at du fødte på en fremmed planet i en annen galakse
Skal vi se. Onsdag morgen fjernet de ballongen, og det jeg trodde jeg hadde hørt om 4 cm var jo bare tull.
En modningstablett ble satt inn på morgenen og den ga ikke så mye effekt, neste ble satt inn litt før kl 14, og da startet ting noe. Jordmor kom inn og lurte på om det var rier og varighet og slikt de varte ca et minutt og hadde 5-6 minutter mellom seg. Utpå kvelden ble vi da flyttet til en fødestue, jeg var jo i begynnende fødsel så ikke noe poeng å ligge på observasjon lenger.
På kvelden sjekket jordmor åpning og den var da to trange centimeter- vi er i alle fall i gang!
Siden jeg er førstegangs antar man jo at det tar lang tid, så mannen fikk trillet inn en seng og fikk sove på fødestuen med meg. Jeg fikk også en smertestillende og noe å sove på for å få en god natts søvn.
Litt før halv fire våknet jeg av smerter, smårier. Tenker at dette var "dårlig gjort" med både smertestillende og sovemedisin (allergimedisin). Ta en tur i dusjen da det hjalp veldig på riene dagen før, og legger meg litt etterpå. Ikke lenge etter våkner jeg igjen. Og småsover mellom riene en periode. Synes etterhvert de kommer ganske jevnlig og varer en stund. Brukte appen og da er de med ca 2,5-3 min mellom hver og varer fra 40 sek til et og et halvt minutt. Rundt halv syv går jeg igjen i dusjen og når jeg kommer ut derfra våkner mannen (herregud han har godt sovehjerte altså).
Jordmor kommer inn for å høre hvordan det går og ønske lykke til før hun går fra skift. Rett før 8 kommer my jordmor inn og etter litt prat så skal hun sjekke meg og da kl 8 er åpningen 3 cm. Vi snakker litt om alternativer og at man kanskje tar vannet etterhvert for å starte litt og ar man som førstegangs må forvente ca et par timer per centimeter.
Jaja jeg synes jo det høres forferdelig lenge ut, men sprudler og er så fornøyd over at jeg kan snakke mellom riene og at dette ikke er noe problem.
Men mens jordmor skal sette på måler på hodet til babyen mens jeg er 3 cm, så går vannet -uten at hun prøvde ta det..
Det neste jeg husker er at jeg jobber med pusten noen rier. Og deretter at jeg ligger på siden i fødesengen og er så sliten at jeg ikke forstår hvordan jeg skal kunne makte enda eksempelvis ti timer av dette. Jeg er så sliten at jeg gråter, og lurer på om jeg kan be om keisersnitt, men det sier jeg tydeligvis ikke høyt. Får hjelp til å komme meg opp i sittende stilling, som var mye bedre, og får holde i prekestolen. Da er jeg så sliten at jeg sovner mellom hver ri. Og våknet av at mannen sier "pust" - hehe.
Jordmor har et par ganger spurt om jeg vil ha epidermal og jeg klarer visst ikke svare helt på dette. Jeg hadde visst ikke forberedt meg helt på de ulike tingene man kan få. Til slutt hadde mannen min sagt at jeg kanskje skulle det og så nikket jeg og da ble anestesi bestilt. Det er jo ikke alltid de har anledning til å komme med en gang, så man tenkte at det i alle fall var greit å gjøre klar..
Og så er ting litt blurry. Jeg må sette meg på andre siden av sengen for at anestesimannen skal komme til. Et eller annet sted her ble også åpningen sjekket g den var plutselig 7 cm.
Og jeg har rier som tar hverandre så lillemann i magen begynner å stresse og hjertefrekvensen hans synker, da han ikke har noe pause å hente seg inn på.
Det haster da med epiduralen siden denne kan roe ned riene noe, og anestesimannen gjør det han kan i en forrykende fartøy for å rekke mellom to rier. Jeg sier "ferdig" når en er over, han er klar og jeg roper ut - det kommer en til! De sier at de må inn nuh, så han ender opp med å stikke midt i en ri. Jeg klarte faktisk sitte så stille.. Så blir epidural satt, åpning sjekket. Og jeg ser meg rundt i rommet og nå er det plutselig masse mennesker der. Overlegen som la meg inn mandag, en kirurg, og et par andre.
Åpning blir sjekket, den er full, overlegen sier han må sette vakuum for å hjelpe lillemann ut og jeg får lov til å presse. Ett press og hodet er ute. Ett press til og lillemann er ute.
Rett før jeg presset ble vi også informert om at nå må han fort ut, så går ikke dette er det rett til operasjon og keisersnitt.
De fortalte også at barnelegen sto klar til å ta ham inn på rommet ved siden av, så vi fikk ham ikke på brystet med en gang.
Og så er det over, han er født, frisk og fin kl 09.58.
Mannen blir med inn til barnelegen mens jeg må få ut morkaken og blir sydd. Ingen stor rift, men to små rifter i skjeden da de satte på vakumen.
Jeg hadde jo ikke noen aning om tid og var overrasket over at klokken bare var ti!
Epiduralen rakk jo heller ikke virke, så jeg fødte uten bedøvelse.
Selv da anestesimannen jobbet så fort han bare kunne på ryggen min, så følte jeg meg trygg
Jeg fikk med meg noen ordvekslinger og de trygget meg mer enn å bekymre meg, for jeg hørte jo hvordan de snakket og godt team og dyktige mennesker.
Lillemann er 46 cm, og veide 2455 gram.
Jeg var utslitt etter fødselen og sovnet mens jeg hadde ham ved brystet. Og våknet av hvert knyst
Etter litt hviletid ble jeg stelt og vi ble kjørt på barsel. Her har vi det fint - øver oss på amming
Nå vr det godt å høre fra deg, nå! <3 Gratulerer så utrolig mye med den lille!! Høres ut som du har gjort en enetående jobb med fødselen (hvem gjør ikke det? Hehe
), og det er godt jobbet! Var det en god opplevelse for deg? <3 Håper du får nytt tiden på barsel til å slappe av og bli litt kjent med både den lille og ammingen
Gratulerer så mye igjen, MAMMA 
tolilla
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
Høsthjerter 2017
Oktoberlykke 2019
Juliknøttene 2022
Åh
Tusen takk for at du delte!
Gratulerer så hjertelig mye igjen med den lille og hatten av til deg, for en fantastisk jobb!
Nå må dere bare kose dere masse sammen og nyte hvert minutt av den lille og starten som en familie. Kjenner hjertet mitt gleder seg nå til å treffe mitt lille hjerte
Tusen takk!
Vi nyter veldig synet av vår flotte sønn det er en helt utrolig følelse. Både fantastisk og litt skummel, men viner så klare og vi elsker denne lille kroppen over alt på jord allerede.
Det er virkelig bare å glede seg!
tolilla
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
Høsthjerter 2017
Oktoberlykke 2019
Juliknøttene 2022