Har ei venninne som blir skuffa hver måned...

Agga

Betatt av forumet
Heisann. Kanskje noen her inne har råd til meg...?
Jeg har ei venninne som har prøvd å få barn siden sept.08, hun har en sønn fra før på 7år,
men nå er ene egglederen fjernet, og hun/de har ellers hatt en del problemer med svangerskap.
Jeg har sagt hardt ifra til henne at hun må oppsøke lege om dette, skulle gjort det for ett halvt år siden, pga at hun har bare en eggleder. Men nei, hun vil ikke ha leger, skal klare det selv, men det viser jo seg at det ikke går.
Stolthet kaller jeg det. Men likevel blir hun skuffet, måned etter måned da mensen kommer. Hvorfor gjøre dette
mot seg selv, og hvorfor ikke ta imot hjelp?? Jeg mener da, at hun ikke vil ha barn nummer to, nok. Hun ønsker det
ikke nok, hvis hun ikke vil ha hjelp... Noen som kan fortelle meg hvordan jeg bør forholde meg til dette?
Selv ble jeg gravid med min nummer to ganske kjapt, og syntes det var kjipt å fortelle henne det. Jeg hørte at hun ble lei seg... Og sier; Så bra at det er noen som får det til da!
 
Jo, du har rett i den tanken, men hva med oss andre, hennes samboer, hennes sønn...?
 
ORIGINAL: Agga

Jo, du har rett i den tanken, men hva med oss andre, hennes samboer, hennes sønn...?


OSS andre..? Min første tanke her er hva i all verden har du med det å gjøre??
Hun og samboeren er vel sammen om dette, og de involverer vel sønnen om/når de er klar for det.. Men det har da vel ikke noe med deg å gjøre.. Hun har vel verken forklarings- eller opplysningsplikt ovenfor deg?
 
Nei, kjære, ikke meningen å være frekk, og det har jeg sagt til henne også.
Vi er såpass gode venninner at vi kan si alt, ABSOLUTT alt til hverandre.
Men, hun har jo innrømmet at hun ikke sikkert får det til selv, men likevel skal hun prøve å prøve.
Og hver måned kommer tårene, eller at hun er overbevist om at hun er gravid da mensen uteblir to dager.
Vi som er rundt henne synes jo dette er fryktelig trist og leit å se på at hun skal gå gjennom dette
gang på gang.
 
ORIGINAL: Maelle

ORIGINAL: Agga

Jo, du har rett i den tanken, men hva med oss andre, hennes samboer, hennes sønn...?


OSS andre..? Min første tanke her er hva i all verden har du med det å gjøre??
Hun og samboeren er vel sammen om dette, og de involverer vel sønnen om/når de er klar for det.. Men det har da vel ikke noe med deg å gjøre.. Hun har vel verken forklarings- eller opplysningsplikt ovenfor deg?



ja, oss andre... vi går gjennom det vi også, men selvfølgelig ikke på sammme måte som henne.
Jeg ser jo på samboer at han også er frustrert, og det har han også sagt, men stolthet. det er det er snakk om.
 
ORIGINAL: lillemæ

ORIGINAL: arquinne

ORIGINAL: lillemæ

Det er et megaskritt å kontakte lege.
Synes rett og slett du er urettferdig når du mener hun ikke ønsker å bli gravid nok, i og med at hun ikke kontakter lege.
Det kan være vanskeligere enn du tror, og for å være litt frekk: dette vet du ikke noe om!

Jeg hadde mange runder med meg selv før jeg kontaktet legen første gangen. Følte jeg innrømte at jeg ikke fikk til det som skal være så naturlig for alle kvinner.



Nå synes jeg dere begynner å dra det litt langt. For det er ingen som PRESSER noen til å gjøre noe
de ikke vil selv. Skulle aldri spurt om råd her. Takk

Ja, det der var faktisk litt frekt. Det kan vel godt hende at ts vet noe om det, selv om hun ikke legger det ut her.

Sikkert vanskelig å kontakte lege, er glad jeg ikke har problemer med å bli gravid, det må være slitsomt.


Tror bare ikke ts har vært gjennom det selv, i og med at hun skriver det hun skriver om venninna som sliter.
Jeg har vært der og ville aldri presse noen til å gå til lege med dette! ALDRI!
Det er et for sårt tema til å kunne påstå at en person ikke vil det nok, så lenge man ikke kontakter lege.
 
ORIGINAL: DeLady

Jeg synes også du er litt urettferdig, men jeg kan også skjønne at du er bekymret! Men jeg tror ikke man kan sette seg inn i hennes verden uten å være i den selv. Det er MANGE som venter med å oppsøke lege ang sånt pga frykten om ett uønsket svar!

Så jeg synes du heller bare skal støtte henne, og la henne bestemme dette selv..



Takk, noe sånt er det jeg trenger å høre. Og ja, hun bestemmer selv.
 
ORIGINAL: Alexandra82

Jeg regner med at TS er veldig glad i venninna si, og å se noen man er glad i ha det vondt er jo ikke noe noen vil. Man forsøker jo å hjelpe så godt man kan, kanskje få noen gode råd her inne fra noen som har vært i samme situasjon som venninnen.

Tror vel at det beste en venninne kan gjøre bare er å støtte henne gjennom det uansett hva hun velger å gjøre. Å gi henne råd og tips uten at hun føler det som press.


Ikke at jeg vet hva TS betyr, men regner med det betyr meg...?
Jeg er utrolig glad i henne, og ville ha noen råd fra de som har vært der, men her ble jeg
kjefta på men en gang.
Men jo, jeg støtter henne, prøver å holde hodet hennes løftet. Og jeg kommer alltid til å være
der for henne, uansett hva hun bestemmer seg for.[:)]
 
Back
Topp