Har du vært en dårlig mor?

Reinbue

Forumet er livet
Jeg så på tv i går, og da snakka de om ei som hadde tabba seg ut litt, og at det liksom er et tabu på en måte, og noe ingen snakker om. Så nå utfordrer jeg dere... hva har dere gjort/eller ikke gjort, som kanskje ikke den perfekte mor ville gjort??
 
jeg har vel mistet tålmodigheten noen ganger..da har jeg følt meg som en dårlig mor.Men jeg tror det kan skje med de fleste...

Ellers har jeg følt meg som en dårlig mor når jeg har prioritert trening på ettermiddagene mens ungene er våkne, da føler jeg meg ego..


[:)][8|]


ja og forresten, i følge noen perfekte mødre er jeg vel en dårlig mor siden jeg ikke baker brød selv.. er fan av istid brødet på rema, det er sunt og godt! [;)] så hvorfor bruke tid på å bake[8D]
 
Hehe..Vi har vel alle hatt dager med lite tålmodighet.

Husker en gang jeg ble sur på henne fordi hun sølte mel overalt når vi bakte. Men hun stakkars snuppa mi bomma bare når hun skulle helle det oppi, noe jeg ikke var helt klar over med en gang...
Normalt pleier jeg ikke reagere sånn, men den dagen ble det desverre slik.. Fremdeles dårlig samvittighet...[:(][:(]

Så har jeg sagt det er natta når hun våkner kl.5 og hørt henne hyle litt før hun sovna igjen...[&:]
 
Jeg skreik til henne, for første gang, for et par dager siden.. Jeg har vært alene med henne i et par uker nå, og tålmodigheten min er rimelig tynnslitt.. [X(] [&o]

Jeg så på hele ansiktet hennes at ho blei redd, og ikke "kjente meg igjen".. [&o] Tok henne opp på fanget og sa unnskyld og alt sånt rett etterpå, men akkurat da så følte jeg meg ganske ussel..
 
Jeg er dårlig mor når jeg skriker og hever stemmen til henne. Skjer ofte når James har vært borte i flere uker og jeg er rimelig tynnslitt. Og mi er oppi verste trassen nå og da blir man rimelig frustrert av og til, og jeg eksploderer. Men etter på forklarer jeg hvorfor jeg ble sint og vi klemmer og blir venner igjen. Men det unnskylder ingenting.
 
ja uff[&o]

syntes jeg er en ræva mamma når jeg hever stemmen til henne når jeg har vært mye alene og sliten.
Når hun løftet Malin og bærte henne[&:] fordi hun gråt, og jeg reagerte litt for hardt og kjeftet på henne[:(] uff, hun ville bare hjelpe siden Malin gråt[&o]

ja, det er slike reaksjoner som er helt fælt etterpå..
får så dårlig samvittighet. er nødt til å lære meg å teller til ti, gå ut på verandaen å puste litt istede for å reagere med kjefting.
 
en gang jeg glemte bleie hjemme mens vi var ute bæsja han på seg. og da måtte han gå med bæsjen i bleia helt til vi kom hjem.. det tok kanskje 3 kvarter. Det syns jeg var ganske dårlig av meg.. jeg kunne jo sikkert kjøpt bleier og våtservietter på butikken.

og en gang når han var ca 10 mnd, skulle jeg stusse håret hans litt. Da kom jeg litt for nærme huden han på hodet, og det ble et lite sår. Stakkars liten, jeg fikk helt vondt inni meg, men han begynte ikke å gråte eller noenting. Så trøster meg med at han ikke kjente noe.. men det er det vondeste jeg har opplevd. Ble helt kvalm.

Så var det en gang han hadde kommet seg rundt det ene hjørnet på huset, uten at jeg la merke til det.. og var på vei rett ut i veien!! Jeg sprang opp, og heldigvis kom det ingen biler før jeg fikk dratt han inn på gårdsplassen igjen. Det var også en skikkelig vond følelse


Tror alle mødre gjør noen ting de helst ikke vil fortelle til noen!
 
ORIGINAL: MeMyself

Jeg skreik til henne, for første gang, for et par dager siden.. Jeg har vært alene med henne i et par uker nå, og tålmodigheten min er rimelig tynnslitt.. [X(] [&o]

Jeg så på hele ansiktet hennes at ho blei redd, og ikke "kjente meg igjen".. [&o] Tok henne opp på fanget og sa unnskyld og alt sånt rett etterpå, men akkurat da så følte jeg meg ganske ussel..


samme har jeg gjort. [&o][&o][&o] Bare det var når Neo var rundt en mnd gammel med kolikk. Men uff....får klump i halsen når jeg ser for meg det redde ansiktet hennes. [:(]

Og har brukt barnetv som barnevakt. Og sikkert mange andre småting. Men ungene våre blir nok helt suverene uansett. [:D]
 
off ja, de gangene hvor lunta er kort og stemme nivå blir høyt[&o][&o]
[&o][&o]
 
Jeg banket hardt i bordet, så Ida ble livredd og begynte å gråte i forigårs[&:] Hun klistret tyggis på veggen for tredje gang, og i til slutt ble jeg så lei av å se på at hun hadde voks i ørene (null reaksjon da jeg prøvde å snakke til henne) at det klikket for meg[8|] Dårlig samvittighet fra millisekundet etter at jeg hamret neven i bordet og frem til nå[&:]

Ellers har jeg vel tatt henne hardt i armen et par ganger, og det bør man vel kanskje heller ikke gjøre...
 
hevet stemmen når jeg sa navnet hans, d likte han ikke... angra m en gang, hjelper jo ikke.

brukt barnetv som barnevakt, når jeg er sliten og klar....
 
Ja mer enn en gang...har skreket til henne og sett at hun ble livredd. Følte meg helt forjævlig etterpå, brukte resten av dagen til å gjøre det godt igjen..
 
Jeg er kort og godt ikke noen perfekt mor. Tror ikke den perfekte mor finnes for å være helt ærlig.
Jeg er meg selv, på godt og vondt - akkurat som alle andre med sine positive og mindre positive sider...

Jeg tar meg selv, oftest én gang om dagen i alle fall, i å irettesette ungene når jeg etterpå tenker at det egentlig var en filleting å skulle pirke på.. Jeg stiller høye krav til meg selv, og dermed også til de rundt meg - noe jeg selv merker er tyngende, og som jeg dermed antar er unødig tyngende for de rundt meg også, inkludert barna mine.. Skulle ønske jeg ikke var så pirkete, men det er vanskelig å venne seg av med ganske enkelt [&:]
 
off ja... å ha gått konstant med masse hormoner i kroppen i 3 år får en til å opptre forkastelig noen ganger [&o] Men klart hormonene har ikke all skylden... Og det er heller ingen unnskyldning...
 
Angrer jeg fortalte historien og sier heller bare; jepp...[&o]
 
Back
Topp