Har du tenkt tanken på å drepe barnet ditt?
- Trådstarter *Labambie
- Opprettet
3gutter-ennsålenge
Forumet er livet
jeg har ikke tenkt akkurat det men når han hadde kolikk var jeg sånn at jeg hadde lyst til å legge han i senga å dra.. Eller kaste han i veggen. jeg elsker den lille gutten min men etter 4 timer med intens hyling ble jeg frustrert.. men ALDRI gjorde jeg noe med det.. tankene kommer enten man vil eller ikke.. sånn er det bare..
så jeg forstår at folk tenker sånn, for når babyen din har grini i 4-5 timer i strekk uten pause så blir man frustrert. JEG tviler ikke ett sekund på at alle her elsker barna sine..
Og de som har tenkt det, bebreider seg selv. Da hjelper det ikke at firkanta, sort/hvitt tenkende mennesker kommer med pekefingern sin.. fødselsdepresjoner er myye vanligere enn man skulle tro..
så jeg forstår at folk tenker sånn, for når babyen din har grini i 4-5 timer i strekk uten pause så blir man frustrert. JEG tviler ikke ett sekund på at alle her elsker barna sine..
Og de som har tenkt det, bebreider seg selv. Da hjelper det ikke at firkanta, sort/hvitt tenkende mennesker kommer med pekefingern sin.. fødselsdepresjoner er myye vanligere enn man skulle tro..
ORIGINAL: CogJ
ORIGINAL: MsDominO!
ORIGINAL: Isaks mamma
Nei, er du helt SYK i hodet ditt eller??????!!!!!???!?!?!!!??!!??!
HERLIGHET!!!!!!
*fy syke* [:'(]
sånne som deg... det er de vi ikke trenger her!!! [:'(][:@]
Synes veldig synd i deg som ikke har mulighet til å sitte deg inn i andres situasjoner.. Tror du virkelig de som har gjort det, VIL gjøre det?? Hadde man kunne kontrollert tankene våre hadde det ikke vært behov for psykologer, psykologiske institutter ol..
Anbefaler deg virkelig å prøve å lese litt om depresjoner.. Slik at du kan utvide kunnskapsområde ditt, og så anbefaler jeg deg å lese litt om å sette seg inn i andres situasjon.. Tror ikke du hadde tatt skade av det[:)]
Da kan du lære andre videre, slik at det blir ferre med innstilling som deg[:)]
Signerer dette CogJ....
Nei, jeg har aldri tenkt den tanken.
Men når han har vært på det verste med trass har jeg ønska at jeg kunne stappe ham tilbake der han kom fra[:)]
Jeg kan forstå at enkelte kan tenke slike tanker, i forbindelse med alvorlig depresjon osv, men jeg skjønner veldig godt de som reagerer på denne tråden.
Hvis man ønsker en seriøs diskusjon rundt emnet, så er det jo ikke akkurat den beste måten å gå frem på..[;)] Når man bare slenger ut en slik poll uten forklaring eller noe så må man jo tåle å få litt korttenkte og halvsure kommentarer tilbake. Uansett, kos dere med diskusjon [;)]
Men når han har vært på det verste med trass har jeg ønska at jeg kunne stappe ham tilbake der han kom fra[:)]
Jeg kan forstå at enkelte kan tenke slike tanker, i forbindelse med alvorlig depresjon osv, men jeg skjønner veldig godt de som reagerer på denne tråden.
Hvis man ønsker en seriøs diskusjon rundt emnet, så er det jo ikke akkurat den beste måten å gå frem på..[;)] Når man bare slenger ut en slik poll uten forklaring eller noe så må man jo tåle å få litt korttenkte og halvsure kommentarer tilbake. Uansett, kos dere med diskusjon [;)]
ORIGINAL: Hilly77
jeeezees never.. Da vet dere ikke hvordan det er "jobbe" med psykiskutviklings hemmede som virkelig provoserer asså- nekter ting - lager oppstyr/skriker i time vis- En liten bebis som gråter dag ut og dag inn kan ikke sammenlignes engang- det er som musikk i mine ører..
Hele nerve systemet blir ødelagt - for man kan ikke "gi" opp - ellers gir man inrykket til en psykisktuviklingshemmet at de "vinner" ved å herje skrike- jeg har jobbet/jobber med de som har grov adferdsproblemer- dere som klager over barn/bebis vet ikke hva dere snakker om..Vær takknemlig
Dette må bare være noe av det merkeligste jeg har lest her inne noen gang. Og det største bullet jeg har hørt. Rett og sletten pisspreik, og forteller meg tydelig at du ikke har vært borti et virkelig krevende barn. Hadde du det, hadde du ikke vært i nærheten av å si noe slikt. Jeg har mye erfaring med funsksjonshemmede og utviklingshemmede, herunder de med alvorlige atferdsvansker. Det å jobbe med slike(altså, ikke være foreldre til, for det er noe ganske annet) er peanuts i forhold, lett som ingenting!
Poenget mitt var at du ikke kan sette likhetstegn mellom det å jobbe med utviklingshemmede og det å være foreldre. Forskjellen er veldig stor, i en jobb kan du gå hjem etter endt arbeidsøkt, det kan man ikke som foreldre, foreldre er man døgnet rundt. Snakket du derimot om foreldre til barn med alvorlig atferdsproblematikk, så ja, da signerer jeg på det sterkeste.
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Hilly77
jeeezees never.. Da vet dere ikke hvordan det er "jobbe" med psykiskutviklings hemmede som virkelig provoserer asså- nekter ting - lager oppstyr/skriker i time vis- En liten bebis som gråter dag ut og dag inn kan ikke sammenlignes engang- det er som musikk i mine ører..
Hele nerve systemet blir ødelagt - for man kan ikke "gi" opp - ellers gir man inrykket til en psykisktuviklingshemmet at de "vinner" ved å herje skrike- jeg har jobbet/jobber med de som har grov adferdsproblemer- dere som klager over barn/bebis vet ikke hva dere snakker om..Vær takknemlig
Dette må bare være noe av det merkeligste jeg har lest her inne noen gang. Og det største bullet jeg har hørt. Rett og sletten pisspreik, og forteller meg tydelig at du ikke har vært borti et virkelig krevende barn. Hadde du det, hadde du ikke vært i nærheten av å si noe slikt. Jeg har mye erfaring med funsksjonshemmede og utviklingshemmede, herunder de med alvorlige atferdsvansker. Det å jobbe med slike(altså, ikke være foreldre til, for det er noe ganske annet) er peanuts i forhold, lett som ingenting!
Den kan jeg signere!
Jeg jobber selv med voksne mennesker med autisme som har en svært utfordrende atferd (vi er 3 personal på èn person) dvs slag, spark, spytting, utskjelling, skalling, nedleggelse osv osv
Det er tøft til tider ja - men å sammenligne det med de følelser en som forelder kan få dersom en er utslitt og/eller deprimert pga at barnet ens er "krevende" - eller rett og slett at en har en fødselsdeprisjon - er så ufattelig DRØYT at jeg blir bare sittende å riste på hodet.
Å bli forelder, med alle de utfordringer som kan skje underveis som en ikke alltid kan forberede seg på eller helgradere seg mot, er noe helt annet enn en jobbsituasjon. (selv om det i denne tråden viser seg at det en flust av uopplyste og arrogante folk uten kunnskap som tror de står hevet oppforbi det faktum at ALLE kan å få uønskede tanker eller havne i en deprisjon osv)
Personlig har jeg ikke opplevd å være deprimert, men det er ikke vanskelig å forestille seg at i en krevende livssituajson + +, at mange kan bli det.
Jeg har heller aldri tenkt tanken om å drepe barnet/a mitt(mine).
E
EmilyTheStrange
Guest
Nei, faktisk aldri. synes dette var en ba trå, enkelte kan se at det er flere som har tenkt det samme som de, at det kanskje ikke er så unormalt.
Herregud! Nå har jeg lest de fleste svarene her.. bli helt trist inni hjertet mitt! Når ungen har kolikk o.l så har h*n VONDT! Skriker ikke for å gjøre dagene og nettene vonde for DEG... [:(] Tenkt dere hvor vondt denne ungen har det da! Man får da ikke lyst å riste, kaste ungen ut vinduet eller kvele det da!! Er helt målløs her!
Sommerfugl79
Elsker forumet
ORIGINAL: ladylovelylux
Herregud! Nå har jeg lest de fleste svarene her.. bli helt trist inni hjertet mitt! Når ungen har kolikk o.l så har h*n VONDT! Skriker ikke for å gjøre dagene og nettene vonde for DEG... [:(] Tenkt dere hvor vondt denne ungen har det da! Man får da ikke lyst å riste, kaste ungen ut vinduet eller kvele det da!! Er helt målløs her!
Har du noen gang hatt en unge med kollikk?
Jeg har ikke lest igjennom hele denne tråden altså, heller ikke hatt en unge med kolikk. MEN jeg kjenner flere som har det og at folk får slike tanker i hodet er faktisk ikke helt unormalt i situasjoner hvor man er både sliten, deprimert og kanskje ikke ha sovet skikkelig på flere måneder...
ORIGINAL: DivaX
ORIGINAL: ladylovelylux
Herregud! Nå har jeg lest de fleste svarene her.. bli helt trist inni hjertet mitt! Når ungen har kolikk o.l så har h*n VONDT! Skriker ikke for å gjøre dagene og nettene vonde for DEG... [:(] Tenkt dere hvor vondt denne ungen har det da! Man får da ikke lyst å riste, kaste ungen ut vinduet eller kvele det da!! Er helt målløs her!
Har du noen gang hatt en unge med kollikk?
Jeg har ikke lest igjennom hele denne tråden altså, heller ikke hatt en unge med kolikk. MEN jeg kjenner flere som har det og at folk får slike tanker i hodet er faktisk ikke helt unormalt i situasjoner hvor man er både sliten, deprimert og kanskje ikke ha sovet skikkelig på flere måneder...
Nei, jeg har ærlig aldri hatt det. Han er ikke så gammel enda. Håper nå ikke han får det. Men må nå få mene dette alikevel... Gud forby om jeg får slike tanker om sønnen min om han mot formodning skulle få det så vondt!
Kal-El
Forumet er livet
ORIGINAL: MammaOkt
ORIGINAL: Juliette
ORIGINAL: Hilly77
jeeezees never.. Da vet dere ikke hvordan det er "jobbe" med psykiskutviklings hemmede som virkelig provoserer asså- nekter ting - lager oppstyr/skriker i time vis- En liten bebis som gråter dag ut og dag inn kan ikke sammenlignes engang- det er som musikk i mine ører..
Hele nerve systemet blir ødelagt - for man kan ikke "gi" opp - ellers gir man inrykket til en psykisktuviklingshemmet at de "vinner" ved å herje skrike- jeg har jobbet/jobber med de som har grov adferdsproblemer- dere som klager over barn/bebis vet ikke hva dere snakker om..Vær takknemlig
Dette må bare være noe av det merkeligste jeg har lest her inne noen gang. Og det største bullet jeg har hørt. Rett og sletten pisspreik, og forteller meg tydelig at du ikke har vært borti et virkelig krevende barn. Hadde du det, hadde du ikke vært i nærheten av å si noe slikt. Jeg har mye erfaring med funsksjonshemmede og utviklingshemmede, herunder de med alvorlige atferdsvansker. Det å jobbe med slike(altså, ikke være foreldre til, for det er noe ganske annet) er peanuts i forhold, lett som ingenting!
Den kan jeg signere!
Jeg jobber selv med voksne mennesker med autisme som har en svært utfordrende atferd (vi er 3 personal på èn person) dvs slag, spark, spytting, utskjelling, skalling, nedleggelse osv osv
Det er tøft til tider ja - men å sammenligne det med de følelser en som forelder kan få dersom en er utslitt og/eller deprimert pga at barnet ens er "krevende" - eller rett og slett at en har en fødselsdeprisjon - er så ufattelig DRØYT at jeg blir bare sittende å riste på hodet.
Signerer signeringen.
Når man jobber med vanskelige personer som ikke er ens eget, som man ikke elsker/har veldig intime følelser for, det seg være et barn eller funksjonshemmet så sier det seg selv at uansett hvor vanskelig det er så blir man ikke personlig såret, føler seg hatet av en man elsker og dermed blir knust innvendig. (Selvfølgelig kan man bli glad i andre funksjonshemmede man har ansvaret for gjennom jobb også, men ikke på samme intime / elske / tilhørighets - måte.
Når man har med sitt eget barn å gjøre derimot, så kommer samvittighet sterkt inn i bildet: Man er streng mot barnet, barnet reagerer med sinne/gråt, man får dårlig samvittighet etterpå (selv om man handlet riktig), man ender opp til tider å føle at barnet hater en, at den personen man elsker mest i hele universet faktisk hater deg. Det er en veldig vond følelse. Gang det så med et par millioner når man slenger en depresjon eller mørk situasjon i potten og legg til følelsen av å ha feilet noe som man selv har skapt, noe som er en del av seg selv, og mørke tanker kan dukke opp.
Stikkordene "eget", "tilhørighet" og "intime følelser" gjør at man kan ikke sammenligne følelsene man oppnår med eget barn kontra noen man har ansvar for gjennom arbeid.
Hilly77
Gift med forumet
Desverre... Finnes det også mammaer som dreper sine egne barn.. For 3 år siden hadde vi en slik tilfelle her i BV- hun drepte den ene sønnen sin over tid.. holdt på å drepe nr. 2 da "noen" fattett mistanke- og politiet fikk nok mange bekmyrings/tips telefoner ang. hun demon dama- nå er hun innebura- og sønn nr.2 tatt fra henne ..[:(]
R.I.P
simen...
R.I.P
simen...
ORIGINAL: Hilly77
Desverre... Finnes det også mammaer som dreper sine egne barn.. For 3 år siden hadde vi en slik tilfelle her i BV- hun drepte den ene sønnen sin over tid.. holdt på å drepe nr. 2 da "noen" fattett mistanke- og politiet fikk nok mange bekmyrings/tips telefoner ang. hun demon dama- nå er hun innebura- og sønn nr.2 tatt fra henne ..[:(]
R.I.P
simen...
[:(][:(]
Er akkurat slike tilfeller som gjør at man ikke sitter med slike tanker... [:(]
ORIGINAL: Tøsa
ORIGINAL: ladylovelylux
Herregud! Nå har jeg lest de fleste svarene her.. bli helt trist inni hjertet mitt! Når ungen har kolikk o.l så har h*n VONDT! Skriker ikke for å gjøre dagene og nettene vonde for DEG... [:(] Tenkt dere hvor vondt denne ungen har det da! Man får da ikke lyst å riste, kaste ungen ut vinduet eller kvele det da!! Er helt målløs her!
jeg har ikke hatt kolikkunger, men han ene hadde tendensen, og jeg skjønner VELDIG godt at folk får slike tanker, for det er sinnsykt frustrerende!!!!!
man synes jo synd på ungen, men søvnløshet kombinert med skrikende unger kan drive deg til vanvidd...
det er jo bare TANKER!
det er STOR forskjell på å tenke noe og å gjennomføre det. veldig stor.
hm... okei..? Hvor går streken da??? Kanksje for noen er forskjellen stor. Mens for andre er den kanskje ikke så stor... Og det er det da faktisk bevis for! så hvordan kan man sitte og forsvare det her inne mens det kanskje faktisk sitter noen her inne og ikke klarer holde seg på rette side av streken?