Ja, har du opplevd mobbing på arbeidsplassen? Da tenker jeg på om du har blitt mobba, eller opplevd at andre blir det?
Har du opplevd mobbing på arbeidsplassen?
- Trådstarter SnartMammaTilTre88
- Opprettet
FancyPants
Forumet er livet
Nei, men jeg opplevde at ei følte seg mobba av meg.[8|]
Jeg var sjefen hennes, og fortalte henne hva hun skulle gjøre. Siden hun var mye eldre enn meg mente hun tydeligvis at hun ikke trengte å ta ordre fra meg. Så hun gjorde det hun ville. Da sa jeg til slutt i fra, at her var det JEG som bestemte, og hun skulle gjøre som jeg sa, ikke som hun ville.
Hun ble veldig sur, og mente jeg manglet oppdragelse som kunne snakke sånn til noen som var eldre enn meg (skal sies at hun er 59 år, jeg er 26), og at hun følte seg mobbet. Jeg ble helt målløs over hvor lite respekt jeg fikk.
Jeg var sjefen hennes, og fortalte henne hva hun skulle gjøre. Siden hun var mye eldre enn meg mente hun tydeligvis at hun ikke trengte å ta ordre fra meg. Så hun gjorde det hun ville. Da sa jeg til slutt i fra, at her var det JEG som bestemte, og hun skulle gjøre som jeg sa, ikke som hun ville.
Hun ble veldig sur, og mente jeg manglet oppdragelse som kunne snakke sånn til noen som var eldre enn meg (skal sies at hun er 59 år, jeg er 26), og at hun følte seg mobbet. Jeg ble helt målløs over hvor lite respekt jeg fikk.
ORIGINAL: [Frk.K]
Ja det har jeg....ble mobba selv,og måtte faktisk slutte til slutt...ble ikke tatt tak i av noen...
Uff! Sånne ting skulle ikke vært låv.. Jeg har ikke opplevd å blitt mobba selv, men jeg opplever at noen blir mobba. Heldigvis er det noen som har tatt tak i det, å skal få ordnet det opp.
JA! Fra en tidligere sjef.. hun måtte omsider skifte arb.oppgaver.. var ikke bare meg som opplevde mobbingen.. Hun var ute etter flere!
Vi gikk faktisk til samtale med en arbeidspsykolog.. hele gjengen.. og etterhvert så sluttet denne sjefen! Fikk andre oppgaver..
Vi gikk faktisk til samtale med en arbeidspsykolog.. hele gjengen.. og etterhvert så sluttet denne sjefen! Fikk andre oppgaver..
Kanskje ikke direkte, men jeg følte meg veldig mobba av sjefen...
Til slutt var jeg så lei at jeg meldte meg syk hver gang vi ble satt opp på vakter sammen...
Slutta etterhvert, men kunne ikke slutte tidligere pga at jeg trengte pengene...
Til slutt var jeg så lei at jeg meldte meg syk hver gang vi ble satt opp på vakter sammen...
Slutta etterhvert, men kunne ikke slutte tidligere pga at jeg trengte pengene...
ORIGINAL: fairy
Nei, men jeg opplevde at ei følte seg mobba av meg.[8|]
Jeg var sjefen hennes, og fortalte henne hva hun skulle gjøre. Siden hun var mye eldre enn meg mente hun tydeligvis at hun ikke trengte å ta ordre fra meg. Så hun gjorde det hun ville. Da sa jeg til slutt i fra, at her var det JEG som bestemte, og hun skulle gjøre som jeg sa, ikke som hun ville.
Hun ble veldig sur, og mente jeg manglet oppdragelse som kunne snakke sånn til noen som var eldre enn meg (skal sies at hun er 59 år, jeg er 26), og at hun følte seg mobbet. Jeg ble helt målløs over hvor lite respekt jeg fikk.
Øh![8|] Det har jo ikke noe med alderen å gjøre da.. Hun må jo fortsatt gjøre det du sier. Du som sjef som bestemmer! My god![8|][:D]
ORIGINAL: ~prinsesse vilikke~
Ja. Det i kombinasjon med mobbing fra 1.-9. klasse + litt til som er grunnen til at jeg er midlertidig ufør.
Jeg holdt meg gjennom skole i håp og tro om at voksne mennesker var bedre.. men.. [:-]
Sender deg en klem..
*Susanne83*
Forelsket i forumet
Ikke mobbet, men har blitt 'uskyldig' seksuelt trakassert.(Slå på rumpa, komme med seksuelt tilnærmende kommentarer)
FancyPants
Forumet er livet
ORIGINAL: mammanina88
ORIGINAL: fairy
Nei, men jeg opplevde at ei følte seg mobba av meg.[8|]
Jeg var sjefen hennes, og fortalte henne hva hun skulle gjøre. Siden hun var mye eldre enn meg mente hun tydeligvis at hun ikke trengte å ta ordre fra meg. Så hun gjorde det hun ville. Da sa jeg til slutt i fra, at her var det JEG som bestemte, og hun skulle gjøre som jeg sa, ikke som hun ville.
Hun ble veldig sur, og mente jeg manglet oppdragelse som kunne snakke sånn til noen som var eldre enn meg (skal sies at hun er 59 år, jeg er 26), og at hun følte seg mobbet. Jeg ble helt målløs over hvor lite respekt jeg fikk.
Øh![8|] Det har jo ikke noe med alderen å gjøre da.. Hun må jo fortsatt gjøre det du sier. Du som sjef som bestemmer! My god![8|][:D]
Nemlig..
Jeg er ikke noe streng diktatorisk sjef heller, de får mye frihet til å bestemme egne arbeidsoppgaver. Så jeg skjønner ikke helt hva hun mente.
Ja jeg følte meg mobbet av den ene arbeidsgiveren min da jeg ble gravid. Bl.a. fikk jeg ikke forsette etter endt lærlingetid pga graviditeten.
En annen har jeg også følt meg ... hva skal jeg si... jeg satt i over en time og tok i mot kjeft første gangen jeg møtte en av sjefene på den arbeidsplassen.
Jeg hadde jobbet der i 2 mnder og dette var første gang jeg møtte han.
Det var pga at jeg hadde en veldig syk 1 åring, ingen til å hjelpe meg med ham, ingen til å ta over på jobb, så jeg hadde ikke noe valg og måtte stenge og dra. Hadde ingen kunder den dagen, og var ikke snakk om mange timene.
Jeg ga beskjed til sjef, hengte opp plakat om stengt pga sykdom, satte over telefon til min mobil og tok med meg timelista hjem. Noe jeg strengt tatt ikke hadde behøvd å gjøre, og jeg som arbeidstaker er i min fulle rett til å dra hjem når ungen min er syk.
Han var 1 år, han kunne jo ikke akkurat være hjemme alene heller....[8|]
Litt etter dette sa jeg opp. Den sjefen var ett sosiopatisk svin. Ekkel heslig 50åring som hadde klint og rota med ei av sine ansatte og når hun ville avslutte "forholdet" så trakaserte han henne så til de grader at hun sa opp... Det var også en av de andre som jobbet der som hadde hatt spontanabort. Hun var veldig dårlig etterpå, og fikk beskjed om å holde seg hjemme i en uke. Sjefen mente at det ikke var nødvendig, det var normalt å miste, mange gjør det, man bruker jo å komme på jobb for det!!....[&o]
Jeg skulle også til legen en gang pga at jeg hadde så vondt bak i ryggen i "armfestet" eller hva jeg skal kalle det,og var redd for senebetennelse osv. Fikk grei beskjed om at det ikke var aktuelt med noen sykmelding... Så da turte jeg jo heller ikke dra til legen... Jeg plages ennå av disse opplevelsene. Jeg har vanskelig for å stille opp for meg selv, trampe i gulvet og si hva jeg mener. Jeg er forsiktig og prøver å være snill med alle, så når jeg selv blir behandlet sånn så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, får skikkelig vondt i magen og det ødelegger rett og slett så mye av hverdagen...[&o] Tenker heldigvis ikke på han så ofte lengre nå. Håper han får svineinfluensa...[:)]
En annen har jeg også følt meg ... hva skal jeg si... jeg satt i over en time og tok i mot kjeft første gangen jeg møtte en av sjefene på den arbeidsplassen.
Jeg hadde jobbet der i 2 mnder og dette var første gang jeg møtte han.
Det var pga at jeg hadde en veldig syk 1 åring, ingen til å hjelpe meg med ham, ingen til å ta over på jobb, så jeg hadde ikke noe valg og måtte stenge og dra. Hadde ingen kunder den dagen, og var ikke snakk om mange timene.
Jeg ga beskjed til sjef, hengte opp plakat om stengt pga sykdom, satte over telefon til min mobil og tok med meg timelista hjem. Noe jeg strengt tatt ikke hadde behøvd å gjøre, og jeg som arbeidstaker er i min fulle rett til å dra hjem når ungen min er syk.
Han var 1 år, han kunne jo ikke akkurat være hjemme alene heller....[8|]
Litt etter dette sa jeg opp. Den sjefen var ett sosiopatisk svin. Ekkel heslig 50åring som hadde klint og rota med ei av sine ansatte og når hun ville avslutte "forholdet" så trakaserte han henne så til de grader at hun sa opp... Det var også en av de andre som jobbet der som hadde hatt spontanabort. Hun var veldig dårlig etterpå, og fikk beskjed om å holde seg hjemme i en uke. Sjefen mente at det ikke var nødvendig, det var normalt å miste, mange gjør det, man bruker jo å komme på jobb for det!!....[&o]
Jeg skulle også til legen en gang pga at jeg hadde så vondt bak i ryggen i "armfestet" eller hva jeg skal kalle det,og var redd for senebetennelse osv. Fikk grei beskjed om at det ikke var aktuelt med noen sykmelding... Så da turte jeg jo heller ikke dra til legen... Jeg plages ennå av disse opplevelsene. Jeg har vanskelig for å stille opp for meg selv, trampe i gulvet og si hva jeg mener. Jeg er forsiktig og prøver å være snill med alle, så når jeg selv blir behandlet sånn så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre, får skikkelig vondt i magen og det ødelegger rett og slett så mye av hverdagen...[&o] Tenker heldigvis ikke på han så ofte lengre nå. Håper han får svineinfluensa...[:)]
ORIGINAL: ~prinsesse vilikke~
Ja. Det i kombinasjon med mobbing fra 1.-9. klasse + litt til som er grunnen til at jeg er midlertidig ufør.
Jeg holdt meg gjennom skole i håp og tro om at voksne mennesker var bedre.. men.. [:-]
Min erfaring er at voksne mennesker faktisk er verre enn unger. De burde jo vite bedre også, men neida... [:'(]
Ja, det har jeg.
Har kjent det utrolig godt på kroppen[&o]
Men for meg var det ett familiemedlem som jævlig mot meg...Fordi hun ikke ble invitert i min søsters bryllup!
Hun skaffet meg jobben, og følte vel da at hun kunne ta ut all sin aggresjon mot meg[>:]
Hun sendte meg hele tiden stygge blikk, kunne se tvers igjennom ondskapsfull ut... Kvasse bermerkninger...Prøvde å få meg til å følge henne i løpet av arb. dagen, men det klarte jeg å unngå. Skjelte ut familien min på butikken iført arb. uniform...
Genrelt truende oppførsel...Men det hun hun oppnådde i bunn og grunn var bare å virke seriøst ustabil...
Vi vurderte å anmeldte henne, men Politiet sa at det ville nok bli henlagt.
Jeg tok det selvsagt opp med sjefen, hun fikk vite alt...
I dag bor hun på andre siden av landet, og håper hun blir der....Vi er ikke i familie langre, selv om blodsbåndene er der....
Har kjent det utrolig godt på kroppen[&o]
Men for meg var det ett familiemedlem som jævlig mot meg...Fordi hun ikke ble invitert i min søsters bryllup!
Hun skaffet meg jobben, og følte vel da at hun kunne ta ut all sin aggresjon mot meg[>:]
Hun sendte meg hele tiden stygge blikk, kunne se tvers igjennom ondskapsfull ut... Kvasse bermerkninger...Prøvde å få meg til å følge henne i løpet av arb. dagen, men det klarte jeg å unngå. Skjelte ut familien min på butikken iført arb. uniform...
Genrelt truende oppførsel...Men det hun hun oppnådde i bunn og grunn var bare å virke seriøst ustabil...
Vi vurderte å anmeldte henne, men Politiet sa at det ville nok bli henlagt.
Jeg tok det selvsagt opp med sjefen, hun fikk vite alt...
I dag bor hun på andre siden av landet, og håper hun blir der....Vi er ikke i familie langre, selv om blodsbåndene er der....
supermamma!!!
Flørter med forumet
jeg har opplevd mobbing på alle arbeidsplasser jeg har vært på. unntatt min første jobb som 14 åring da.
jeg fikk kvasse kommentarer av ei hele tiden i den første jobben. det ble tatt tak i til slutt og hun skjerpet seg.
på den andre plassen ble jeg utstøtt, baksnakket, og fikk aldri positive tilbakemeldinger bare negativt om det var noe. ble utbrent på denne plassen pluss at jeg hadde fødselsdepresjon i tillegg.
den 3 plassen jeg skulle prøve medg på altså ett annet yrke, med ei dame som styrte butikken. hun visste om hva jeg hadde opplevd før for jeg var åpen og fortalte det, men etter første dag på jobb ble jeg hetsa med, kommentarer som " ser at det er lenge siden du har vært i jobb"har du ikke klart og selge mere enn det! påpekte det jeg hadde glemt hele tiden og når jeg selv sa at jeg synes jeg var flink første dagen etter og ikke ha vært i jobb på 7 mnd og ikke prøvd dette yrket før sa hun at " har du ikke store forventninger for deg selv du da" var flere kommentarer og jeg gråt de første dagene jeg jobbet der.
jeg har bestemt meg for og slutte etter 4 dager, orker ikke la meg bli tråkka ned på igjen. man begynner jo og lure på om det er noe galt med en til slutt. jeg skal slutte være så snill og ta igjen om noe slikt skjer meg igjen.
jeg fikk kvasse kommentarer av ei hele tiden i den første jobben. det ble tatt tak i til slutt og hun skjerpet seg.
på den andre plassen ble jeg utstøtt, baksnakket, og fikk aldri positive tilbakemeldinger bare negativt om det var noe. ble utbrent på denne plassen pluss at jeg hadde fødselsdepresjon i tillegg.
den 3 plassen jeg skulle prøve medg på altså ett annet yrke, med ei dame som styrte butikken. hun visste om hva jeg hadde opplevd før for jeg var åpen og fortalte det, men etter første dag på jobb ble jeg hetsa med, kommentarer som " ser at det er lenge siden du har vært i jobb"har du ikke klart og selge mere enn det! påpekte det jeg hadde glemt hele tiden og når jeg selv sa at jeg synes jeg var flink første dagen etter og ikke ha vært i jobb på 7 mnd og ikke prøvd dette yrket før sa hun at " har du ikke store forventninger for deg selv du da" var flere kommentarer og jeg gråt de første dagene jeg jobbet der.
jeg har bestemt meg for og slutte etter 4 dager, orker ikke la meg bli tråkka ned på igjen. man begynner jo og lure på om det er noe galt med en til slutt. jeg skal slutte være så snill og ta igjen om noe slikt skjer meg igjen.
pianøtt
Gift med forumet
jepp har blitt mobba av både medarbeidere og ledelse, ente me 1 år sykemldt og og måtte slutte å jobbe der då ingenting hjalp av råd fra lege og nav . har blitt mobba siden barnehage alder og opp gjennom heile skolegangen...isje akkurat lett å komme seg ut i arbeidslivet igjen når den dagen komme :( å leve i frykt av angst og depresjon me ein gang en føle at en isje duge t noen ting e en heilt forjævlige følelse
