Har du mistet barnet ditt? *inspirert*

Nei jeg har heldigvis ikke opplevd det, guten klenger seg på meg når vi er ute. Han vil hele tiden vite /se oss når vi er å handler.
Kan være slitsomt det her, han er 6 år og har vært slik i alle de år. Men vi skjønner hvorfor han er slik, det har jo aldri skjedd noe negativt rundt det der.....[8|]
 
ja,største jenta mi forsvann på et kjøpesenter en gang...
Snudde meg i  2 sekund og borte var hu... Var så livredd, kjennte klumpen i halsen trykkte på...
Fann henne i igjenn etter 5 min eller noe, men det føltes ut som flere timer!!
Hellt grusomt!!!!
 
Nei, det har jeg ikke. Hun er ikke to år enda, så har ikke vært så mye "løs" på egenhånd. [;)]
 
ja på et kjøpesenter [&o]

han stod ved siden av meg når jeg betalte noe. snudde meg så var han borte.. jeg fikk helt panikk.. jeg løp gjennom butikken og ut i gangene å tittet.. jeg tenkte att han var kidnappet.. tenker alltid det værste..
men så kom et ungt par med sander i henda å letet etter meg.. de hadde sett han stå alene å gråte etter meg.. så de tok han med for å lete..
fy å redd jeg var..

mamma fortalte meg att jeg ble borte engang på et kjøpesenter. å det var flere timer.. tror alle lette etter meg..
så fant de meg.. jeg satt dønn stille i et vindu og lekte utstillingsdukke.. (jeg var rolig som liten så klarte fint å sitte der) hehe..
 
Jeg mistet faktisk 2 åringen under juleshoppingen!
 
Han satt i en sånn handlevogn-bil og vi hadde det ganske travelt. Jeg hadde deponert på en vare og betalt med kort, men de måtte visst ha kontant betaling ved deponering og jeg ble derfor hentet inn i butikken igjen, hvorpå de måtte ringe butikksjefen osv for å finne ut hva de skulle gjøre...
 
Jeg hadde dårlig tid og sa tilslutt at de bare kunne glemme deponeringen og så raste jeg videre til neste butikk... Da jeg kikket inn i "bilen" så jeg til min forskrekkelse at ungen var bortevekk!!!
 
Jeg synes det var litt ekkelt, men ble mest provosert på butikken som var så useriøs og heftet meg når de hadde gjort feil og jeg hadde det travelt.
 
Jeg fant 2åringen raskt da, han hadde hoppet ut da jeg ventet på at de ringte sjefen og hadde satt seg inn i et sånt tog som man putter penger på[8D]
 
Fort gjort, og ganske ekkel følelse med en gang!
 
Nei aldri! Slipper han ikke av syne når vi er på offentlige plasser...
 
ORIGINAL: neselo

Nei aldri! Slipper han ikke av syne når vi er på offentlige plasser...

det kan skje den beste.. husk det
 
En gang på lekeland, han var rundt 2 år og var vekke i ca 30 sek. Var helt forferdelig, begynte å svette, hjertebank, rett og slett angst fra første sek jeg skjønte han var borte fra meg.[:o]

Hørers kanskje ikke så grusomt ut med 30.sek, men det var ene øyeblikket var han der og i det neste ikke, og jeg ante ikke hvilken vei han hadde gått eller om noen hadde plukket han opp, var folk i alle rettninger der, siden de ganske nylig hadde åpnet og det stede.

Han har vært ute av synet lenger enn det både før og etter denne hendelsen, men da hadde jeg mer kontroll på hvor han var.
 
Ja, det har jeg...

Det var rett og slett helt forjævlig. Det skjedde så ille fort, jeg trodde venninna mi hadde han. Ho trodde jeg hadde han. Dette var på et kjøpesenter for en del år tilbake. Jeg må si jeg er imponert over senterledelsen og vaktene. De stengte umiddelbart utgangene og ga beskjed over høytaleren at det manglet en liten gutt og om alle ville se etter han med signalement...

Vi endtevendte butikkene rundt og vi fant han ca 45 min etter han forsvant. "Dævelungen" satt inne i prøverommet og holdt på å flire seg i hjel over alle som ropte på han. Han var nesten 3 år

Han ble også borte en hel dag da han gikk i 1 klasse. Men da klarte jeg å spore han til ørtenhundre steder i området rundt oss, men jeg var alltid en halv time for seint ute...kl 17 mistet jeg sporet av han og ringte politiet. Kl 20 på kvelden var det en mamma som reagerte på at han ikke hadde det travelt med å komme seg hjem, så hun kjørte han. Da var vi i ferd med å starte leteaksjon etter han.
Da var jeg glad, sinna, forbanna,frustert, ganske så livredd ja, osv...

Jammen er det morro med barn[8D]
Og takk og bukk for at minste mann er en annen kaliber[:)]
 
ORIGINAL: Woolfmother

ja på badeland!! det var absolutt helt jævlig..
jeg, minstemann, tante, onklen og pappaen var der. en eller annen sa, se her jeg så vekk i 1 sek tror jeg og da jeg så tilbake var jenta borte. 3 år... kjente at panikken kom, men roet meg ned fordi jeg skjønte at panikk ikke ville hjelpe meg. sa ifra til de andre, sjekka bunnen i bassenget og sa ifra til vaktene.
den følelsen vil jeg aldri aldri glemme.
men hun hadde gått i garderoben, feil garderobe vel og merke, men.. da var jeg glad gitt



Huff, venninna mi mista sin sønn av syne ved en barnepark i Danmark. Der satt det voksene mennesker på kanten av bassenget han falt uti uten å gjøre noen ting. Gutten var 2 år. Heldigvis at han hadde gått på babysvømming så han holdt seg flytende[:)][:o]
 
ORIGINAL: MorTilSanderOgVetle

ORIGINAL: neselo

Nei aldri! Slipper han ikke av syne når vi er på offentlige plasser...

det kan skje den beste.. husk det


Seff KAN det skje, men jeg slipper han aldri av syne, for er redd for akkurat det å miste han. Bor så mange tullinger rundt omkring i dette land så man vet aldri...
 
Mistet eldste jenta på svinesund/nordby en gang. Var inne på godis butikken og snudde meg i 2 sekunder. Plutselig var hun borte. Lette overalt og ingen steder. Til slutt løp jeg rundt gråtende og ropte på henne.[:(] Og gjett hvem som stod å smug spiste godis bak en av hyllene.. Joda, det var hun.[;)] Har aldri vært så redd i hele mitt liv. Var jo sikker på at hun hadde blitt kidnappet[8D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp