Har du hatt/har du fødselsangst? Tips til andre i samme situasjon?

Har hatt i begge mine svangerskap... Første endte i en grusom fødsel og andre i et fantastisk keisersnitt, mitt tips er å kontakte sykehuset, de har ofte jordmødre og leger som jobber med skikt, var på samtaler i begge mine svangerskap og det hjalp veldig.
 
Tenkte ikke på fødselen med nr 1, og hadde ingen forventninger da riene startet. Endte i en fæl fødsel med masse komplikasjoner etterpå.

Med nr 2 kjente jeg på angsten den dagen jeg fikk pos test. Jeg snakket med jordmor, fikk byttet sykehus, fikk samtaler med fødselsleger samt en fullstendig plan over fødselen i tillegg til en back up plan. Den fødselen ble helt perfekt, med unntak av en forløsning med tang pga lav hjerterytme hos lille.

Så mitt tips er å prate, spørre og prate enda mer. Og ikke bare med jm og lege. Men også fødselslege om det er mulig. Luft tankene dine. Alle vil at fødselen skal være en best mulig opplevelse for alle parter :)
 
Hadde sist pga traumatisk fødsel med nr 1. Jeg ble fulgt opp av et team på sykehuset, hadde jevnlige samtaler med jordmor og hyppige ultralyder. De gjorde alt de kunne for å tilrettelegge for meg og det gikk over all forventning. Denne gangen gleder jeg meg til fødsel :)
 
Hadde det med andremann etter mindre hyggelige opplevelser under første svangerskap og fødsel. De første 12 ukene sto jeg titt og ofte og vurderte å bestille time til abort.
Jeg fikk hjelp med en gang jordmor skjønte hva som skjedde. Samtaler på sykehuset, ultralyder og samtale med gynekolog for å planlegge keisersnitt.
Innen den samtalen hadde jeg ombestemt meg, og endte opp med en helt fantastisk fødsel.
 
Jeg hadde det med vår første og har derfor fått utrolig god hjelp nå når vi venter nr 2. Jeg er til og med innstilt på å prøve å føde vaginalt den her gangen :) (Jeg skrek meg frem til et keisersnitt forrige gang)

Det absolutt viktigste er at SNAKKE MED NOEN. Snakk med legen eller snakk med jordmor, bare kom deg på samtale og ha gjerne med ett brev der du forteller hvordan det føles og hva du er redd for :)
Og en annen ting jeg lærte meg sist gang; Det er viktig å være ærlig med seg selv. Ikke si til den man snakker med at det føles greit nå, for å så gå hjem å gråte og bli enda mere deprimert. Husk, de er der for deg, du skal ikke si hva du tror at de vil høre :)
 
Kanskje mer en fødselsfrykt enn fødselsangst. Utfra første med skade på underliv og livløst barn som kom ut (han kom seg), så frister det ikke akkurat til gjentagelse! Men de har en poliklinikk på sykehuset som er helt super, fått masse hjelp der med samtaler i etterkant og vil få oppfølging hvis jeg blir gravid! Nå er det usikkert om gyn kommer til å anbefale ks eller ikke neste gang, men hvis det er forsvarlig med vaginal fødsel, så vet jeg at de har masse å tilby der om jeg ønsker å føde vanlig! Så tipset er å ta kontakt og få hjelp!! Og ha et åpent sinn, ikke lås deg helt eller krangle deg til ks. Vær heller åpen for hva de kan hjelpe med. Kanskje ks er løsningen, men for mange, så kan en vaginal fødsel være det beste, gitt at man får hjelpen man trenger.
 
Var kjempe redd med nr 1. Fikk ikke noe hjelp eller samtaler noe sted. Heldigvis hjalp det mye å bli lei av å gå gravid. Men var redd lenge. Til sitt følte jeg noe var galt og ville bare få det overstått. Fikk en fantastisk og rask fødsel på 5 timer. Hu lå mot siden og ville ikke snu seg. De sto klar med saks og sugekopp når hu snudde seg og kom ut. Der og da tenkte jeg ikke noe på det og bare fulgte det legene sa. Var ikke redd når fødselen først startet. Viste seg at morkaka hadde sviktet og hu hadde gått ned I magen. Tru jeg var sint på sylehuset som ikke hørte på meg. Med nr 2 så var jeg roligere og den fødselen var en time raskere. Var nok mannen som var mest stressa da. Vannet gikk og på vei inn til sykehuset så spurte han vel hvert 2 min om jeg hadde noen sterke rier. Hele ham kom ut på ett press. Så jordmor måtte fange han. Hehe. Hver fødsel er forskjellig på alle måter. Var vondere rier med nr 1 men brant i underlivet med nr 2. Aldri revna. Var litt redd før nr 2 også pga dette me d forskjellige fødsler. Er lurt å gå inn med åpent sinn og bare følge det de sier.
 
Har bare født 1 gang. Med tanke på hvor lang tid den fødselen tok så frister det ikke med en ny.
Kommer ikke til å utsette helsa mi for en ny svangerskap og fødsel. Den jeg hadde endte med ene hoften ut av ledd og det tok 4 mnd før jeg fikk dyttet den på plass igjen! Har folk rundt meg som sier at det ikke går ann å få ene hoften ut av ledd og klare å gå uten smerter. Vel, de kjente ikke smertene jeg hadde og hvor vondt det gjorde å sitte/gå/ligge. Jeg led i det stille. Var ingen som så alle tårene mine hver bidige dag. Den dagen jeg fikk hoften på plass igjen endte med at jeg danset ut av kontoret til osteopaten min. Smertene ble borte omtrent med en gang, jeg klarte å gå skikkelig, det gjorde ikke vondt å sitte eller ligge.
Hadde ellers en fin fødselsopplevelse. Revnet ikke og de 5 små stingene som ble sydd etter klippen gikk raskt bort.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp