Har du erfaring med å ta videregående som voksen?

anineestelle

anineestelle

Andre møte med forumet
Hei. Jeg venter mitt første barn i April. Skal være hjemme med henne til hun er minst et år, men vil helst være hjemme med henne så lenge som mulig. Jeg fyller 18 i april og har ingen fullførte år fra videregående opplæring. Jeg går på skole nå, og har mulighet til å ta eksamen rett etter fødsel og komme tilbake når frøkna er ett år, og tidligst kan begynne i barnehage. Jeg går første året, med et annerledes løp hvor jeg nå tar første del av første året, for å så kunne fortsette på del nr to av førsteåret i 2019. Men jeg skulle så gjerne vært hjemme med henne til hun er to også, og kanskje helt til skolealder om vi føler det hadde fungert. Men jeg må jo da ta videregående fra scratch om seks år, altså når jeg er 24. Og da ville det vel vært nettstudier og jobb eller jobb og kveldsstudier i tillegg til en liten jente i skolealder som ville vært hverdagen. Har dere noen erfaring med dette? Eller kjenner dere noen som har gjort det på denne måten? Ville det vært helt idiotisk av meg? Og ville jeg klart det? Eller hva tenker dere?
 
Mamma gjorde det som alene mor til 3 barn. Hu gikk også på bi. Jeg gikk på barneskolen når hu begynte og gikk på videegående når hu var ferdig. I mellomtiden møtte vi stefaren min så var ikke alene hele tiden( hu var sammen med han hele tiden men vi merket ikke noe til han på en god stund). Hu fikk en del hjelp av mormor og bestafrar.
 
Mamma fikk meg når hu var 21 og nr 3 når hu var 25. Begynte vel å studere tidlig 30 årene.
 
Jeg fikk nr.1 midt i året da jeg gikk vg2. Hadde permisjon frem til lille var 10 mnd, for så å fortsette der jeg slapp.
Det gikk veldig bra! Gikk opp med over en hel karakter i snitt fra før jeg fikk barn, til å fullføre vgs med toppkarakter i nesten alle fag.
Jeg var ikke alene, hadde en mann som støttet meg, og passet barnet vårt så jeg fikk konsentrere meg om leksene på kveldstid.
 
Det går fint å gå skole selv om man har barn. Jeg tok ferdig videregående når mine jenter var 1 og og 2.5 år. tok bachelor etterpå. Det er kjekt å kunne Være hjemme med barna når de er små, men utdanning er veldig viktig mener jeg da. Hvordan tenker du å løse den økonomiske delen med å være hjemme så lenge da?
 
Ville valgt utdanningen først, for så å være hjemme så mye som du ønsker. Kan du ta noe nettbasert selv om du går hjemme ?
 
Mtp alderen din, hadde jeg kommet til å fullført VGS mens barnet er lite. Fullfør eksamen etter barnet er født og være hjemme et år..
Barnet har det fint i barnehage, og du får deg en utdannelse slik at du får deg jobb og inntekt å leve av og forsørge dere.
Det blir ikke lettere å sette seg på skolebenken igjen når barnet blir større. Til større de er jo mer krever de.. plutselig begynner barnet på skole, har lekser og aktiviteter.
 
Jeg skal ta igjen videregående i voksen alder, altså etter fylte 25. Jeg har ikke hatt barn da, men brukt mye tid på å finne noe som passer meg. Så lenge du har mulighet til å tjene penger i mellom tiden ser jeg ingen grunn til at det ikke går.
 
Du kan søke plass på voksenopplæring om du ønsker og senere, det er egentlig fra man er 25, men jeg gikk det da jeg var 24 og var flere yngre i klassen.

Jeg har også gått vanlig vgs, det har gått helt fint.

Siste året tok jeg når jeg var gravid og hadde 2 barn fra før.

Om du tar voksenopplæring, så kan du velge å ta det over ett år, eller dele opp på flere år, dersom det er studiekompetanse du tar.
 
Dette må du kjenne på selv, hva som passer deg og hva som er viktig for deg. Du vil nok klare å jobbe, gå skole og passe på barn, men det blir nok ikke lett. Og det kommer selvsagt an på hvor mye du skal jobbe på si. Om du skal jobbe 100 % vil jeg tro at det kan bli tøft. Selv har jeg gått høgskole i begynnelsen av 30 åra samtidig som jeg fikk barn, men jeg jobbet bare i helgene ved siden av. Det var mer enn tungt nok.

Men hvordan skal du klare deg økonomisk når du går hjemme? Om du har noen til å forsørge dere da, så har du kanskje noen som kan forsørge dere når du begynner på skole også, men man vet aldri hva fremtiden bringer, så jeg ville i alle fall ikke lagt min skjebne i armene til en mann.

Krysser fingrene for deg, uansett hva du ender opp med.
 
jeg fikk tre barn iløpet av videregående, og to til iløpet av lærlingtiden. er gift da. men mannen har alltid hatt jobb. jeg jobbet om natta, gikk på skolen om dagen. var tøfft, men gikk øveraskende bra. så lenge man er innstilt=) fikk toppkarakterer, og hadde bedre karakterer og fikk gjort mer en medstudentene mine så mente de ikke hadde et liv utenom skolen, og klagde på allt som var og gjøre. man blir flinkere til å prioritere med barn, og mere motivert=) vil ikke ambefale å få mange barn under utdannelse da, da min utdannelse strekte seg over ti år. gikk en annen linje første året, byttet, og gikk to år. de to åra var oppstykka da jeg fikk barn mit i forløpet. ble gravid når eldste var 6 mnd, så rakk ikke så lang skolegang første året på ny utdannelse. tok fagprøve når minsta var 2 mnd med meget godt bestått. har en venninde som er alenemor til 4, hun gikk på høyskole, og hadde aleneomsorgen for barna=) så allt er mulig, bare man vil. og ang barnehage, så blir det ikke så lange dager da man ikke er full arbeidsdag på skole=) og de tar ikke skade av det=) er hjemme andre året med minsta. jobber natt i tilleg. mannen min var arbeidsledig en periode, så nr 4 og var hjemme lengre. ingen skade skjedd på de ungene som bjunte tidlig i barnehage=) lykke til med utdannelse=) kommer til å gå strålende=)
 
jeg ble forsørget av en mann. ja, man vet aldri hva fremtiden bringer. men i verstefall får man da droppe ut av skole å få seg en jobb. men finnes støtteordninger for alenemødre. så du kan gå på skole om det i verste fall skulle skje. da har du iallefall større kjangs for å få en jobb. er jo verre om man blir alene uten ben og stå på. jeg gifta meg som 16 åring for ti år siden
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp