Kan selvsagt kun svare for meg selv:
Jeg liker kokkeyrket når det kommer til faget i seg selv, men det er mye rundt det å være ansatt som kokk jeg ikke liker. Noe som selvsagt avhenger av hvor man jobber. Jeg liker av erfaring best å jobbe på restauranter i a la carte, og på selskap, men å jobbe som kokk da er i liten grad forenelig med familieliv ettersom man ofte jobber fra 12:00 om formiddag og langt ut på kveldene (ofte lange skift - i alle fall de stedene jeg har vært)... I tillegg er det gjerne fy-fy å være fagorganisert, og videre vanskelig å kreve sine rettigheter som ansatt. ..og sånt snusk synest jeg lite om [>:]
Har også vært innom personalrestauranter (eller kantine..) i stor scala (400 til frokost og lunsj/middag hver dag).
Der er arbeidstidene greie, og forhold med tanke på lønn og sånt mer ordnet (ettersom det da er snakk om større selskaper, enn når man jobber i smårestauranter).. Men jeg synes ikke matlagingen, som jo er kjernen i faget, er utfordrende/tilfredstillende nok på slike steder til å holde på med det i lengden..
Så, med tanke på familieliv er gjerne instituasjonskokk det beste alternativet, men igjen så opplevde jeg ikke å få brukt faget mitt på den type kjøkken. Følte meg mer som en levende boksåpner [&:]
Men, vil igjen minne om at dette kun er min personlige opplevelse. Det er nok like mange oppfatninger som det er ulike kokker og ulike kjøkken [;)] ...jeg ser forøvrig ikke bort fra at jeg kan ende opp som kokk offshore når jeg er utbrent som lærer.. men da på grunn av lønn og fritid sett under ett, og ikke på grunn av at jeg ser for meg å få brukt engasjementet og interessen for matlaging i stor grad, ettersom offshore-kokkene også er institusjonskokker langt på vei [:)]