Har du en form for angst?

MetteJ

MetteJ

Gift med forumet
Augustmødrene 2014
Trenger ikke å qoute [8D]

Jeg har det, kan vel si jeg har sosial angst. Men ikke i like stor grad som før. Jeg har også tlf angst men også det har blitt bedre. Slik som nå måtte jeg ta en tlf angående skole og jeg syns det er helt grusomt og vanskelig å gjøre det. Jeg har brukt mange dager (hvis ikke uker) på å manne meg opp, skrevet ned hva jeg skal si. Finne nr og være helt sikker på hva jeg skal si, spør om osv. Enda jeg forbereder meg mye så skjelver jeg, svetter som pokker og sliter med å få ut noen ord.

Selv om jeg nå utfordrer meg selv mer og mer så tar det tid. Misunner de som har det så lett, slik som gubben min. Mer sosialt menneske skal man lete lenge etter, han har null problem med å snakke med fremmede, både ansikt til ansikt og over tlf. Men han skjønner meg, skjønner at jeg sliter med dette å hjelper meg så godt han kan. Gir tips til hva jeg kan si osv.

Er det flere som har det slik? Hvordan jobber dere med det? Er så lei av å høre "Er jo bare å hoppe i det", for det er faktisk ikke det. Hvilken angst har dere? Har det blitt bedre?
 
...
 
sosial angst :/
 
STOR klem til alle dere, høres virkelig ikke lett ut :(

<3
 
Jeg har merket at det er mye enklere om jeg har med meg jentungen på ting, for da har jeg hvertfall noe å snakke om [8D] Men det som er værst er å ringe plasser jeg ikke har ringt før, eller å være med på ting som er nytt. Slik som at jeg skal gå skole til høsten [8|] Kjenner da ingen i klassen, alt er nytt og man "må" jo prate med folk, kan ikke gå å isolere seg.

Det med å ta tlf når folk ringer meg, eller folk banker på døra mi har jeg ikke så mye problemer med. For da er jeg "sikker", de kommer til meg hvis dere skjønner. Men å banke på hos andre liker jeg ikke. Jeg hater å komme inn i ett rom der det er mange folk, men å sitte i et rom der mange folk kommer inn går greit. Kanskje litt rart, men føler meg mye tryggere. "De kommer til meg, jeg kommer ikke til de" hvis det høres logisk ut [8D] Derfor prøver jeg å være tidlig ute når jeg skal noe. Å komme for sent til skolen f.eks, er helt grusomt. Da må jeg gå inn i ett rom med mange folk [8D]
 
uff, var som du beskrev meg..

MEN etter at jeg møtte sambo for 6 år siden har jeg virkelig blitt tryggere både i meg selv og som meg i en sosial setting.
Noe skjedde også da jeg ble ferdig utdannet i tillegg til sambo, i forhold til jobb har jeg ingen problemer med å forholde meg til verken, pasienter, pårørende eller ta nødvendige telefoner, men ide jeg kler av meg uniformen blir jeg satt litt tilbake og mer "sjenert" av meg.

Det som jeg har erfart er at man MÅ hoppe i det, jo oftere jo bedre. Bli vant og i forhold til telefonen, så har jeg innsett at det er tryggere å ta den enn å gå på gata.. Fint få kan skyte meg gjennom telefonen, eller se det knallrøde ansiktet, klissvåte hendene eller noe.. [8D]

Stor klem !!
 
Har panikk/sosialangst...går veldig opp og ned..kommer veldig ann på dagsformen og div...ikke så mange som vet om det...jobber i butikk,og det kan være nok så utfordrende til tider...men er gudsjelov bedre nå enn det var tidligere..jobbintervju og slik er totalt umulig for meg..er noe forbaska dritt det der..
 
Jeg har mild tlf-angst. Å ringe offentlige etater og ukjente er noe jeg må virkelig jobbe med. Det er også vanskelig å ta tlf mange ganger. Spørs hvem som ringer. Er det mannen min eller bestisen er det greit. Er det andre kommer det an på dagsformen om jeg svarer eller ikke. SMS går helt greit. Hva skulle man gjort uten det.. Har også hatt panikkangst som ofte ble utløst av å være alene, jeg har angst for stengte dører (ikke direkte klaustrofobi) og jeg er mørkeredd. 
 
ORIGINAL: Monica89

Sånn har jeg det også. Utrolig slitsomt [&o]


Jeg rødmer skikkelig! Og når jeg kjenner at jeg rødmer, ja da rødmer jeg enda mer [:(]
 
Jeg har nok dødsangst, men klarer å holde det i sjakk ved å ikke tenke på det.

Også har jeg mild form angs for store folkemengder, men det er nok mer at jeg synes det er ubehagelig. IKEA på lørdager f.eks, er et lite helvete.
 
Huff ja, vet hvordan dere har det. Selv var jeg veldig sjenert, kunne rødme bare noen sa hei til meg. Nå er det sjelden jeg rødmer (heldigvis!), men er litt beskjeden enda.

Har også tlfangst, men det var mye verre før. Da måtte jeg sitte leeenge og forberede meg og manne meg opp, skrev gjerne ned for å være heelt sikker på å si det riktig. Men det var egentlig bare når jeg ringte til folk jeg kjente, ringte jeg offentlig var det ikke så ille.
I dag er jeg bedre. Skjønt jeg ringer sjelden, prøver å unngå det. Men noen ganger er det jo ikke til å unngå, men jeg bruker bare et par minutter nå på å ta den telefonen. Og det er bare når jeg må ringe, ringer noen meg, er det null problem. Skjønt jeg tar aldri tlf hvis det er ukjent nr.

Men jeg har ikke noen problemer med forsamlinger da. Har vært foran både små og store forsamlinger uten problem. Med små mener jeg par og tyve, men den største forsamlinga jeg har vært foran har vel være på ca 6000. Og det var mens jeg var på mitt mest beskjedne. Jeg må være litt merkelig... [;)]
 
Når jeg leser hvordan dere beskriver sosial angst tror jeg at jeg hadde det da jeg var yngre. Rødmet bare noen så på meg, HATET å snakke med de jeg ikke kjente, begynte å svette og ble helt svimmel. Greide ikke å være med på store sammenkomster og ville helst bare være med de jeg kjente eller helst for meg selv.

Selv trodde jeg at jeg var ekstremt sjenert, men ble plutselig usikker når jeg leste om dere...

Det som "forandret" meg var når jeg flyttet til Bodø. Da var jeg tvunget til å klare meg selv og bli kjent med nye folk. I dag er jeg fortsatt litt beskjeden, men elsker å bli kjent med nye folk.
 
Jeg rett og slett haaaater den tlf! Takler ikke å prate med folk i tlf.. Pleier som regel ikke å svare med mindre det er søsken, mamma eller Kenneth som ringer.. Svarer ikke venner engang.. Men jeg har sagt fra til dem at jeg ikke svarer fordi jeg har angst for å prate i tlf.. Allikevel så MÅ de ringe.. Må vel skjønne at det bare er å sende en sms i stedet? Blir litt oppgitt.. :P Men er kanskje ikke så lett å skjønne når de ikke har det sånn sjøl.. :)
Har alltid hatt problemer med fremmede mennesker også.. Vil helst ikke være i nærheten av folk jeg ikke kjenner.. Så det er ikke bare bare å bli kjent med nye.. :p
Men det har blitt mye bedre etter at Jenni ble født! Fikk en helt ny selvtillit og ble mye tøffere.. :)
Har jo til og med vært i Fredrikstad og møtt noen jenter fra BV! :D
 
Vi har forresten hatt problemer med forhandleren vi kjøpte bil av, og i forrige uke toppet det seg sånn at jeg ble skikkelig forbanna.. Tenkte ikke noe over det, og tok tlf for å ringe siden Kenneth hater sånne konflikter..
Men når forhandleren tok tlf angret jeg med en gang.. Begynte å skjelve og mistet nesten pusten.. Hjertet banka så jeg så det gjennom genseren.. Trodde jeg skulle svime av.. Ble heldigvis fort ferdig i tlf, og satt meg ned i sofaen helt anpusten..
 
Så vet hvordan det er, ja.. :-/ Ikke moro i det hele tatt!!
 
Hadde masse tvangstanker før..redd for at noe gale skulle skje heile tia..slitsomt[8|]
Da eg var tenåring så måtte eg gjør ting i en bestemt rekkefølge , ellers kom det og det til å skje..

Har ellers angst for høyder.., stiger, se over kanten på høye kjøpesenter..Vært på prekestolen i Rogaland ! DØDSANGST![:-]

Hadde før  flyskrekk, men det har gått over..
 
Selv om jeg ikke unner noen dette, så er det litt godt å vite at jeg ikke er alene. Kjenner meg godt igjen i det dere skriver. Eneste gangene jeg ikke har sosial angst eller tlf angst er om jeg er full [X(] Samme om jeg er forbanna [X(] Da sier jeg det meste rett ut [8D] Jeg har lært veldig mye av gubben, ting å gjøre og ting å si. Håper jeg en dag slipper denne angsten. Jeg får klaustrofobi i stor folkemengder, føler meg inne stengt og må til utkanten av mengden, orker ikke stå midt inni [&:]

Heidi88: Har venner som ringer jeg og, hun ene går det greit med faktisk, men ikke de andre [8D]

Vesten: Tvangstanker har jeg og, kan ikke tråkke på kumlokk eller det hvite på overgangsfeltene [8D] Og jeg liker å ha ting symetrisk [8D] Det var myyyye verre før

På skolen (vgs) så var jeg den eneste som slapp å ha fremføring fordi lærerene til slutt forstod angsten min. Krevde mye krefter av meg å prøve å få de til å forstå. Så jeg fikk ha fremføring forann bare læreren. Jeg vet det er forskjellsbehandling, men jeg ville heller ha stryk enn å fremført for hele klassen... Kom til å tenke på at jeg sikkert må ha fremføringer når jeg begynner på skolen igjen til høsten [:(] [&:] Gud hjelpe, nå gruer jeg meg [&:]
 
Hva er det du skal gå på skolen da? Og er det vgs eller høyere utdanning?
 
Jeg har sosial angst,derfor jeg ikke er i jobb... Kommer i perioder...
Men føler meg bedre nå enn for noen år siden,så håper det er på vei bort [:)]

Utrolig slitsomt å ha det,blir hindra i så mye.. Ungdomskolen og vidregående gikk det dårlig med..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp