Jeg har virkelig ikke peiling. Jeg har litt angst for det med fødsel, har alltid hatt et anstrengt forhold til det hele. Tanken på at en baby skal ut der nede osv, men så prøver jeg å tenke at så mange gjør det så det bør ikke være så skremmende.
Da jeg skulle bli født endte det opp me akutt-keisersnitt, narkose og slikt. Så da lillebroren min ble født var det planlagt keisersnitt. Hvis jeg har arvet det smale bekkenet til min mor så har jeg ikke annet valg en ks. Håper legen går med på å finne ut av det i god tid før fødselen.
Av en eller annen grunn blir jeg ikke så nervøs av fødsler nå etter at jeg ble gravid, har ikke tenkt så mye over det, men hadde trodd at jeg skulle bli litt stresset over hele greia.
Fødsler er uansett en bragd, vi kvinner skal virkelig få all heder og ære for det.