Har du alltid ynskja deg barn?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Marte
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Marte

Guest
... eller kanskje du aldri hadde spesielt lyst å bli forelder?
Har du ynskja deg barn heile livet?
 
Ja, jeg har alltid ønsket å bli mamma. Helt fra jeg var ganske liten :)

Er veldig takknemlig for de to jeg får:love7
 
Har alltid sett for meg at jeg kom til å få barn en dag, men ikke noe utover det.:shy:
 
Nei, egentlig ikke. I mange år tenkte jeg at det kanskje ikke var for meg. Holdt muligheten åpen, men har aldri vært superopptatt av barn og var aldri hun som lekte med dukker eller sto først i køen for å holde venninnenes babyer. Først da jeg traff mannen i mitt liv fikk jeg et skikkelig behov for å formere meg! Da visste jeg plutselig sikkert at barn skulle jeg ha om noen år, og det med han. Slik ble det også, så nå er nummer to på vei :p
 
Ja, og elsker å komme fra stor familie. :Heartred Både jeg og mannen har tre søsken hver med egne familier. Nå blir vi familie på 6. Begynte tidlig, har tatt utdannelse og bygd hus underveis, og har endel aldersforskjell på barna. Eldstemann på 15 er superflink barnevakt. :love7
 
Jeg har hatt ett sterkt ønske om å få barn fra jeg var ganske ung. Men den rette mannen dukket aldri opp, så nå har jeg blitt gravid på egenhånd via IVF behandling i Danmark <3 Gleder meg veldig til denne lille kommer, og vi kan bli en liten familie
 
Jeg har alltid hatt lyst på barn, men har i 15 år blitt fortalt at det kan være vanskelig for meg pga en utvekst i hypofysen, som gav forhøyet prolaktin. Tok operasjon i 2016 (i hypofysen) og ble plutselig gravid i 2018. Overrasket og VELDIG glad :Heartred:Heartred:Heartred
 
Alltid ønsket meg barn, og gjerne en stor familie :love7
 
Ja.siden jeg var ganske ung. Tenkte å få to barn .ser ut som blir 3:D selv er jeg nr.6:D
 
Det har vært opp og ned for meg. Når jeg var 15-16 allerede begynte å drømme om barn og syntes det hele var fascinerende. Så fra 16 til cirka 24 hadde jeg null interesse og syntes kun fokus på karierre var viktig. Når jeg ble 24, min bestevennine fikk sitt første barn og jeg elsket å være i nærheten mens hun opplevde så mye nytt og ble helt forelsket i hennes gutt. De neste 2 årene ønsket jeg barn med partneren min men han skulle helst vente 10 år til. Det var en av grunnene til at vi dro fra hverandre. Så ble jeg endelig sammen med noen som ønsket seg familie og vi har hatt et fantastisk forhold, men i mellomtiden hadde min biologisk klokke slått seg av. Jeg var redd at jeg kommer til å være en dårlig mor, siden jeg ikke er så interessert i andres barn, synes det er irriterende å høre dem gråte, følte at mødre må ofre for mye av tiden og karrieren for å gjøre en god jobb osv. Men etter noen år sammen så begynte jeg å visualisere oss med en 3. som vi tar vare på. Sluttet med prevensjon og tenkte bare "whatever happens, happens". Ble gravid på første forsøk og merket med en gang at jeg var glad og spent og har elsket å planlegge fremtiden sammen og oppleve alt sammen.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp