Har du alltid ville ha barn?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet Opprettet
M

Moderator Kristin

Guest
Jeg ønsket meg definitivt ikke barn før jeg nærmet meg ca 25 år, jeg nektet plent når folk spurte!
Men noe endret seg undervegs, heldigvis!

Har du alltid ønsket? Kansje du egentlig ikke hadde tenkt tanken på dette barnet?
 
Ja, jeg har det... i familien min har de fått barn så tidlig også , fra 17-18 år og alle er fortsatt sammen idag hehe...

Så jeg har ikke fått skrekken for barn, men ville gjøre ferdig skolen ....så begynte planlegging med samboer om barn ved 22 års alder , synes det var greit :)
 
Ja, jeg har også alltid ønsket meg barn.

Jeg satt meg til og med mål da jeg var rundt 17-18 år. Jeg ville ha 1 barn før jeg var 25 år, og siste før jeg er 30 år.. Vanskelig å si hva jeg vil når jeg faktisk har passert 30 år, noen år til jeg får vite det :p
 
Jeg skulle ikke ha barn. Har to langvarige forhold bak meg (hhv 8 og 5 år), og selv om begge mine ekser ønsket barn, var det uaktuelt for min del. Det ble kjerne til en del konflikter gjennom årene, men jeg var ganske fast bestemt. Sa til venner og familie at jeg ikke ønsket barn. Ei av mine gode venninner smilte og sa at "bare vent; du treffer nok en som får deg til å skifte mening". Og heldigvis gjorde jeg det. ❤ Med den rette mannen virket det helt riktig å stifte familie. Men jeg tror nok uansett jeg gir meg nå etter nummer to.
 
Ja, sparte babyklær etter meg selv når jeg var liten til den dagen jeg skulle få barn:)
 
Jeg har alltid tenkt at jeg har lyst på barn og familie en gang, men det tok tid før vi følte oss klare for det, og så tok det nesten to år til før IVF-babyen satt.
 
Nei, jeg har alltid ment at jeg ville finne mannen først. Vært lite innstilt på å bli alenemor.
 
Nei, absolutt ikkje eit ønske som stod høgt her. Var vel 23-24 eller noko sånt då eg kom ut av eit langt, og dårleg forhold. Var langt nede psykisk, studerte, og like etter eg flytta heim til kjellaren til foreldra mine, så fekk eg beskjed først med ein bror, sånmed den andre, at eg skulle bli tante. Greidde ikkje glede meg på deira vegne, for det var jo eg som hadde vore i eit langvarig forhold, og var den mamma hadde mast på om å få ungar snart. Spol fram nokre år, eg møtte draumemannen, og vi begynte å diskutere barn og navn omtrent på frå første stund. Spol fram nokre år til, og førstemann blei fødd (2016). Absolutt rett tidspunkt å vente til han kom inn i livet mitt.
 
Det høres så stakkars meg ut når jeg skriver det nå, men trodde som ung type tenåring at jeg ikke var fin nok til å finne meg en mann som ville ha barn med meg, og at eg ikke var smart nok til å kunne oppdra ett barn heller. Så derfor så sa jeg heller til folk nei jeg vil ikke ha barn.
 
Luna86 skrev:
Det høres så stakkars meg ut når jeg skriver det nå, men trodde som ung type tenåring at jeg ikke var fin nok til å finne meg en mann som ville ha barn med meg, og at eg ikke var smart nok til å kunne oppdra ett barn heller. Så derfor så sa jeg heller til folk nei jeg vil ikke ha barn.
Klikk for å utvide …
Men det er jo så flott at du viste deg selv at du kunne klare det! :happy::Heartred Det styrker jo selvfølelsen og selvtilliten flere hakk :Heartred Vær stolt av deg selv :Heartred
 
Nei ikke alltid, var 29 år når jec fikk lyst å ha barn
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp