Jeg er 9+4 idag og vi har fortalt det til de aller fleste av de nærmeste. Vi har kjørt regelen at vi har sagt det til dem vi gjerne vil støtte oss til og prate om det med dersom det går skeis. Men vi ventet med å si det til de fleste til etter vi hadde sett bankende hjerte på TUL. Familien min fikk vite det 2 min etter positiv test, pga var på påskeferie med dem og er ekstremt close med mora og søstra mi

Vi er der at de visste årsaken til hvorfor jeg ikke drakk alkohol dagene i forveien fordi det kunne hende jeg var gravid.
Jeg synes rett og slett det er noe litt kvinnefiendtlig over det at damer skal føle seg i så elendig form og kanskje sykemeldes etc, men så er det meninga man skal «lide i stillhet» og ikke fortelle en levende sjel hva som foregår. Det er jo altoppslukende! Jeg har ikke klart å tenke på noe annet i ukesvis. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skulle takla dette hvis jeg ikke hadde delt det med andre venninner og søstrene mine, som har vært i denne situasjonen sjøl. Jeg skulle ønske det ikke var så «tabu» hvis det går skeis. Men det er jo kanskje ikke så rart, hvis ingen prater om det.