Har det vanskelig etter MA…

[Uventa nummer 3]

Hei,

jeg hadde MA i uke 8 for et par uker siden, med påfølgende medisinsk abort. Jeg har vært inne på kontroll og fått sjekket at alt var kommet ut, så det var betryggende.

Problemet er at jeg har det så sykt vanskelig og tar tapet sikkelig tungt. Nå er det er par uker siden og føler alle andre mener jeg bør være over det nå. ALLE mine nærmeste venninner er gravide og jeg er veldig glad på dens vegne, men all babysnakk osv blir en tung påminner hver gang. Jeg vil heller ikke at min sorg på noen måte skal overskygge deres glede. Så det er en veldig vanskelig situasjon.

Hvordan kom du deg over MA eller SA?
Hvor lang tid tok det før du fikk mens?
Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? Jeg føler meg helt desperat etter å bli gravid igjen og føler ikke det er sunt heller.. men det er det eneste som kan gjøre det bra igjen! Jeg har vurdert psykolog, men er så syykt lang ventetid..

sorry for langt og rotete innlegg, håper noen kan dele erfaringer eller råd

 

[Dipsy]

Fine deg ❤ Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankene dine. For å være helt ærlig har jeg enda ikke kommet helt over det første tapet for et år siden enda. Det henger i kropp og hodet, men det blir lettere å leve med etterhvert. Har bestemt meg for å gå til psykolog for å få litt orden på alt. Du kan jo evt vurdere å snakke med en fertilitetscoach eller amathea? Mange har god erfaring med det. Jeg fikk mens igjen etter ca 5 uker begge de to første gangene (MA), den siste SA er bare en uke siden, så jeg vet ikke hvor lang tid det tar denne gangen.

Ingen gode råd fra meg, men du er ikke alene ❤ Gjør det som er riktig for deg, få hjelp til å sortere tanker og følelser - bruk den tiden DU trenger ❤

 

[Prøver2021]

Trist at du måtte igjennom en MA... Kjenner meg igjen i sorgen...det er alt annet enn lett..og jeg må være så ærlig og si at jeg har enda ikke kommet over det selv om jeg nå har termin om 4 uker..har nok mye med jeg gikk i flere uker uten og vite..men samtidig følte at noe ikke stemte hvis du skjønner..
Men..det som fikk meg "videre" om man kan si det slik var å tenke at her var det ikke liv laga..at jeg var glad for at det skjedde så tidlig som det gjorde i stede for alternativet som fort kunne blitt verre..å måtte føde et barn uten en fremtid..
Hadde jeg vært deg hadde jeg startet med og ta det opp med legen og eventuellt be om en henvisning videre dersom du føler behov for å prate med noen
Tok ca 4.5 mnd før det klaffet igjen her..noen får det til på første runden med EL etterpå

 

[Uventa nummer 3]

Fine deg ❤ Jeg kjenner meg veldig godt igjen i tankene dine. For å være helt ærlig har jeg enda ikke kommet helt over det første tapet for et år siden enda. Det henger i kropp og hodet, men det blir lettere å leve med etterhvert. Har bestemt meg for å gå til psykolog for å få litt orden på alt. Du kan jo evt vurdere å snakke med en fertilitetscoach eller amathea? Mange har god erfaring med det. Jeg fikk mens igjen etter ca 5 uker begge de to første gangene (MA), den siste SA er bare en uke siden, så jeg vet ikke hvor lang tid det tar denne gangen.

Ingen gode råd fra meg, men du er ikke alene ❤ Gjør det som er riktig for deg, få hjelp til å sortere tanker og følelser - bruk den tiden DU trenger ❤

Tusen takk for koselig svar, høres ut som vi har hatt ganske lik opplevelse Sikkert lurt å prate med noen for begge oss!

 

[Uventa nummer 3]

Trist at du måtte igjennom en MA... Kjenner meg igjen i sorgen...det er alt annet enn lett..og jeg må være så ærlig og si at jeg har enda ikke kommet over det selv om jeg nå har termin om 4 uker..har nok mye med jeg gikk i flere uker uten og vite..men samtidig følte at noe ikke stemte hvis du skjønner..
Men..det som fikk meg "videre" om man kan si det slik var å tenke at her var det ikke liv laga..at jeg var glad for at det skjedde så tidlig som det gjorde i stede for alternativet som fort kunne blitt verre..å måtte føde et barn uten en fremtid..
Hadde jeg vært deg hadde jeg startet med og ta det opp med legen og eventuellt be om en henvisning videre dersom du føler behov for å prate med noen
Tok ca 4.5 mnd før det klaffet igjen her..noen får det til på første runden med EL etterpå

Tusen takk for svar! Livet er ikke alltid rettferdig.. takk for at du delte din erfaring med meg

 

[Prøver2021]

Tusen takk for svar! Livet er ikke alltid rettferdig.. takk for at du delte din erfaring med meg

Håper at livet smiler til deg snart

 

[GrønnKaktus]

Hei,

Så kjipt å høre at du måtte gjennom en MA og at du har det tungt. Oppdaget MA rundt uke 10-11, ingen blødninger, og de kunne bare se rester av fosteranlegg.. Syntes det var fryktelig vondt og måtte vente nesten en uke før jeg fikk komme inn til spesialist (tok tul privat, måtte ta hCG-prøver x2 for å bekrefte samt vente på time over en langhelg). Følte meg skikkelig ekkel som gikk rundt med noe dødt på innsiden, og synes det var utrolig vondt å miste et svært ønsket barn.

Jeg har pcos og mensen lot derfor vente på seg. Jeg var trist og gråt mye i perioder, uten at jeg helt greide å sette ord på hvorfor. Utrolig tøft når man har en toåring, som sprer så mye glede. Etter ni mnd og tre mensen tok jeg kontakt med gynekolog som satte i gang med behandling med en gang. Dette ble virkelig en ny tid for vår familie. Jeg var mindre stresset, gråt mye mindre og var generelt i mye bedre humør. Bare å føle at vi nå var helt "ferdige", og kunne starte helt på nytt, var banebrytende for meg.

Jeg ble gravid på tredje syklusen (med el-stimulerende), og har termin i februar. Jeg synes fremdeles det er fryktelig sårt når andre har termin rundt samme tid som jeg hadde, selv nesten ett år etter. Det er et savn, som jeg ikke helt kan beskrive. Jeg er så glad for graviditeten jeg har nå, og synes i utgangspunktet at aldersforskjellen er mye bedre nå. Men hele opplevelsen er noe jeg gjerne skulle vært foruten og jeg tenker ofte på det, selv om jeg har akseptert at det ble som det ble.. Jeg prøver også å tenke at jeg er glad for at jeg slapp å føde et barn som ikke hadde noen fremtid. Vondt, men det hjelper for min del.

Dette ble langt og kronglete, men jeg forstår deg veldig godt! Det er noe mange går gjennom, men som man takler på helt ulike måter. Jeg har slitt med dårlig samvittighet, fordi jeg tross alt har ett barn. Hvorfor grine over noe så vanlig som en MA, liksom? Men likevel er det en sorg og en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Jeg håper du får en bedre høst og hvis du strever, så snakk med fastlege og få en henvisning!

 

[Uventa nummer 3]

Hei,

Så kjipt å høre at du måtte gjennom en MA og at du har det tungt. Oppdaget MA rundt uke 10-11, ingen blødninger, og de kunne bare se rester av fosteranlegg.. Syntes det var fryktelig vondt og måtte vente nesten en uke før jeg fikk komme inn til spesialist (tok tul privat, måtte ta hCG-prøver x2 for å bekrefte samt vente på time over en langhelg). Følte meg skikkelig ekkel som gikk rundt med noe dødt på innsiden, og synes det var utrolig vondt å miste et svært ønsket barn.

Jeg har pcos og mensen lot derfor vente på seg. Jeg var trist og gråt mye i perioder, uten at jeg helt greide å sette ord på hvorfor. Utrolig tøft når man har en toåring, som sprer så mye glede. Etter ni mnd og tre mensen tok jeg kontakt med gynekolog som satte i gang med behandling med en gang. Dette ble virkelig en ny tid for vår familie. Jeg var mindre stresset, gråt mye mindre og var generelt i mye bedre humør. Bare å føle at vi nå var helt "ferdige", og kunne starte helt på nytt, var banebrytende for meg.

Jeg ble gravid på tredje syklusen (med el-stimulerende), og har termin i februar. Jeg synes fremdeles det er fryktelig sårt når andre har termin rundt samme tid som jeg hadde, selv nesten ett år etter. Det er et savn, som jeg ikke helt kan beskrive. Jeg er så glad for graviditeten jeg har nå, og synes i utgangspunktet at aldersforskjellen er mye bedre nå. Men hele opplevelsen er noe jeg gjerne skulle vært foruten og jeg tenker ofte på det, selv om jeg har akseptert at det ble som det ble.. Jeg prøver også å tenke at jeg er glad for at jeg slapp å føde et barn som ikke hadde noen fremtid. Vondt, men det hjelper for min del.

Dette ble langt og kronglete, men jeg forstår deg veldig godt! Det er noe mange går gjennom, men som man takler på helt ulike måter. Jeg har slitt med dårlig samvittighet, fordi jeg tross alt har ett barn. Hvorfor grine over noe så vanlig som en MA, liksom? Men likevel er det en sorg og en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Jeg håper du får en bedre høst og hvis du strever, så snakk med fastlege og få en henvisning!

Tusen takk for at du deler din opplevelse! Det hjelper veldig å lese din erfaring! Så bra du er gravid igjen nå, det gir meg håp

 

[Astrantia]

Hei,

jeg hadde MA i uke 8 for et par uker siden, med påfølgende medisinsk abort. Jeg har vært inne på kontroll og fått sjekket at alt var kommet ut, så det var betryggende.

Problemet er at jeg har det så sykt vanskelig og tar tapet sikkelig tungt. Nå er det er par uker siden og føler alle andre mener jeg bør være over det nå. ALLE mine nærmeste venninner er gravide og jeg er veldig glad på dens vegne, men all babysnakk osv blir en tung påminner hver gang. Jeg vil heller ikke at min sorg på noen måte skal overskygge deres glede. Så det er en veldig vanskelig situasjon.

Hvordan kom du deg over MA eller SA?
Hvor lang tid tok det før du fikk mens?
Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? Jeg føler meg helt desperat etter å bli gravid igjen og føler ikke det er sunt heller.. men det er det eneste som kan gjøre det bra igjen! Jeg har vurdert psykolog, men er så syykt lang ventetid..

sorry for langt og rotete innlegg, håper noen kan dele erfaringer eller råd

Kjenner meg igjen i det du skriver Har hatt to SA og tok den første tyngst siden jeg var mest «uforberedt». Veldig klisjé, men har tatt tiden til hjelp og det blir bedre! Selv om det helt sikkert føles litt mørkt akkurat nå. Jeg har hatt et par nære venninner som jeg har snakket med, men de fleste vet ikke at vi prøver engang.

Etter første SA ble jeg gravid på PP5 etterpå. Dessverre endte det i en inkomplett SA med påfølgende Cytotec. Har ikke blitt gravid ennå (3 mnd siden nå), men har slitt med rester, så det har nok ikke vært mulig heller før nå. Venter EL om noen dager og er optimistisk igjen

Har funnet masse hjelp i å være her inne, det føles godt at man ikke er alene. Ofte er det jo som du sier at det føles som «alle» rundt en blir gravide. Dessverre er vi mange som deler din erfaring også. Sender deg en stor klem!

 

[Uventa nummer 3]

Tusen takk for at du deler Håper det fungerer for begge denne runden!!

 

[Starflower]

Hei,

jeg hadde MA i uke 8 for et par uker siden, med påfølgende medisinsk abort. Jeg har vært inne på kontroll og fått sjekket at alt var kommet ut, så det var betryggende.

Problemet er at jeg har det så sykt vanskelig og tar tapet sikkelig tungt. Nå er det er par uker siden og føler alle andre mener jeg bør være over det nå. ALLE mine nærmeste venninner er gravide og jeg er veldig glad på dens vegne, men all babysnakk osv blir en tung påminner hver gang. Jeg vil heller ikke at min sorg på noen måte skal overskygge deres glede. Så det er en veldig vanskelig situasjon.

Hvordan kom du deg over MA eller SA?
Hvor lang tid tok det før du fikk mens?
Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? Jeg føler meg helt desperat etter å bli gravid igjen og føler ikke det er sunt heller.. men det er det eneste som kan gjøre det bra igjen! Jeg har vurdert psykolog, men er så syykt lang ventetid..

sorry for langt og rotete innlegg, håper noen kan dele erfaringer eller råd

Så leit å høre at du mistet Din sorg er det du som styrer, ingen andre skal fortelle deg hvordan eller hvor lenge du kan sørge! Den sorgen er reell og det er så sykt individuelt hvordan man sørger. Ta den tiden du trenger!

Det tok litt tid før jeg ordentlig kom over det, men jeg valgte å sørge alene og fant en del trøst og støtte her inne. Jeg er litt kontrollfreak, så jeg fant roen i å begynne å teste på nytt. Jeg ble nesten besatt av å teste etter eggløsning og prøve å bli gravid igjen og for meg hjalp det veldig å flytte alle tankene over på det. Jeg tok en graviditetstest daglig for å se at hcg gikk ut av kroppen og for å vite at eggløsningstesten var reel. På dag 18 etter aborten fikk jeg positiv eggløsningstest og ble gravid igjen på første forsøk. Fra positiv test startet egentlig bekymringene igjen umiddelbart, jeg var redd at noe var galt, jeg kjente etter smerter og jeg talte dager til jeg var over den uken jeg fant ut at det gikk galt sist. Da målte jeg stigning hos legen rundt uke 5 og hadde en ultralyd i uke 7 (uken jeg mistet sist). Jeg klarte ikke å slappe av før vi så at alt var ok på en ultralyd i uke 12 og slappet ikke fullstendig av før etter ordinær ultralyd, men etter det har det gått veldig fint.

Jeg tenkte en del på spiren som var nå når jeg skulle hatt termin den 8. august, men annet enn det har det gått veldig bra. Jeg håper du tar kontakt med legen din og forteller hvor vanskelig du har det for jeg tror det er mye bedre å få snakket ut om det med noen enn å holde det inni seg slik som jeg endte opp med, selv om det har gått fint. Jeg håper du blir gravid igjen raskt og får en spire som sitter til mål! Mange varme klemmer

 

[Uventa nummer 3]

Så leit å høre at du mistet Din sorg er det du som styrer, ingen andre skal fortelle deg hvordan eller hvor lenge du kan sørge! Den sorgen er reell og det er så sykt individuelt hvordan man sørger. Ta den tiden du trenger!

Det tok litt tid før jeg ordentlig kom over det, men jeg valgte å sørge alene og fant en del trøst og støtte her inne. Jeg er litt kontrollfreak, så jeg fant roen i å begynne å teste på nytt. Jeg ble nesten besatt av å teste etter eggløsning og prøve å bli gravid igjen og for meg hjalp det veldig å flytte alle tankene over på det. Jeg tok en graviditetstest daglig for å se at hcg gikk ut av kroppen og for å vite at eggløsningstesten var reel. På dag 18 etter aborten fikk jeg positiv eggløsningstest og ble gravid igjen på første forsøk. Fra positiv test startet egentlig bekymringene igjen umiddelbart, jeg var redd at noe var galt, jeg kjente etter smerter og jeg talte dager til jeg var over den uken jeg fant ut at det gikk galt sist. Da målte jeg stigning hos legen rundt uke 5 og hadde en ultralyd i uke 7 (uken jeg mistet sist). Jeg klarte ikke å slappe av før vi så at alt var ok på en ultralyd i uke 12 og slappet ikke fullstendig av før etter ordinær ultralyd, men etter det har det gått veldig fint.

Jeg tenkte en del på spiren som var nå når jeg skulle hatt termin den 8. august, men annet enn det har det gått veldig bra. Jeg håper du tar kontakt med legen din og forteller hvor vanskelig du har det for jeg tror det er mye bedre å få snakket ut om det med noen enn å holde det inni seg slik som jeg endte opp med, selv om det har gått fint. Jeg håper du blir gravid igjen raskt og får en spire som sitter til mål! Mange varme klemmer

Tusen takk for at du deler din erfaring med meg Det hjelper veldig! Så fint at du er gravid igjen, håper vi er like heldige.

gode tips, skal ta kontakt med lege

 

[Eskimo28]

Hei,

jeg hadde MA i uke 8 for et par uker siden, med påfølgende medisinsk abort. Jeg har vært inne på kontroll og fått sjekket at alt var kommet ut, så det var betryggende.

Problemet er at jeg har det så sykt vanskelig og tar tapet sikkelig tungt. Nå er det er par uker siden og føler alle andre mener jeg bør være over det nå. ALLE mine nærmeste venninner er gravide og jeg er veldig glad på dens vegne, men all babysnakk osv blir en tung påminner hver gang. Jeg vil heller ikke at min sorg på noen måte skal overskygge deres glede. Så det er en veldig vanskelig situasjon.

Hvordan kom du deg over MA eller SA?
Hvor lang tid tok det før du fikk mens?
Og hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen? Jeg føler meg helt desperat etter å bli gravid igjen og føler ikke det er sunt heller.. men det er det eneste som kan gjøre det bra igjen! Jeg har vurdert psykolog, men er så syykt lang ventetid..

sorry for langt og rotete innlegg, håper noen kan dele erfaringer eller råd

Jeg hadde en MA oppdaget i uke 12, men fosteret var gått til grunne i overgangen uke 8 og 9. For å svare på spørsmålene dine så kom jeg over MA ved å bli gravid på nytt. Etter hvert som det nye svangerskapet gikk videre så ble det gamle glemt. Jeg var knust etter min MA og var borte fra jobb i en og en halv uke.

Jeg fikk igjen mensen 34 dager etter første blødningsdag (dagen jeg tok abort). Jeg ble gravid i pp4 etter å ha begynt prøvingen to uker etter aborten slik at første syklus var pp1. Jeg fødte en datter nå i august. Nesten ett år etter aborten. Lykke til, håper du blir gravid igjen raskt

 

[Uventa nummer 3]

Jeg hadde en MA oppdaget i uke 12, men fosteret var gått til grunne i overgangen uke 8 og 9. For å svare på spørsmålene dine så kom jeg over MA ved å bli gravid på nytt. Etter hvert som det nye svangerskapet gikk videre så ble det gamle glemt. Jeg var knust etter min MA og var borte fra jobb i en og en halv uke.

Jeg fikk igjen mensen 34 dager etter første blødningsdag (dagen jeg tok abort). Jeg ble gravid i pp4 etter å ha begynt prøvingen to uker etter aborten slik at første syklus var pp1. Jeg fødte en datter nå i august. Nesten ett år etter aborten. Lykke til, håper du blir gravid igjen raskt

Tusen takk for at du deler din opplevelse Håper på å bli gravid fort, det eneste som kan hjelpe!

 

[Sansasaa]

Vondt å lese at du har det sånn
Jeg kan dessverre ikke komme med noen solskinnshistorie. Fikk selv konstatert MA i uke 8 i juli i år. Jeg synes fortsatt det gjør vondt og gråter enda daglig. Hjelper heller ikke på at syklusen min har blitt så rar i ettertid. Føler selv at babydrømmen er laaangt unna jeg tror nok som flere skriver over her, at det eneste som kan hjelpe meg videre er en ny vellykket graviditet.

håper du får en ny positiv test snart og at det kan hjelpe deg på veien videre! Det er søren meg ikke bare bare dette å være en «prøver»

 

[Phis]

Så vondt at du har opplevd MA

Jeg måtte gjennomføre medisinsk abort tidligere i år i uke 9(embryo døde i uke 6) og det var en surrealistisk og vond situasjon. Les gjerne i dagboken min om du ønsker.

MEN, litt solskinn: syklusen hoppet rett tilbake til normalen og etter første menstruasjon stod jeg med positiv test igjen, under to mnd etter aborten! Er nå 19+0 og har OUL om to dager og alle tidligere ul har vitnet om at det ser ut til å gå bra denne gangen! Har også en SA bak meg og fortsatt ingen barn, så nå håper jeg det går bra!

Ønsker deg masse lykke til! Eg har troen<3

 

[-Mammatil3-]

Trist å høre at du måtte gjennom MA
Hadde selv en MA forrige uke, var da 7+1. tok medisinsk abort hjemme på mandag.. føler meg veldig tom, og bitter.. klarer liksom ikke glede meg over andre jeg kjenner som har fine opplevelser på ultralyd feks, noe jeg syns er trist… unner jo alle denne fantastiske gaven av ett barn

men ja det er tungt.. aborten gikk fint, men har mer vondt i dag, enn jeg hadde på selve abort dagen. Plutselig kan det fosse blod lite kult når man er ute feks.. håper spiren sitter fort hos både deg og meg igjen