Har det litt vanskelig....

snart_mamma_til_to

snart_mamma_til_to

Blir kjent med forumet
Hei jenter!
Jeg var medlem her når jeg fikk prinsessa mi Aurora i 2010.. Hun er et "p-pille barn"... Min sambo ville egentlig ikke ha flere barn, siden han har to gutter med to forskjellige mamma`er fra før. Men han godtok det og ble hos meg og min voksende mage.. Nå har det altså skjedd igejn.. Var hos legen i går og viste to positive graviditetstester.. Han har ikke snakket til meg siden i går.. Og det er så vondt! Det er jo ikke min "feil" heller at det har skjedd nå.. Men jeg tror ikke at jeg klarer tiden etterpå hvis jeg tar det bort.. Da velger jeg heller å være alene med to vakre  barn.. Men hvorfor skal det være så lett for fedrene å legge en "skyld" på oss jenter? Hvorfor kan ikke de også ta ansvar!? Hva hadde dere gjort i dette tilfellet? Han har vl sagt to ord til meg etter at jeg kom hjem i går.. Huff... Lei meg :(
 
Hei, det hørtes tøff ut. Jeg syns ikke at det er verdt å ta abort for en som er så egoistisk. For hvis han elsker deg så ville han ha støttet deg uansett hva. Men tross alt så burde du lytte til hjertet ditt og ta et valg du ikke vil angre på. Håper du finner ut av det og kanskje har noen nære venninner du kan snakke med
 
Jeg kjenner jeg blir skikkelig irritert på samboeren din.
Joda.. det kan jo godt hende han ikke ønsker seg flere barn og det har han all rett til, men å gi deg silent-treatment er overhode ikke den voksne veien å gå. 

Uansett så må dere snakke sammen om dette på en moden ansvarsfull og rolig måte. Lufte alle forslag. Alle synspunkter har rett til å komme frem.
Det er tross alt snakk om et barn dette. Så vidt meg bekjent så forsvinner ikke en graviditet ved at man tier den ihjel.

Og.. ja.. man må faktisk være to for å danse tango! Så samboeren din deler faktisk ansvaret her... 

Lykke til!! Håper det ordner seg!! =)
 
Takk for svar..
Fikk tlf fra SØF i stad om UL i morgen ettermiddag.. Fortalte det til han at de hadde ringt.. Enetse jeg fikk var.. Jaha, så fint da.. Så gikk han å la seg.. Det er sååå fryktelig sårt! Og hvis han absolutt ikke vil ha flere barn så bør han vel kanske sterilisere seg? Han mener nok at jeg er egoistisk om jeg beholder barnet.. Men er jeg det? Det er jeg som må leve med følelsen av å ikke ha et barn som jeg har fjernet... Og hvilken rett har jeg som mamma å bare ta bort et barn? Jeg kommer aldri til å klare den psykiske delen i ettertid :( Når jeg ser på den vakre skapningen vi har her hjemme på snart 18mnd... Så skal jeg fjerne et sånt vesen? Nei.. Da får han heller bare dra.. Uansett hvor vondt det gjør så betyr barna mine mer enn alt annet her i verden for meg!
 
Huff, ingen lett situasjon =/
Du må bare gjøre det som føles riktig for DEG :-)
Ingen som kan velge for deg, så hvis det føles feil for deg å ta abort, så gjør du det ikke.
Du burde ihvertfall prøve å sette deg ned å prate med samboeren, å fortelle hva du føler om dette, å kanskje legge frem at han burde klippe strengen hvis han absolutt ikke vil ha flere barn.
Lykke til, håper det ender bra
 

Des09Spire12/13 skrev:
Huff, ingen lett situasjon =/
Du må bare gjøre det som føles riktig for DEG :-)
Ingen som kan velge for deg, så hvis det føles feil for deg å ta abort, så gjør du det ikke.
Du burde ihvertfall prøve å sette deg ned å prate med samboeren, å fortelle hva du føler om dette, å kanskje legge frem at han burde klippe strengen hvis han absolutt ikke vil ha flere barn.
Lykke til, håper det ender bra

Enig, så enig!
 
Om du ikke vil ta abort så gjør du ikke det. Hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg krevd at dere skulle snakke sammen. Han er en voksen mann og dere må kunne snakke sammen om saken. Han må kunne sette seg ned å høre hva du har og si om saken, og du høre på hva han har å si og.

Så mitt råd, snakk sammen, da kan dere sammen finne ut hvor dere står og ta avgjørelser derfra.

Masse lykke til, klem =)
 

5ifamilien? skrev:
Om du ikke vil ta abort så gjør du ikke det. Hadde jeg vært i dine sko så hadde jeg krevd at dere skulle snakke sammen. Han er en voksen mann og dere må kunne snakke sammen om saken. Han må kunne sette seg ned å høre hva du har og si om saken, og du høre på hva han har å si og.

Så mitt råd, snakk sammen, da kan dere sammen finne ut hvor dere står og ta avgjørelser derfra.

Masse lykke til, klem =)

 
Jeg ville kanskje ikke ha tatt opp det med sterilisering akkurat nå. Dette er et vanskelig tema for mannfolka, og uansett så er ikke dette til nytte nå uansett. Spar dette til ungen i magen er kommet ut

Som de andre sier så er det bare du som kan bestemme dette. far har jo ellers gjerne noe han skal ha sagt, men slik du beskriver situasjonen så ville jeg fokusert på meg selv. Det er så mange som får vansker etter abort, så hvis du ikke ønsker det så ikke gjør det.

Hvordan er han med barnet dere har fra før? Det kan jo være at han bare har en million tanker i hodet sitt. Han skal tross alt bli 4 barnsfar.. Gi han tid, men også gi han beskjed om at du ønsker å snakke om dette. Dette gjelder dere som par, dere som familie, og spør han (på en god måte) om han virkelig vil være alene i stedet for å være med kjæresten sin og de barna som han faktisk KAN være en god del av livene til. Ikke gjør noe forhastet dere to imellom. Ta dere tid, og evt kontakt et familiesenter e.l. for veiledning og samtaler.
 
tusen takk for mange gode råd og svar! Han er vel ikke den flinkeste med barna sine... Men han er der for de.. Jeg har bestemt meg for å beholde lille nurket og jeg gleder meg!:) han har fortsatt ikke villet snakke om det. Men en dag så må han jo bare! Jeg har bestemt meg for å glede meg over dette. Både for min og min datter sin skyld også:) hun skal jo trots alt bli storesøster!:)
 
Nyt graviditeten, det mannfolket høres ikke ut som en verdig å beholde! 

Alle vet at det er en risiko for graviditet når man har sex, uansett om man bruker beskyttelse, og det er en sjanse han tok. Han bør derfor også akseptere at det faktisk fikk en konsekvens... 

Lykke til videre :D 
Hvis du elsker han, og vil fortsette å være sammen anbefaler jeg deg å gi han litt tid, og så kreve at dere skal snakke ut om dette her. 
Hvis ikke, er det bare å lete etter ny leilighet med plass til to nydelige unger <3 
 
Hørtes tøfft ut! 
Han trenger nok tid til å la det synke litt, kanskje han ombestemmer seg denne gangen også?

Jeg syns han reagerer litt feil, men kanskje han ikke hvet bedre?
Håper det ordner seg for dere, så du slippe å være alenemamma for to nydelige barn :)

masse lykke til!
 
Er du sikker på at han er sint/sur? Kansje han bare ikke sier noe fordi han ikke helt vet hva han skal tenke eller si enda?

Selv om det til syvende og sist er du som bestemmer, så er dette noe som kommer til å endra hans liv for alltid også. Det å få et barn er et stort ansvar, også for en pappa. Kanskje føler han at det blir overveldende å ha ansvar for 4 barn? Om han ikke tar seg så mye av barna han allerede har, så føler han kanskje skyldfølelse over å få enda et barn?

Det å si at han var med på leken han også, synes jeg blir et litt dumt svar å gi deg. Ja, han kunne sterilisert seg, men om du visste at han ikke ville ha flere barn, kunne du vel fått deg en spiral/ tatt p piller?(om du ikke allerede tok p piller da?)

Ja han er kanskje egoistisk, men jeg synes det er egoistisk å ikke ta hensyn til hans følelser også. 

Det er kanskje vanskelig, men prøv å se det fra hans side også. Og fortell ham at du forstår at han synes det er vanskelig, men at du trenger å snakke om dette. Fortell at du allerede er glad i spiren, og vil beholde, og at du håper at han forstår det, og at han ønsker å bli hos dere.

Jeg kunne aldri valgt et embryo foran min mann, men så hadde heller aldri min mann bedt meg om å velge. 

Jeg håper at dere finner utav ting, og at alt ordner seg for dere :)

Jeg tror nok at når mannen din forstår hvor glad du er for dette barnet, så vil han glede seg han også. Men fortell han/vis ham hva du har skrevet her. han kan jo ikke vite hva du tenker/føler.
Om du ikke klarer å si det, så skriv et brev.

Masse lykke til, og gratulerer med spire i magen :)
 
Stakkers deg! KJenner jeg blir sint på dine vegne!!!

Det er ikke bare ditt ansvar, hvis han absolutt ikke vil ha fler barn kan han vel beskytte seg selv? Alt er ikke din feil.

Jeg støtter deg i avgjørelsen med 2 barn alene enn abort. Det hadde aldri jeg klart.

Jeg og min sambo ha en gutt født i mars 2010 og begynte i sommer rolig med at vi snart skulle få nr 2. De siste 2 mnd har vi PRØVD men uten hell, nå har jeg 7 dager til en test kan vise svar og jeg er i dag redd for at jeg blir alenemor. Ikke for at banret ikke er ønsket men jeg lever med en mann som ikke har noe positivt å si i det hele og da blir alt så negativt.

Lykke til!!!
 

Juli Spire skrev:
Er du sikker på at han er sint/sur? Kansje han bare ikke sier noe fordi han ikke helt vet hva han skal tenke eller si enda?

Selv om det til syvende og sist er du som bestemmer, så er dette noe som kommer til å endra hans liv for alltid også. Det å få et barn er et stort ansvar, også for en pappa. Kanskje føler han at det blir overveldende å ha ansvar for 4 barn? Om han ikke tar seg så mye av barna han allerede har, så føler han kanskje skyldfølelse over å få enda et barn?

Det å si at han var med på leken han også, synes jeg blir et litt dumt svar å gi deg. Ja, han kunne sterilisert seg, men om du visste at han ikke ville ha flere barn, kunne du vel fått deg en spiral/ tatt p piller?(om du ikke allerede tok p piller da?)

Ja han er kanskje egoistisk, men jeg synes det er egoistisk å ikke ta hensyn til hans følelser også. 

Det er kanskje vanskelig, men prøv å se det fra hans side også. Og fortell ham at du forstår at han synes det er vanskelig, men at du trenger å snakke om dette. Fortell at du allerede er glad i spiren, og vil beholde, og at du håper at han forstår det, og at han ønsker å bli hos dere.

Jeg kunne aldri valgt et embryo foran min mann, men så hadde heller aldri min mann bedt meg om å velge. 

Jeg håper at dere finner utav ting, og at alt ordner seg for dere :)

Jeg tror nok at når mannen din forstår hvor glad du er for dette barnet, så vil han glede seg han også. Men fortell han/vis ham hva du har skrevet her. han kan jo ikke vite hva du tenker/føler.
Om du ikke klarer å si det, så skriv et brev.

Masse lykke til, og gratulerer med spire i magen :)

Jeg gikk på P-piller som det står ov er her også. Samme med vår datter, ble gravid på p-piller. Dette var noe som ikke skulle kunne skje siden i følge sykehuset for 5 år siden så var jeg steril! Og nei, akkurat som han oppfører seg så klarer jeg ikke å se det fra hans side. Hvis han vil ha forståelse fra meg så må han fortelle meg hva han føler og vil! Han er en voksen mann på 33 år... Og det med at han skal føle på at han ikke tar ansvar er også feil, hans største pår en time unna. Drar kunn inn til han på bursdag med gave. Jeg har enda ikke møtt han! Den neste er hos oss veldig ofte! Men han sover bare så det er jeg som tar ansvar for han! Så er det vår datter som jeg tar alt ansvar for. Også blir det denne nye babyen. Jeg er gjerne alene med to barn! Jeg følte det med en gang når jeg var 6 uker på vei at her er det noe. Så tok test og det viste seg å være riktig. Jeg har vært å kjøpt inn litt mammaklær, osv.. Han ser det. Han sier ingenting. Han er en voksen mann som kan gjøre akkurat hva han vil. Jeg velger ikke bort mitt barn mot en mann. Barnet ditt er der hele livet, men det er det ikke sikkert at en mann er... Veldig enkelt valg for meg.. Elsker han meg, så elsker han barna våre. Hvis ikke er ikke han verdig å ha i livet mitt! Jeg elsker meg selv og barna mine høyere enn han.
 
Gratulerer og masse lykke til! Det går seg nok til etterhvert når han vender seg til tanken;)
Sender en klem og håper han blir litt mer snakkesalig snart.
 
Synes du skal tenke mest på deg selv. Når man velger å ha sex, så må man være villig til å ta konsekvensen av det. Spesielt med tanke på at dette har skjedd tidligere. Da burde han ha visst at sjansen for at det skjer igjen er tilstede. Jeg er enig i at dere burde snakke sammen, men da må han jo være villig til det også. Er ikke alltid man kan forstå seg helt på andres reaksjoner, men det er jo klart at det er mye å tenke på. Dette blir vel nr. 4 for han så. Sikkert mye som skjer oppe i hodet akkurat nå. Masse lykke til, og prøv å slappe av og ikke stresse for mye. Støtter deg fullt ut i det du ønsker å gjøre iallefall.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp