Har dere sex?

len86

Flørter med forumet
Hei alle sammen! En ting jeg lurer på... Orker eller har dere hatt lyst til å ha sex nå i 3 trimester? Kanskje spesielt etter uke 30 ish når mam begynner å bli svær. Jeg skulle ønske jeg hadde lyst eller ork, stakkars gubben, men sex er så langt fra mine tanker for øyeblikket :hilarious: Er i uke 38 nå og er svær som en hval :dead:
 
Nei, vi har ikke mye sex. Kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har gjort det siden november :dead: er mest mannen som vegrer seg med tanken på at vi ikke er alene. Det var veldig vanskelig for meg i begynnelsen men nå tror jeg ikke at jeg orker om han får lyst. Hadde en gang rundt uke 30 og det gikk fint, men kjente det sykt i hoftene etterpå (er ikke sånn alt for kreative mtp nye stillinger, spesielt med stor mage) :hilarious:
 
Sniker fra juni. Nei jeg har ikke mye lyst… men prøver innimellom å gi meg hen sånn at han får en gang i uka ca… helst da at jeg suger han. Men jeg får så halsbrann når jeg lener meg fremover. Blærk!!!
 
Oj! Heldig mann du da :hilarious: Er det for å prøve å få igang fødsel? Har lova mannen det nærmere termin ;)
Ja for å få igang :laughing002 Ble siste gang idag tror jeg. Ble tøyd på fredag og idag var det vondt og ha seg til. Vi kjente begge at han traff på henne inni der og det var ikke sååå koselig
 
Vårt sexliv, som før var veldig bra, er så og si ikke-eksisterende nå, dessverre. Føler det har vært mest han det står på igrunn. Han har ikke hatt noe særlig lyst pga magen/babyen selv om han vet at det ikke er skadelig og at han ikke er borti babyen akkurat. De gangene vi har prøvd så har han overtenkt helt sykt og ikke klart å beholde ereksjonen :( jeg har selv prøvd å være "chill" for å hjelpe han på en måte, men skal innrømme jeg ikke har følt meg noe særlig attraktiv selv. Dessuten er jo mange stillinger slitsomme med denne magen og bekkenplager.. har bare endt opp i latterkrampe fra begges side igrunn de gangene vi har prøvd, hehe! Er kanskje noe med "signalene" jeg sender ut også når jeg uffer og orker meg gjennom dagen og klager på rygg, lår osv. Da føler ikke han akkurat for å "feie over meg" og inntar heller den "omsorgsrollen". Vi snakker helt åpent om det heldigvis, så er ikke noe elefant i rommet.. men selvfølgelig, alle har jo behov og jeg synes jo det er synd at vi ikke har hatt den intimitet gjennom svangerskapet. :(
 
Sniker fra juni, her har det gått litt ned, men er fortsatt 2 ganger per uke. Merker ikke stort til magen, men er bare å skifte stilling hvis det skulle bli problem. Mannen var veldig var rundt uke 20, må ikke poke junior liksom, men han har forsonet seg meg tanken og klarer fint å prestere i massevis. Så her holder vi på nesten som vanlig, uke 32 i morgen.
 
Nei, vi har ikke mye sex. Kan telle på en hånd hvor mange ganger vi har gjort det siden november :dead: er mest mannen som vegrer seg med tanken på at vi ikke er alene. Det var veldig vanskelig for meg i begynnelsen men nå tror jeg ikke at jeg orker om han får lyst. Hadde en gang rundt uke 30 og det gikk fint, men kjente det sykt i hoftene etterpå (er ikke sånn alt for kreative mtp nye stillinger, spesielt med stor mage) :hilarious:
"Godt" å høre vi er flere!
 
Vårt sexliv, som før var veldig bra, er så og si ikke-eksisterende nå, dessverre. Føler det har vært mest han det står på igrunn. Han har ikke hatt noe særlig lyst pga magen/babyen selv om han vet at det ikke er skadelig og at han ikke er borti babyen akkurat. De gangene vi har prøvd så har han overtenkt helt sykt og ikke klart å beholde ereksjonen :( jeg har selv prøvd å være "chill" for å hjelpe han på en måte, men skal innrømme jeg ikke har følt meg noe særlig attraktiv selv. Dessuten er jo mange stillinger slitsomme med denne magen og bekkenplager.. har bare endt opp i latterkrampe fra begges side igrunn de gangene vi har prøvd, hehe! Er kanskje noe med "signalene" jeg sender ut også når jeg uffer og orker meg gjennom dagen og klager på rygg, lår osv. Da føler ikke han akkurat for å "feie over meg" og inntar heller den "omsorgsrollen". Vi snakker helt åpent om det heldigvis, så er ikke noe elefant i rommet.. men selvfølgelig, alle har jo behov og jeg synes jo det er synd at vi ikke har hatt den intimitet gjennom svangerskapet. :(
Jeg har det veldig på samme måte som deg, bare at mannen ikke har hatt noe problem med lysten. Alt er bare så tungt og slitsomt selv om jeg så gjerne vil være intim med han. Men vi har også snakket mye om det og vært åpne om det hele tiden slik at vi begge forstår at dette kun er for en periode. Det er jo en slags unntakstilstand vil jeg si. Så får vi heller kjempe oss tilbake til det gode sexlivet igjen senere :)
 
Vårt sexliv, som før var veldig bra, er så og si ikke-eksisterende nå, dessverre. Føler det har vært mest han det står på igrunn. Han har ikke hatt noe særlig lyst pga magen/babyen selv om han vet at det ikke er skadelig og at han ikke er borti babyen akkurat. De gangene vi har prøvd så har han overtenkt helt sykt og ikke klart å beholde ereksjonen :( jeg har selv prøvd å være "chill" for å hjelpe han på en måte, men skal innrømme jeg ikke har følt meg noe særlig attraktiv selv. Dessuten er jo mange stillinger slitsomme med denne magen og bekkenplager.. har bare endt opp i latterkrampe fra begges side igrunn de gangene vi har prøvd, hehe! Er kanskje noe med "signalene" jeg sender ut også når jeg uffer og orker meg gjennom dagen og klager på rygg, lår osv. Da føler ikke han akkurat for å "feie over meg" og inntar heller den "omsorgsrollen". Vi snakker helt åpent om det heldigvis, så er ikke noe elefant i rommet.. men selvfølgelig, alle har jo behov og jeg synes jo det er synd at vi ikke har hatt den intimitet gjennom svangerskapet. :(
Ikke sant.. Som du sier så er det "godt" å vite at man ikke er de eneste som har det slikt. Nå er vi jo veldig nærme termin og vi kan bare tenke at det blir bedre etter babyen er ute :Heartred alt er jo fint så lenge dere snakker åpent om det. I disse dager syns jeg det er godt å bare sitte å kose litt i sofaen eller senga uten at vi skal gjøre noe mer enn det.
 
De første månedene var vi så redde begge to (for å miste), at vi ikke klarte noe som helst. Men det tok seg heldigvis litt opp :) Vi var ikke superaktiv fra før av, siden jeg sliter noe vanvittig med smerter, men har klart å opprettholde den deilige tonen som tilhører sengeleken :)
Jeg hadde en mega breakdown i slutten av andre trimester, når magen var begynt å «bli iveia» for posisjoner, og jeg følte meg som en ku. Men, vi kom oss over den og
 
Ja, vi har sex. Nesten hver dag, og det har vi egentlig hatt siden positiv test. :laughing002 Jeg føler jeg har blitt like kåt som en unggutt i sin beste alder, og har egentlig lyst på det hele tiden. xsmile9 Stakkars, han måtte faktisk si i fra for litt siden at vi kanskje skulle roe oss ned litt... det taklet jeg dårlig. :happy090 Vet ikke om det er gravid-hormonene eller noe, men jeg føler meg i nærmest nyforelsket, og smelter nesten hver gang jeg bare ser eller tenker på han...:love017 så det er forskjellig for alle gitt!
 
Lite sex desverre her. Maks 1 gang i uka. Ofte sjeldnere. Jeg føler meg uatraktiv, noe mannen benekter at jeg er heldigvis :joyful: :Heartred men det værste er smertene det gir meg. Må nok bare ha litt "pliktsex" snart. Så kanskje det hjelper på fortgan, men vanskelig når det gir meg modningsrier som et umulig å skille fra ekte rier pga intensitet og smertenivå. Jeg har de også av og på fra før av, men vet at sex vil gi meg enda mer. Og gå inn for å få smerter? Litt lite tennende kjenner jeg :banghead::laughing002
 
Har ikke fått særlig mage, så e ikke så tungt, uke 35+2.. så vi gjør dt når vi har lyst
 
Har vært forferdelig øm HELE svangerskapet så kan nok telle 5 ganger på hele svangerskapet. Vi prøvde likevel i går da vi gjerne vil få ut denne krabaten, det var smerter og raskt ferdig for å si det sånn :laughing002
 
Godt å høre at vi er flere som ikke e så aktive nå :shy: Vi prøvde for en ukes tid siden etter flere uker uten, og var begge enige om at det var ganske rar sex:hilarious: Vet ikke om det er at jeg er hoven eller at baby presser på noe der nede, men det føles iallfall rart og annerledes nå. I tillegg til at jeg er ukomfortabel i alle stillinger. Er 38 uker på vei, kanskje vi prøver igjen neste uke i håp om å sette noe i gang (da har vi barnevakt til de andre to):smiley-angelic001
 
Ikke mye, nei. Må vel ta i et tak nå på slutten for å se om det setter igang noe :angelic:
 
Back
Topp