Vårt sexliv, som før var veldig bra, er så og si ikke-eksisterende nå, dessverre. Føler det har vært mest han det står på igrunn. Han har ikke hatt noe særlig lyst pga magen/babyen selv om han vet at det ikke er skadelig og at han ikke er borti babyen akkurat. De gangene vi har prøvd så har han overtenkt helt sykt og ikke klart å beholde ereksjonen
jeg har selv prøvd å være "chill" for å hjelpe han på en måte, men skal innrømme jeg ikke har følt meg noe særlig attraktiv selv. Dessuten er jo mange stillinger slitsomme med denne magen og bekkenplager.. har bare endt opp i latterkrampe fra begges side igrunn de gangene vi har prøvd, hehe! Er kanskje noe med "signalene" jeg sender ut også når jeg uffer og orker meg gjennom dagen og klager på rygg, lår osv. Da føler ikke han akkurat for å "feie over meg" og inntar heller den "omsorgsrollen". Vi snakker helt åpent om det heldigvis, så er ikke noe elefant i rommet.. men selvfølgelig, alle har jo behov og jeg synes jo det er synd at vi ikke har hatt den intimitet gjennom svangerskapet.