Har dere noen tanker om dette?

Katitzi

Gift med forumet
Marsboerne2017
Novemberbarna 19
Jeg var mye her på BV da jeg både prøvde å bli gravid før sønnen min, og i selve svangerskapet.
Og jeg synes jeg nå merker en liten endring i "psyken" på både terminforum og også inne på prøver forumet, som kanskje ikke er så heldig i forhold til nye prøver, førstegangsgravide og bekymrede gravide.

Det er forferdelig mye snakk om både styrken på strekene, hcg blodprøver, tidlig UL (uten medisinsk grunn) og litt "hysteri".

Jeg mener absolutt ikke å peke finger på noen, og jeg merker jo selv at jeg også har endret psyke denne gangen. Litt av det er nok fordi jeg har opplevd å miste, men jeg er helt sikker på at mye av det også kommer av å være på forum i denne tiden.

Er det noen andre som har gjort seg opp noen tanker om dette?

Da jeg ble gravid med første, så fikk jeg positiv test, sjekket med annet merke dagen etterpå, og tok en digital for å vise samboer. Og da "var jeg gravid", hadde ikke tanker om hverken hcg måling eller tul før jeg hadde en litt større blødning i uke 6/7, men alt var fint.

Hvorfor tror dere det er mer fokus på at det KAN gå galt, istedet for å fokusere på at akkurat NÅ så er jeg faktisk GRAVID! ?
 
Jeg har ikke vært på babyforum under mine forrige graviditeter, men enig med deg i det du skriver.
Mine første tanker var kanskje at denne start-tiden ofte er full av bekymringer og spenninger. Man vil jo det skal gå bra, samtidig er det lite man kan gjøre selv. Satset på at det vil bedre seg med tiden.
Fokuset på hva som kan gå galt er nok en kombinasjon av opplevelser, historier man har hørt og bekymringer. Men enig i at det er litt mer positivt å følge her om man innimellom også husker å juble for at man faktisk er gravid. For det er vi :anyone :talk017
 
Jeg skulle ønske jeg var mer uviten...

Gravid for første gang her og føler jeg ikke vet og ja blir lett påvirket og bekymret..Og vil gjøre det folk gjør siden jeg er amatør...
 
Jeg er helt enig. Alle her virker helt hysteriske og paniske. Jeg føler det er veldig mye fokus på streker på tester, «falske positive tester» - noe jeg mener omtrent ikke er mulig, det å miste osv. Virker jo nesten som at det er mer normalt å miste enn det faktisk er å beholde når man leser på forum..

Når jeg var gravid med min første tok jeg tre tester bare for å se at det faktisk var sant, og en digital fordi den kommende pappaen ønsket det. Tenkte aldri at det kunne gå galt.
Denne gangen så vi for oss at vi skulle prøve lenge så hadde en del tester liggende, tenker jo at jeg ikke skal få brukt for dem før de går ut på dato, så derfor brukte jeg alle opp. Hadde jeg bare hatt en eller to tester liggende så hadde jeg nok ikke kjøpt flere:happy: Min jordmor sier at en strek er en strek, og at man skal holde seg unna forum og Google:laughing002:laughing002 #googledronningnr1
 
Jeg har ikke vært på babyforum under mine forrige graviditeter, men enig med deg i det du skriver.
Mine første tanker var kanskje at denne start-tiden ofte er full av bekymringer og spenninger. Man vil jo det skal gå bra, samtidig er det lite man kan gjøre selv. Satset på at det vil bedre seg med tiden.
Fokuset på hva som kan gå galt er nok en kombinasjon av opplevelser, historier man har hørt og bekymringer. Men enig i at det er litt mer positivt å følge her om man innimellom også husker å juble for at man faktisk er gravid. For det er vi :anyone :talk017
Selvfølgelig vil man at det skal gå bra, men de aller aller fleste gangene gjør det jo det!
Jeg tror mye av problemet egentlig er fordi man tester tidlig, vrir og vender på testen og ender opp med å se en frå skyggestrek som gir et håp alt for tidlig. Og testene nå er så sensitive at man oppdager feks kjemiske før ikm, og de er jo strengt tatt ikke noe man skal oppdage egentlig :rolleyes: for man blir jo tullete i hodet av dette! :wacky:

Bekymringer vil man nok uansett ha, men som du sier så kan man ikke gjøre noe fra eller til, eneste vi kan gjøre er å legge til rette med å spise sunt og ikke røyke/drikke.
 
Ja, det er nok en høyere andel stressa damer her inne. Men jeg tenker at det ikke er så rart. Kunnskapen om muligheter er nok høyere her inne enn hva kari normann har. Hvertfall med tanke på testing.
Det nok også en mye høyere andel her som har opplevd å miste eller som har forsøkt lenge. Og når man plasserer mange hundre damer i et forum, så må det jo nesten ta av litt;)
Jeg kan ikke si at jeg synes det er mer av det nå enn i 2016. Jeg holdt hvertfall på sånn som nå, altså tester hver dag:)
Men såklart det har en smitteeffekt som ikke alltid er like sunn og man får ikke gjort noe fra eller til. Men det å ikke vite hvordan dette skal gå, synes jeg er ufattelig vanskelig. Da gjør jeg det jeg kan for å bevare den lille kontrollen :) Så derfor blir det blodprøver. Og tidlig ul, uten medisinsk indikasjon. Det blir nok sikker mange ul i løpet av svangerskapet :excited001
Men kanskje vi kan prøve å smitte hverandre med litt mer av den gleden! Og bruke hverandres styrker i dette. Er jo derfor vi har forumet
:wav
 
Noe av «problemet» tror jeg ligger i at det nå er blitt så mye mer sensitive tester enn før. Som plukker opp på hver minste lille smule av HCG. Noe som har ført til at man tester mye tidligere enn før. Den vil jo igjen føre til at flere kjemiske graviditeter man ellers ikke hadde registrert slår ut på test ( altså et befruktet egg som bare streifer borti livmora men ikke fester seg skikkelig ). Nå kan dessverre jeg klassifiseres som en av disse hysteriske damene da jeg har 5 SA bak meg og diagnosen habituell abort. Så jeg kan snakke fra det ståstedet. Grunnen til at jeg tester styrke er for å slippe å gå gravid lengre enn nødvendig dersom det likevel kommer til å gå til grunne, da kroppen ikke ordner opp selv med en gang. Dette er det heldigvis de færreste som opplever og slipper å tenke på, men om dette smitter over på andre prøvere kan vel hende..men tror nok også at mange som har vært gjennom mye for å få det etterlengtede barnet søker til forum for å ha noen å snakke med om det. Da er det viktig å ikke «blande kortene» for i de aller fleste tilfeller går det jo bra:)
 
Jeg skulle ønske jeg var mer uviten...

Gravid for første gang her og føler jeg ikke vet og ja blir lett påvirket og bekymret..Og vil gjøre det folk gjør siden jeg er amatør...
Jeg skjønner deg veldig godt altså! Men man blir gal av å Google og lese inne på forum ;-) da jeg ventet første unngikk jeg med vilje negative fødselshistorier og slikt, også tok jeg heller opp bekymringer med jordmor eller lege. Jeg begynte hos jm veldig tidlig da, pga tilgangen på jordmor her, så hadde første time allerede i uke 10, også hver 4 uke helt frem til termin.

Men hcg prøver er egentlig ikke vanlig å ta i Norge, leser man derimot på amerikanske forum, så virker det som om alle drar til legen for å bekrefte svangerskapet med en blodprøve.
 
Tenker at dette kanskje også skjer litt fordi de som sliter med å bli eller beholde en graviditet oftere ser etter likesinnede, noen som forstår situasjonen, enn i "dagliglivet" fordi det er dårlig oppfølging i helsesystemet av denne gruppen. Da må vi jo havne ett sted. Når det er sagt så er nov 19 mye "reddere" enn det jeg synes juni19 var, der var det jo også flere som var urolig, men ikke så "ille" i mengden. :p
 
Skjønner akkurat hva du mener. Jeg var på gravidforum sist i 2013, da var det veldig få eller ingen som testet hcg etter positiv test.
Måtte nesten gjøre det selv nå denne gangen, fordi jeg hadde flere tester og fordi jeg ble litt påvirket til å se stigning.. :bag::angelic:

Men jeg tenker jo at på forumer som dette er det også ekstra mange enn ellers som sliter med å bli gravide, har helseproblemer eller som har mistet flere ganger. Nettopp fordi man søker til likesinnede for trøst og samtale. Så man kan få litt noia fordi det virker som fks SA er vanligere enn det det egentlig er.
 
Skjønner akkurat hva du mener. Jeg var på gravidforum sist i 2013, da var det veldig få eller ingen som testet hcg etter positiv test.
Måtte nesten gjøre det selv nå denne gangen, fordi jeg hadde flere tester og fordi jeg ble litt påvirket til å se stigning.. :bag::angelic:

Men jeg tenker jo at på forumer som dette er det også ekstra mange enn ellers som sliter med å bli gravide, har helseproblemer eller som har mistet flere ganger. Nettopp fordi man søker til likesinnede for trøst og samtale. Så man kan få litt noia fordi det virker som fks SA er vanligere enn det det egentlig er.
Det er akkurat det som er! Det er utrolig mange gravide som ikke er på slike forum!

Min mor har født 4 barn, hun har hatt blødninger i alle svangerskapene, og i siste svangerskap mistet hun en tvilling. Men hun sier selv at hun har jo aldri opplevd en spontanabort, for hun har vært gravid 4 ganger, og har 4 barn. Så hun skjønner jo absolutt ikke mine tanker om at man kan teste tidlig, eller sjekke at streken blir sterkere.

Men da jeg mistet i høst så ble aldri strekene sterkere, og digital var fortsatt 1-2 da jeg var 5 uker, så da jeg begynte å blø var jeg jo ikke overrasket... Men likevell hadde jeg egentlig ikke da noen grunn til å teste og teste og teste, annet enn at det er veldig mange som gjør det på forum som man er innom.
 
Tenker at dette kanskje også skjer litt fordi de som sliter med å bli eller beholde en graviditet oftere ser etter likesinnede, noen som forstår situasjonen, enn i "dagliglivet" fordi det er dårlig oppfølging i helsesystemet av denne gruppen. Da må vi jo havne ett sted. Når det er sagt så er nov 19 mye "reddere" enn det jeg synes juni19 var, der var det jo også flere som var urolig, men ikke så "ille" i mengden. :p
Ja, jeg føler at det er veldig mye negative tanker, og dette gjør litt at jeg føler for å henge mer inne på "prøver" forumet ganske mye enda. Regner med mye endrer seg utover våren og sommeren da, men kjipt at det skal bli slik at en positiv test ikke betyr glede for så mange, men heller mange nye bekymringer :-/
 
Ja, det er nok en høyere andel stressa damer her inne. Men jeg tenker at det ikke er så rart. Kunnskapen om muligheter er nok høyere her inne enn hva kari normann har. Hvertfall med tanke på testing.
Det nok også en mye høyere andel her som har opplevd å miste eller som har forsøkt lenge. Og når man plasserer mange hundre damer i et forum, så må det jo nesten ta av litt;)
Jeg kan ikke si at jeg synes det er mer av det nå enn i 2016. Jeg holdt hvertfall på sånn som nå, altså tester hver dag:)
Men såklart det har en smitteeffekt som ikke alltid er like sunn og man får ikke gjort noe fra eller til. Men det å ikke vite hvordan dette skal gå, synes jeg er ufattelig vanskelig. Da gjør jeg det jeg kan for å bevare den lille kontrollen :) Så derfor blir det blodprøver. Og tidlig ul, uten medisinsk indikasjon. Det blir nok sikker mange ul i løpet av svangerskapet :excited001
Men kanskje vi kan prøve å smitte hverandre med litt mer av den gleden! Og bruke hverandres styrker i dette. Er jo derfor vi har forumet
:wav

Syntes jeg kjente igjen nicket ditt fra oktober 2016 ja :)
Jeg sniker meg også inn hit..

Angående selve tråden her, så tenker jeg at man kan jo bli urolig dersom man leser alle negative historier og tar det innover seg, men slik er det vel i samfunnet ellers og? Man bør forsøke å skjerme seg litt, om man vet at man er lett påvirkelig for bekymringer og slikt, så kan det jo være lurt å ikke lese alle tråder som handler om triste utfall.
 
Syntes jeg kjente igjen nicket ditt fra oktober 2016 ja :)
Jeg sniker meg også inn hit..

Angående selve tråden her, så tenker jeg at man kan jo bli urolig dersom man leser alle negative historier og tar det innover seg, men slik er det vel i samfunnet ellers og? Man bør forsøke å skjerme seg litt, om man vet at man er lett påvirkelig for bekymringer og slikt, så kan det jo være lurt å ikke lese alle tråder som handler om triste utfall.
Hei! Så deg på ikm uke 10, og var veldig spent på om du kom hit:) Så koselig med et kjent "fjes".
 
Jeg får litt fnatt av "falske positive". For du er gravid eller ikke! Selv om det kanskje blir kortvarig.

Men jeg er i gruppen som følger med på styrken på testene. Det er forskjellig fra person til person hvordan testene utarter seg og hCG produksjon osv. Men nå har jeg mistet 3 ganger, og alle gangene har jeg kunne forutsett det. jeg så det riktig nok ikke der og da i første graviditet for da var jeg gravid for første gang og ropte det til alle med en gang og tenkte at en svak positiv test var alt jeg trengte. Mistet 5+0 og ble sønderknust for trodde SA kun skjedde i sjeldne tilfeller. , men i ettertid ser jeg at jeg kunne absolutt forutsett det. Testen var alt blitt negativ igjen når første bloddråpe kom. For meg personlig synes jeg det er bedre å forberede meg mentalt på når jeg ser det ikke går veien, eller ser faretruende ut. Jeg liker ikke å bli overumplet på jobb f.eks. helt uvitende. Men skjønner om andre ikke tenker det samme :) jeg blir kjempe happy for den positive testen og prøver glede meg så mye jeg kan selv om.

Jeg har forøvrig kun målt hCG den ene gangen jeg ble sendt til sykehuset for smerter, fordi SAen lignet en Exu. Jeg ser ikke behovet for å måle dette til legen uten spesiell grunn (men så ser jeg jo trenden på testene, så jeg er vel nesten like ille:hilarious:)
 
Må si meg enig, jeg er totalt nybegynner og vi hadde ikke planlagt at jeg skulle bli gravid. Til og med jeg, som vurderte abort til å begynne med, er nå blitt bekymret for å miste :hilarious:

Men for all del, jeg forstår jo at andelen med damer som har hatt vanskeligheter med å bli gravide gjerne samles på slike forum. Og det er helt naturlig!
Jeg tror man bare må bli flinkere til å filtrere ut det man ikke har behov for og bruke forumet til det beste for en selv. Man kan til en viss grad velge bort å trykke seg inn på innlegg som handler om abort, blødninger etc
 
Jeg var veldig rolig og tenkte at "pff, jaja, klart at de få unntakene kommer på nett, det må man bare ta med som deltaker i et nettforum". I min graviditet var jeg sjeldent bekymret for å miste, for jeg kjenner ingen som har mistet og familien min har aldri hatt problemer med det.

Derfor var sjokket stort når det traff meg. Det skulle jo liksom ikke være mulig, det var alle andre, ikke meg? Men til gjengjeld var det deilig å være her når det skjedde, for da følte jeg meg ikke rar og unormal. Tror jeg hadde følt meg verre uten forumet.

Hva gjelder "testehysteri" så er det kanskje individuelt, kommer ikke til å teste noe mer enn forrige gang: etter forventet mens. Og ikke EL-tester eller HCG stigning.
 
Back
Topp