Det slo meg brått at det har ikke jeg/ vi! Tidligere har det vært sånn pga mye jobbing og lite fritid, nå har jeg jo vært sykemeldt en evighet og skal gå i permisjon en evighet. Nå slår det meg hvor få venner vi faktisk har! Og det er utrolig trist, det føles nesten som et nederlag at vi med vilje ikke har prioritert det mer. Jeg har jo alltid jobbet 10-11 timer om dagen (lang reisevei) og annenhver helg, så når jeg endelig hadde fri var det avslapning og familietid som sto i høysetet.
Savner så veldig å ha noen å finne på ting med litt oftere enn det jeg har nå...
Savner så veldig å ha noen å finne på ting med litt oftere enn det jeg har nå...