Har dere hatt noen opplevelser til legen/leger som er brent fast i hodet.

[Vaniljerose <3]

Satt nettopp på legelisten.no og skulle skryte av legen jeg har nå. Kom da på at for 10 år siden hadde jeg en lege som var grusom og det hadde brent seg fast i hodet. Var og leste på henne og der sto det mange dårlige kommentarer og fant da ut at jeg også måtte skrive min mening.

For 10 år siden var jeg i bilulykke og kom noen uker etterpå til henne med smerter. Fikk da beskjed om å trene og fikk ett treningsopplegg, ingen andre henvisninger. Ende da opp med så kraftige smerter samme dag og måtte på sykehus. Var jo greit det, alle kan jo gjøre feil. Men det som var var at hun ringte huseieren som kom ned med telefonen til meg, legen kjeftet meg opp om hvorfor jeg dro på sykehus og at jeg måtte bytte fastlege med engang. Sto forskrekket og viste ikke hva jeg skulle svare men en ting var sikkert ny lege ble det. Og hvorfor kunne hun ikke ringe på min mobil i stede for å ringe til dem.

Men er storfornøyd med henne jeg har nå

Flere som har opplevd lignende ?

 

[chaatzy]

Satt nettopp på legelisten.no og skulle skryte av legen jeg har nå. Kom da på at for 10 år siden hadde jeg en lege som var grusom og det hadde brent seg fast i hodet. Var og leste på henne og der sto det mange dårlige kommentarer og fant da ut at jeg også måtte skrive min mening.

For 10 år siden var jeg i bilulykke og kom noen uker etterpå til henne med smerter. Fikk da beskjed om å trene og fikk ett treningsopplegg, ingen andre henvisninger. Ende da opp med så kraftige smerter samme dag og måtte på sykehus. Var jo greit det, alle kan jo gjøre feil. Men det som var var at hun ringte huseieren som kom ned med telefonen til meg, legen kjeftet meg opp om hvorfor jeg dro på sykehus og at jeg måtte bytte fastlege med engang. Sto forskrekket og viste ikke hva jeg skulle svare men en ting var sikkert ny lege ble det. Og hvorfor kunne hun ikke ringe på min mobil i stede for å ringe til dem.

Men er storfornøyd med henne jeg har nå

Flere som har opplevd lignende ?

kjære vene! noe så uproft av denne legen! Hadde vel ikke visst hva jeg skulle ha gjort selv om det hadde skjedd meg...

Jeg ble møtt av en sur barnepleier da jeg skulle føde min eldste. var på nattan og vannet hadde gått og hadde rier med 5min mellomrom, så jeg kom da tuslene med bagen. Så første ho sier surt og krast når ho ser meg: -hvorfor har du tatt med så mye? Du skal hjem igjen med engang!

og så en annengang. rett etter jeg kom hjem med babyen. Så ringte dem fra hs: - hvorfor var du her i svangerskapet du har flytta, så du må bytte hs... Jeg bare: - eh... ja, men jeg bodde i den kommunen i begynnelsen av svangerskapet.. og så sa ho kjærringa: papirene dine er sendt over.
Så ringte dem fra den nye hs jeg skulle ha og de var super trivelige, gratulerte meg med baby med engang osv

 

[Verpehøna]

Forrige gang jeg var gravid og begynte å spotte i uke 11 gikk jeg til privatlege på Kolibri medical.

Der ble jeg møtt av en lege som konstanterte med en gang at jeg hadde en spontanabort.
Han kikket ikke på meg i det hele tatt, ingen undersøkelser eller noen ting.

Konstanterte bare med at dette var en spontantabort siden jeg ikke kjente noe liv (?!) og forklarte at dette var veldig vanlig. De fleste som spontanaborterte i uke 11 merket det ikke en gang (?!).
Jeg kunne bare gå hjem å vente på at det skulle komme ut en klump på størrelsen med en ert!
HALLO! Vet han ikke hvor stort et foster er blitt i uke 11? Eller at det slettes ikke er normalt å kjenne liv så tidlig?
Og at det definitivt ikke er smertefritt med en spontantabort så sent!

Han snakket også om spotting men den gangen var jeg ganske clueless på alt rundt svangerskap så jeg spurte hva spotting egentlig ville tilsi. Da fikk jeg svar om at jeg ville finne bittesmå røde flekker i utfloden, ergo navnet spotting (flekking).

I tillegg til å være så inni hampen uten peiling så presterte han å si at typen ville jo bare syns at dette var gøy for da måtte vi jo lage babyen på ny...

Det er det mest uproffesjoneller jeg noen gang har vært borti! Tenk å snakke så mye piss om noe en har så lite peiling på! I tillegg til å ta betalt 900 kroner for timen!

Skal aldri dit igjen i hvert fall!
Veldig glad jeg har fastlegen min. Han er kjempeflink og god å ha!

 

[ABMS]

Var 24 år og skulle ta celleprøve. Så sa legen at jeg måtte skynde meg å få barn fordi jeg var så gammel.
Jævlig frekt sagt. Det hadde hun ingenting med å legge seg oppi, og 24 år er ikke gammelt, ikke det at det spiller noen rolle heller hvor gammel jeg var. Frekt. Byttet lege med en gang

 

[Mammatilsnarttre]

Uff ja... Er ikke alle som skulle vært lege...

I 2008 dro jeg til legen fordi jeg var dårlig og kastet opp hver gang jeg gjorde noen form for fysiskaktivitet. Han sa det var influensa og ba meg ta det med ro en uke. Etter en uke var det verre, så jeg dro tilbake. Uken etter der og. Han fant ikke ut hva det var, men var sikkert bare at infulensaen hang igjen litt så var ikke noe farlig. Fortsatte å være fysisk aktiv, selvom jeg kastet opp i ettertid og følte meg dårlig. Hadde det ikke vært for at mannen min plutselig fikk samme symptomer og dro til sin lege så kunne jeg vært dø i dag. Der fant de ut med en gang at det var kyssesyken og at vi måtte ta det HELT med ro i min 6MND, om man er fysiskaktiv med denne sykdommen kan nemlig milten sprekke og da kan du dø...

Har aldri kommet meg etter sykdommen da den førte med seg ME - men hvem vet, kanskje jeg hadde vært bra i dag om de hadde funnet ut hva som var galt med meg og jeg hadde tatt det med ro.

 

[Clarins88]

Når eg hadde min første MA sa gynekologen bryskt : hvorfor gråter du? Du har jo barn! Jeg har ingen!

Som om da va min feil at han va gammal og barnlaus!

 

[FruMø]

Jeg hadde en relativt dårlig opplevelse i uke 27 sist svangerskap.

Det begynte med ryggsmerter en lørdag formiddag og det forverret seg og varte hele lørdag og søndag. Det fortsatte på mandag og utover dagen fikk jeg også feber. På kvelden lå jeg til slutt bare på sofaen og gråt. jeg hadde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. mannen min ringte legevakten og vi dro ned. Jeg kom til en lege jeg har hørt lite godt om, men forklarte at jeg i det minste trengte noe smertestillende slik at jeg kunne slappe av. Jeg hadde hatt en lignende episode noen uker tildligere (midlere og uten feber) men da fant de ikke noe galtog det gikk over.

Legen kjente litt på magen min, Hørte etter hjertelyd. (telte ikke slag) og konstanterte at jeg hadde feber pga. influensa og vond rygg pga. bekkenløsning. Jeg fikk Penicillin og beskjed om å dra hjem og slappe av... Jeg prøvde noe fortvilet og poengtere at penicillin ikke hjalp på smertene, men han ville ikke høre.

Litt sjokkerte forlot vi legevakten og mannen min tok opp mobilen og ringte fødeavdelingen på sykehuset i stede. De syntes det hele hørtes merkelig ut og når de spurte etter feber, blodtykk og urin kunne vi bare si at han ikke hadde målt noen av delene. De virket helt forundret og ba oss komme inn. Heldigvis!

Jeg hadde ikke vært bekymret for lillegutt i magen for jeg hadde kjent bevegelse hele dagen.Nå har jeg lært at det ikke alltid er nok. Når de koblet meg til ctg målingen hadde lillegutt over 200 i puls! Tydelig stresset av mine smerter. Det ble oppdaget nyrebekkenbetennelse med veskeansamling i høyre nyre. Jeg måtte legge inn dren og kroppen var i ferd med å sette i gang fødselen selv. pga. den store infeksjonen i kroppen min turte de heller ikke gi lungemodningssprøyte, så en stund så det ganske mørkt ut.

Jeg lå i sengen med frostrier og skalv på grunn av smertene. Til slutt fikk jeg smertestillende intravenøst og det gav effekt på både smertene og lillegutt sin puls etter kort tid. Endelig. Kroppen roet seg og ting gikk bedre. Etter en uke på sykehus og enda flere med innlagt dren ble jeg til slutt frisk og uten varige men.

men den legen har jeg lite til overs for!! Heldigvis har han sluttet, men han har begynt i en ny kommune dessverre. Håper ingen trenger å oppleve det samme.

 

[Bergenser.89]

Jeg har ingen opplevelser på langt nær så ille som de dere beskriver, men jeg er ikke verdens største fan av mitt nåværende legekontor.
Jeg ble syk med influensa i høst, og den tredje dagen med sykdom ringte jeg til legen for å få sykemelding ut uken. Da presterer hun som tok telefonen å si at de ikke hadde ledig time før mandag, men jeg kunne ringe til Volvat
Uansett endte det med at jeg fikk tilsendt en sykemelding i posten...

Skulle gjerne byttet legekontor, men det er ingen ledige i området, og jeg trenger noe som ligger nære hjemmet.

 

[Mrs Sookie]

En av legene der jeg bodde før var ganske hardhendt under en gu. Jeg hadde voldsomme magesmerter og måtte derfor til lege. Han undersøkte meg, konstanterte forstoppelse og jeg ble beordret ut å gå. To uker etterpå ble jeg lagt inn akutt pga smerter igjen. Viste seg jeg hadde en cyste på størrelse med en tennisball på den ene eggstokken, denne vrei seg, derav smertene. Cysten måtte fjernes kirurgisk. Fastlegen er i utgangspunktet ganske flink, men den dagen må ha vært en dårlig dag.

Fastlegen jeg har nå er helt super på legelisten får han stort sett veldig bra score ser jeg. En som var sur fordi han ikke fikk sykemelding. Jeg har alltid fått det når jeg trenger det. Mistenker derfor det er noe annet som ligger bak der. Nå er jeg sykmeldt pga kvalme. Jeg spydde hele forrige svangerskap og da var det jordmor som tilslutt sa: nå har du holdt på nok, nå er det greit å gå fra 50 til 100 %. Denne gangen har jeg ei lita ei fra før og både jeg og legen er enige om at denne gangen skal jeg ikke tyne meg sånn. Selv er jeg av den typen som knapt tørr å gå på butikken om jeg er sykemeldt. Er jeg frisk nok til det burde jeg jo vært på jobb, eller? Sukke

 

[Miss K]

Herlighet! Att det er mulig med så mye frekke leger! Har heldigvis ikke vart med om noe lignende. Håper dere ikke møter på noen av de legene igjen!

 

[Vaniljerose <3]

Det er enkelt som ikke burde jobbet med folk. Er litt synd at man ikke skal kunne føle seg trygg. Men bra det gikk bra med dere til slutt <3

 

[Rosetaske]

Uff

 

[Håp!]

For noen historier! Jeg har mange jeg også i forbindelse med en bror som har vært på akutten et utall ganger, mens jeg har måtte fulgt han. Mange leger som ikke har tatt affære, men sendt hjem en suicidal gutt som har trengt hjelp etter at alt det fysiske (lapping og sying) er gjort.

En episode som har brent seg fast er en gang han tok masse piller og drakk alkohol og ble både langt vekke pluss voldelig. Jeg var vel rundt 18, og jeg og kjæresten kjørte han til legevakten. Der slo han meg flere ganger og var rasende. Legen lot det være opp til oss å roe han ned, og holdt seg heller i bakgrunnen og spurte spørsmål som "Har dere vært på fest?" ("Eh, nei, han er som sagt suicidal og om du ikke merket det så kom vi kjørende")... Jeg grein jo en hel del, for det var jo utrolig skummelt det som skjedde, og vi følte ikke det var noen som tok kontroll over situasjonen. Ambulansen kom og skulle kjøre han til nærmeste sykehus, og vi bare ignorerte den tiltaksløse legen mens vi ordnet med kjøring den vel 2 timer lange turen. Rett før jeg skulle til å kjøre følgebil kommer legen bort til meg med en regning. Jeg husker jeg syntes det var så utrolig frekt! Hva i alle dager skulle jeg betale for? Nei, han der altså. Feig og ufølsom ovenfor usikre og redde ungdommer som er i en situasjon de aller helst ikke skulle vært i.