Jeg har fortalt det til samboeren min, foreldrene våre og søsken på begge sider. Pluss at jeg har sagt det til kusina mi, en nære kollega og sjefen - mtp planlegging av neste skoleår.
Skal på partytur til utlandet i dag, da en kollega fyller rundt år, og jeg er ikke kjent for å spytte i glasset akkurat, så tipper det blir ekstremt vanskelig å skjule
Men skal gjøre et fattig forsøk! Uansett ikke verdens undergang om folk får vite det!
Har fått enorm støtte fra dem jeg har fortalt det til - de fleste har begynt å gråte, da de kjenner godt til hvor nede jeg var månende etter jeg mistet så seint og hvor ønsket det barnet var. Det er fint å merke kjærligheten og gleden andre føler på vår vegne