Jeg klarer bare ikke å holde kjeften min igjen, jeg. Hadde lovet meg selv at jeg ikke skulle fortelle det til noen, men sålangt vet barnefar det (SELVFØLGE), mamma, pappa, søsteren min, broren min, 2 av søskenbarnene mine, ektemannen til søskenbarnet mitt, 5 veninner og en kompis om det. Prøver å unngå å fortelle det til besteforeldre og slikt enda, da jeg har planer om å gi dem nyheten med UL-bilde til jul. Samboer/barnefar har ikke fortalt det til noen sålangt, for han er så redd for at det skal gå gale veien, som sist.
Og dette er høyrisikosvangerskap, så jeg burde jo egentlig ha klappet igjen, men det er sååå mye bedre med støtte rundt seg hvis det faktisk skal gå galt, tenker jeg.