Har de eit godt forhold til foreldra dykkar?

Mamma døde for 10 år siden, men jeg hadde utrolig fint forhold til henne. Det samme gjelder pappa Han gleder seg sykt til å bli bestefar Mannen har også kjempefint forhold til sine foreldre. Jeg også De gleder seg utrolig mye de også

 

Har et veldig godt forhold med mamma. Det bedra seg stort etter jeg ble gravid med førstemann (det var min skyld at det ikke var så bra før det).
Hun får abstinenser hvis hun ikke ser barna minst én gang i uka Stiller opp som bare det.

Pappa hadde jeg et komplisert forhold med. Det var mest hans skyld.
Og siden han døde for straks ett år siden, så er det for sent å få gjort noe med det..
Men jeg var, helt fra jeg ble født og til han døde, godjenta hans. Fikk høre flere ganger (dessverre egentlig, for foreldre bør ikke si/tenke slik mener jeg) at jeg var favorittbarnet hans (noe de 4 søsknene mine merket selv at han mente..).

 

Min mor/stefar er veldig interesserte, men bor mange timer og en flyreise unna. De er innom flere ganger i året, og er de som passer hvis vi skal reise bort uten barn.
Svigers bor også en flyreise unna, og er også interesserte, men kan ikke være barnevakter over lengre tid enn noen timer pga dårlig helse. Kan passe han på snart 6, men ikke babyen som kommer. Svigermor er utrolig flink og engasjert med barn selv om helsa er elendig.

 

Jeg har ikke noe kontakt med mine foreldre. Men jeg håper virkelig at våre fremtidige barn vil ha et sterkt og godt forhold til farmor

 

Jeg tror jeg har (og har hatt) et så godt forhold jeg kan med foreldrene mine.
Det vil ikke si at det er og var supert, men vi er forskjellige.
Pappa og jeg hadde et sånt forhold at vi snakket om de dype, viktige tingene, men ikke var så tett ellers.
Mamma og jeg fikk et bedre forhold etter at vi mistet første babyen, da kunne vi plutselig snakke sammen..

 

Pappa døde for over 16 år siden, så jeg har bare mamma. She's my person!

 

Jeg har et kjempegodt forhold til Mine foreldre, de er noen jeg virkelig vet er der for oss 100%.
De er utrolig opptatt av barna å ønsker og være med de så ofte de kan.

 

Svigers er døde.

Jeg har best forhold med min mor (foreldrene mine er ennå gift), faren min så som så. De snakket varmt om hvor mye de gledet seg til å bli besteforeldre og til å kunne tilbringe mye tid med dem men nå har de 3 (mine barn), og de er for det meste opptatt av seg og sitt. De stiller opp som barnevakt om vi virkelig trenger det og inviterer oss på middag en sjelden gang, kommer i bursdager men for det meste så er det vi som må ta iniativet for besøk. De er aldri på besøk her utenom bursdager og om vi en sjelden gang spørr om barnevakt (type 1-2 ganger i året om vi er heldige). Faren min er en superstresset fyr som alltid har det travelt og sjelden har tid til å møtes uten å haste videre. Moren min bryr seg mer og tar seg bedre tid og vi kan prate i timesvis hadde det ikke vært for at faren min alltid har det travelt, så han må alltid forte seg hjem, jager oss hjem osv

 

Jeg har et veldig godt forhold til mine foreldre, og de har det til sitt barnebarn også.

 

Jeg har veldig godt forhold til mamma, vi hadde noen perioder der vi snakket lite sammen, men det er sjeldent, prater flere ganger i uka, om alt og ingenting

 

Veldig godt forhold til min mor, som elsker å være med barnebarna sine.
Min far har jeg ikke hatt kontakt med på mange år. Han døde i fjor.

 

Ehm, nope.. overhodet ikke, dessverre.

 

Har et relativt godt forhold til både mamma og pappa, og de er veldig glad i barnebarna sine

 

Foreldrene til min samboer er død, og keg har ingen kontakt med min mor. Biologisk far er så som så, men har en bonus «far og mor» som elsker bebis over alt. Ser han minst en gang k uken

 

Har et veldig godt forhold til både mamma og pappa, vi bor fem min unna hverandre, og ser hverandre ofte.. De har også veldig godt forhold til barnebarna, og stiller mye opp kl hverdagen og finner på mye kjekt med dem. Svigerforeldre døde dessverre før jeg traff min mann, så de fikk jeg aldri møtt.