• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Har bursdag i dag jeg...

marlang83

marlang83

Betatt av forumet
...og er bare lei meg...

Har vært lei meg hele påska... Føler ikke jeg kan gjøre noen ting om dagen. Har vært så dårlig de 22 ukene her! Spydde de første 4 mndene, og når det gav seg så fikk jeg migrene. Orker ikke se på tv, eller være noe særlig på pc'n. Sitter stort sett bare inne og glor i veggen, og da begynner tankene å surre. Det har vel i bunn og grunn gjort sånn at jeg har begynt å bli deprimert, og ikke nok med det men de 3 siste dagene har jeg fått noen slags angst lignende symptomer. Har klump i brystet, og hyperventilerer og skjelver!!! ÆSJ! Gruer meg for fødselen!! Hva hvis jeg ikke takler det??? Hva hvis det gjør sååå vondt at jeg ikke mestrer det??

Jeg har jo sååååååå lyst på den babyn her! Men, finner liksom ikke helt gleden rundt det. Til nå har svangerskapet egentlig bare vært dritt. Er det hormonene som skaper alle de merkelige tankene her? Jeg har sitti å grini hele påska, syns jo såååååååå synd på meg selv, og ser ikke noe lyspunkt. Hehe, må nesten le litt av det også!

Så sitter jeg her da, på min 27 års dag! Det regner ute, har vondt i hue og tankene flyter rundt på all verdens negative ting. Hurra for meg!!!!
 
Uff da, det hørtes ikke noe greit ut.
Vel: Først... Gratulerer med dagen!
OG ikke minst en stor trøsteklem til deg!
Håper det ordner seg med angsten! Prøv å ikke tenke så mye på det nå (lett å dumt å si, når en nå engang har det sånn, men allikevel.... avleding er tingen...) når det nærmer seg, så blir du kanskje bare glad til å få den ut... Kanskje du har noen du kan snakke med om angsten din. Gjorde det jeg, fordi jeg hadde bygget opp helt vanvittige forestillinger om fødselen og malte alt i heltsvarte farger, og så fikk jeg snakket med en som står meg veldig nær ogsom jeg stoler på og hun kunne likesom avkrefte en del av den angsten jeg hadde bygget opp. Vet ikke om det er noe til hjelp, sikkert ikke, men prøv å gjøre litt ting som du ikke ellers gjør, ta kontakt med venner du kanskje ikke har sett på en stund og prøv å snakke med en som du stoler på og har barn fra før...

Var dårlig og spydde hver dag mangen ganger de første 16 ukene. Nå går det mye bedre og jeg nyter livet mye mer. Men likevel får jeg en del vondter her og der som ikke er noe greit. Det er bare en tung tid å komme seg igjennom. Vet ikke så mye mer å si annet enn Lykke til med å komme deg igjennom dette!!! [:)] Det blir nok bra når du holder din lille baby i armene...
 
Gratulerer med dagen Marlang83

Nå har du jo fått noen gode råd fra de andre to her, som er kjempe fine!

Trist at du føler deg sånn på bursdagen din! Jeg har selv hatt periode hvor jeg har vært deprimert, det kom nok av at jeg ikke gjorde så mye jeg heller, enda jeg da var i fysisk form og kunne gå ut, men sånn er det vell i livet, up and downs.
Det kan jo være fint å skrive litt da, hva med dagbok?
men husk å skrive positive ting også!!! Det er kjempe viktig!
Gikk i den fella den perioden, tenkte at det å skrive kanskje ville hjelpe, skrev bare om alt det triste og sank lenger og lenger ned...... så husk det Positivet! [;)]

En goood Klem fra meg! [:)]
 
Gratulerer så mye med dagen

Ikke no morro når man skal ha det kjipt[:(]
Ser du har fått mange gode råd fra de andre jentene her, så vil signere dem.
Og gi deg en stor bursdagsklem
 
[:(] Uff da, så leit at du har det sånn på bursdagen din [:(]
 
Men gratulerer med dagen, håper dagen i morgen blir litt bedre, stor klem.
 
Hurra for deg som har bursdag[:D] Gratulerer! Jeg håper du får det bedre! Stor klem
 
ORIGINAL: angelou

[:(] Uff da, så leit at du har det sånn på bursdagen din [:(]

Men gratulerer med dagen, håper dagen i morgen blir litt bedre, stor klem.
 
Hei du og ikke minst gratulere med dagen

Jeg kan så indelig forstå at du sliter etter så lang tid med å ha vært dårlig i svangerskapet, at du utvikler depressive tendenser og får angstlingnende reaksjoner, er ganske så naturlig etter å ha levd isolert lenge, enten det er selvalgt eller påtvunget deg.
Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din så snart så mulig så du slipper at det utvikler seg videre, ellers vil jeg råde deg til å tvinge deg selv til å gå ut minst 5 minutter vær dag, om det bare er å gå rundt huset der du bor så er det en kjempe begynelse. Prøv å hilse på folk du møter på din vei og kansje til og med slå av en prat.....
Ønsker deg lykke til av hele mitt hjerte, og håper du kommer deg ut av dette og ikke minst søker hjelp, dette kommer til å gå kjempe fint skal du se [:)]
 
Tusen takk jenter, for mange fine råd! Hjelper med noen positive mennesker sånn som dere!
 
Skal til legen i dag, så får høre med henne hva jeg burde gjøre videre!
 
Skulle vi gjort uten babyverden.....
 
:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp